Guineanske helsemyndigheter har meldt om 122 antatt smittede pasienter og 80 dødsfall i forbindelse med Ebola-utbruddet i Guinea. Tidligere har Ebola-utbrudd funnet sted i små, avsidesliggende landsbyer.
Nå er det imidlertid påvist tilfeller av den svært dødelige sykdommen i hovedstaden Conakry. Nettavisen har snakket med to norske eksperter på Ebola.
- Er det mulig at en Ebola-smittet pasient setter seg på et fly og tar med seg viruset til Vesten?
- I teorien, ja. Nå er dette snakk om et svært fattig land, så det er vanligvis ikke så mange folk fra avsidesliggende landsbyer i Guinea som reiser med fly til Vesten. Og du må ha vært tett på de syke for å bli smittet. Det gjelder som oftest nær familie eller helsepersonell. Smitte kan også forekomme i forbindelse med begravelsesritualer, hvor man kan komme i kontakt med kroppsvæske under stelling og vasking av likene, sier overlege ved Folkehelseinstituttet, Jørgen Vildershøj Bjørnholt, til Nettavisen.
- Det det kan ta en god stund fra man er smittet til man blir syk. Inkubasjonstiden for de ulike variantene av Ebola-viruset er fra to dager til tre uker, sier Bjørnholt.
- Usannsynlig
- Så Ebola-viruset kan spre seg til den vestlige verden, Bjørnholt?
- Det er usannsynlig, men du kan i verste fall risikere at en person som er smittet, setter seg på et fly og kommer til et vestlig land og blir syk. Men da må personen først ha vært i kontakt med syke mennesker og blitt smittet, sier han.
- Hvorfor er utbrudd av Ebola-viruset begrenset til afrikanske land som Kongo og Guinea?
- De andre hemoragiske sykdommene finnes andre steder. Man vet ikke helt sikkert, men det har vært spekulert på at verten for Ebola-viruset kan være flaggermus, og de lever i skogs- og naturområder som finnes i den delen av verden, svarer Bjørnholt.
Hemoragiske febre er en samlebetegnelse på ulike virusinfeksjoner karakterisert ved kraftige blødninger og høy dødelighet.
Dødelighet på 90 prosent
Det antas at varianten som er påvist i Guinea, er den såkalte Zaire-stammen av Ebola-viruset, som har en dødelighet på 90 prosent. Bjørnholt sier smitten skjer via direkte kontakt med kroppsvæske, blod eller sekreter. Det finnes verken vaksiner eller antibiotika som virker mot Ebola-viruset. Dermed kan en bare behandle symptomene.
Fakta om Ebola
Arne Broch Brantsæter er overlege ved Avdeling for infeksjonssykdommer og Avdeling for Akuttmedisin ved Oslo Universitetssykehus.
- Kan du si litt om sykdomsforløpet, Brantsæter?
- Tiden fra man blir smittet til man blir syk, varierer fra noen dager til tre uker. I tidlig fase er ingen av symptomene typisk for Ebola-sykdom, og andre infeksjonssykdommer vil være vel så sannsynlig. I Norge vil vi isolere mulige pasienter på sykehus og utelukke andre infeksjonssykdommer først, sier Brantsæter til Nettavisen.
- Dramatisk å hoste opp blod
- Tidlige symptomer er feber, hodepine, muskelsmerter, såre øyne og sår hals. Dette er veldig ukarakteristiske symptomer som kan skyldes mange infeksjonssykdommer. Etter hvert blir situasjonen mer alvorlig, og pasienten får magesmerter, kvalme oppkast og diaré. Det kan oppstå utslett før pasienten går inn i den senere fasen som involverer organsvikt, indre og ytre blødninger, sier Brantsæter.
- Dette kan være smertefullt. Det er dramatisk når man hoster opp blod og blør fra kroppsåpningene, sier han.
Les Nettavisens intervju med norske SisselOvervoll, som befinner seg på en isolasjonsklinikk i Guinea.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
- Liten risiko for smitte
- Ebola-virus forekommer helst i avsidesliggende landsbyer i afrikanske land som Guinea, Uganda og Kongo. Kan du si noe om spredningsfaren, Brantsæter?
- For vanlig reisende, la oss si norske turister, er risikoen for smitte veldig liten i disse landene, med mindre man oppsøker sykehus eller andre steder der man har den type pasienter.
- Dette er ikke en veldig smittsom sykdom, selv om man får inntrykk av det motsatte noen ganger. Når disse landene først blir oppmerksomme på sykdommen, så isoleres smittede pasienter og det iverksettes smittevernstiltak på sykehus og i befolkningen for øvrig. Da pleier situasjonen å komme under kontroll i løpet av noen uker, sier Brantsæter.
- Her i Norge har vi aldri hatt importerte tilfeller av denne sykdommen, men vi har hatt mistanke om tilfeller av blødningsfeber (fellesbetegnelse, viral hemoragisk feber). Det er meg bekjent aldri blitt importert Ebola-sykdom til Europa, men andre tilfeller av blødningsfeber har det vært noen tilfeller av, sier Brantsæter .
Roser Leger Uten Grenser
Bjørnholt sier smitteoppsporing er en svært viktig del av arbeidet med å begrense spredningen. Han roser både Leger Uten Grenser og Verdens helseorganisasjon (WHO) for innsatsen de legger ned i forbindelse med det siste utbruddet.
- De har gjort en veldig viktig jobb. Leger Uten Grenser var veldig tidlig inne. Jo tidligere man kommer inn med tiltak, jo færre blir syke.