Søndag avvikles andre runde i det franske presidentvalget. Meningsmålinger rett før påske viste at den sittende presidenten, liberalistiske og EU-vennlige Emmanuel Macron, hadde en oppslutning på 54 prosent, mens høyrepopulisten Marine Le Pen og Nasjonal samling måtte nøye seg med 46 prosent. Men målingene viste også at Macron hadde mistet noe støtte siden den forrige målingen, mens Le Pen gikk fram. Hun er dermed nærmere å vinne makten enn noen gang tidligere, men må vise sterke spurtegenskaper.

Les også: Russisk milliardær hardt ut mot Russlands krigføring

Macron har vært president i Frankrike siden mai 2017 og merker slitasjen. Le Pen håper å mobilisere misfornøyde velgere – og kanskje får hun også hjelp av et høyt antall hjemmesittere.

Nyhetsbyrået AFP har tatt et tilbakeblikk på det franske høyrepopulistiske partiet Nasjonal front som ble grunnlagt av Marine Le Pens far, Jean-Marie i 1972.

Jean-Marie Le Pen er en tidligere fallskjermjeger som tjenestegjorde i Indokina og Algerie. Han ble Frankrikes yngste parlamentsmedlem noensinne da han ble valgt inn i parlamentet i 1956.

Jean-Marie Le Pen og andre høyreekstreme skikkelser i Nasjonal front spilte blant annet på nostalgien over Frankrikes fortid som kolonimakt. Partiet markerte seg som sterkt innvandrerfiendtlig, og Le Pen selv stilte seg åpent tvilende til antallet utryddede jøder under andre verdenskrig.

I 1974 forsøkte Le Pen seg for første gang som presidentkandidat, men fikk bare 0,74 prosent av stemmene.

Les også: Bak lukkede dører: Historier fra sexarbeidere i Amsterdam

Markerte seg

Først i 1983 klarte partiet å markere seg for alvor. Ved hjelp av en valgkamp der innvandrere fikk skylden for arbeidsledigheten, bidro Nasjonal front til at Høyrepartiet vant kommunevalget i byen Dreux.

Ett år senere – i 1984 – ble Le Pen valgt inn i EU-parlamentet.

I løpet av det påfølgende tiåret økte oppslutningen om Le Pen, til tross for at han flere ganger ble dømt for sine antisemittiske holdninger.

Han vakte senere stor oppmerksomhet da han beskrev nazistenes okkupasjon av Frankrike som «ikke spesielt umenneskelig».

I 1986 gjorde Nasjonal front et brakvalg og fikk 35 plasser i nasjonalforsamlingen.

I 1995 fikk partiet makten i tre byer i det sørøstlige Frankrike, deriblant byen Toulon.

Valgsjokket i 2002

Le Pen sørget for et valgsjokk i presidentvalget i 2002, da han danket ut sosialistenes presidentkandidat Lionel Jospin i første runde og sikret seg den ettertraktede andreplassen i andre runde mot Jacques Chirac. Første runde var preget av rekordlav valgdeltakelse. Velgerne på sentrum-høyresiden mobiliserte til andre runde og sørget for at Chirac vant, men Le Pen kunne likevel notere seg over fire millioner stemmer.

I 2011 overlot Le Pen tøylene til sin yngste datter, Marin. Hun gikk løs på oppgaven med å bli kvitt Nasjonal fronts stempel som et rasistisk parti, en prosess som endte med at hun oppsiktsvekkende ekskluderte sin egen far fra partiet – på grunn av hans antisemittiske holdinger.

I 2012 havnet hun på tredjeplass i presidentvalget bak sosialistpartiets François Hollande og konservative Nicolas Sarkozy – etter at partiet fikk 17,9 prosent av stemmene i første runde, noe som var et historisk godt resultat for partiet.

Debattkatastrofen

Med USAs tidligere president Donald Trump i Det hvite hus og et Storbritannia som stemte for å forlate EU, lå det an til at Le Pen virkelig skulle kapre velgere under presidentvalget i 2017. Hun kom da også til andre runde og stilte mot den mer ukjente Macron, men snublet stygt på oppløpet. I TV-duellene med Macron framsto hun som uklar og famlende, og hun tapte valget med en oppslutning på 34 prosent mot Macrons 66 prosent.

Etter nederlaget så Le Pen igjen behovet for å modernisere partiet, og hun foreslo blant annet å endre navnet på Nasjonal front til Nasjonal samling.

I 2021 lanserte Marine Le Pen sitt kandidatur til presidentvalget – for tredje gang. Hun lovte å rydde opp i de delene av Frankrike som var blitt «talibanisert, og gjøre gatene trygge for kvinner». Men hun rettet etter hvert oppmerksomheten mot de økte levekostnadene og lovte å gjøre noe med prisnivået – etter at dette ble et viktigere tema for velgerne.

Hun fikk en farlig konkurrent i den ekstreme høyrepolitikeren Eric Zemmour, som lenge så ut til å koste henne verdifulle stemmer. Men det viste seg at han ble for ekstrem for velgerne med sitt sterke anti-islamistiske og innvandringsfiendtlige budskap.

Zemmour fikk dermed Le Pen til å framstå som en mer moderat politiker som det var mer sosialt akseptabelt å stemme på.

Selv om Macron leder på meningsmålingene, mener valgeksperter at utfallet ikke er gitt. Marine Le Pen kan komme sterkt på slutten – og kanskje endelig få oppfylt sine politiske ambisjoner.

(©NTB)