RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
DNA. Politiet avgjør hvilke saker Folkehelseinstituttet skal prioritere som hastesaker.
DNA. Politiet avgjør hvilke saker Folkehelseinstituttet skal prioritere som hastesaker. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

Kan gi DNA-svar på tre timer

Sist oppdatert:
Folkehelseinstituttet har kuttet kraftig ned på saksbehandlingstiden i DNA-saker. Politiet kan i akutte saker få svar samme dag.

DNA-reformen i 2008 medførte en kraftig økning i saksmengden for Folkehelseinstituttet (FHI), noe som resulterte i lang saksbehandlingstid. En lavere terskel for å registrere DNA-profiler til bruk under etterforskning, førte til at antallet saker økte fra rundt 6000 i 2008 til 11.000 i 2009. Nå har dette stabilisert seg, på vel 7000 saker og 31.000 sporprøver i året.

Hovedårsaken til at saksbehandlingstiden økte så mye, var at laboratoriekapasiteten ikke var tilpasset den økte saksmengden.

- Dessuten tar det tid å rekruttere medarbeidere i de spesialiserte metodene som vi bruker. I tillegg har vi jobbet med intern logistikk og fordeling av oppgavene. Det har gitt resultater som vi ser holder seg over tid, forteller divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen i divisjon for rettsmedisinske fag ved Folkehelseinstituttet til Nettavisen.

Les også: Politiet vil ta DNA-prøve av alle på asylmottaket etter drap

Bruker 12 dager per sak

I 2010 var saksbehandlingstiden for ferdigstilling av undersøkelsen  og sakkyndigrapporten på over 100 dager.

Tallene fra tredje kvartal i 2014 viser at mediantid for sakkyndigrapporter ved DNA-analyser er 12 kalenderdager for mengdekriminalitet, og 21 kalenderdager for alvorlig kriminalitet.

- Vi bruker mediantid og ikke gjennomsnittstid, da vi mener det gir et riktigere bilde av forventet svartid, sier Bjørn Magne Eggen.

DNA-svar på tre timer

GOD KAPASITET. Divisjonsdirektør for rettsmedisinske fag, Bjørn Magne Eggen Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttet har fått kritikk for lang saksbehandlingstid. Politijurister har fortalt at straffesaker har blitt henlagt på grunn av lang ventetid for å få svar på DNA-prøver.

- Vi har ikke fått bekreftelse å slike saker, selv om vi har bedt om det. Samarbeidet med politiet er helt avgjørende for et godt resultat. Det er politiet som avgjør hvilke saker som skal prioriteres.Konkret saksinformasjon er avgjørende for å foreta gode og relevante undersøkelser ved oppstart, sier han.

Han forteller at i enkelte saker kan politiet få svar i løpet av tre til fire timer.

- For eksempel i saker hvor det finnes biologisk materiale fra en antatt gjerningsmann på et drapsoffer. Da kan vi identifisere materialet og finne en DNA-profil i l løpet av få timer. Og metodene blir stadig bedre. Er det saker hvor politiet har en tidsfrist, som for eksempel at en varetektstid utløper, er det viktig at vi får vite om det, sier Eggen.

Les også: Flere års jakt på serieovergriper. 8 år gammel jente siste offer

Har ikke tilgang til DNA-registeret

Arbeidet på Folkehelseinstituttet er noe langt annet enn det du har sett på en rekke amerikanske TV-serier. Og når det skal søkes etter en mulig match på et DNA-funn, er det ikke FHI som gjør dette søket.

- Det går definitivt ikke så raskt som en ser på TV, og slett ikke alle prøver som gir opphav til en DNA-profil. Det er heller ikke nødvendigvis sånn at en sigarettstump på et åsted har noen med kriminalsaken å gjøre. Dersom vi finner en DNA-profil er det Kripos som søker i sine databaser etter et treff på en person som allerede er registrert i DNA-registeret. Datasystemet vårt er laget slik at vi ikke kan søke i DNA-profiler som er lagret.

Saken fortsetter under bildet.

SKAL SLETTES. Har du avgitt en DNA-prøve i forbindelse med en straffesak skal profilen slettes om du ikke dømmes for en forbrytelse.

- Har kapasitet til alle sakene

Justisminister Anders Anundsen (Frp) har åpnet opp for at private aktører skal kunne håndtere analyse av DNA-materiale i kriminalsaker på grunn av den til tider lange ventetiden på analyser. I forslaget til statsbudsjett har regjeringen sagt at de har ambisjoner om å trekke inn andre akkrediterte miljøer, men at det må en del IT-messige avklaringer på plass for å få til dette.

- Vi forholder oss til det som er en politisk beslutning. Men vi mener vi har kapasitet til å håndtere det som er av saker.  Dette antallet har ikke økt vesentlig de siste årene, sier divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen i divisjon for rettsmedisinske fag ved Folkehelseinstituttet.

Kan trolig starte massesletting i desember

Der biologiske spor påvises blir prøvematerialet analysert for å finne DNA-profiler. Disse beholdes som en del av saken, men for personer som ikke blir dømt, skal DNA-profilene slettes når saken er endelig avsluttet.

- Det har vært en diskusjon over lengre tid med Kripos på hvilken måte vi skal slette de 7000 DNA-profilene som vi fikk beskjed om i mars i år. For å få dette til, må det komme en utvikling i dataverktøyene som brukes både hos oss og i registeret ved Kripos. Testing av dette er i gang, og vi har bli lovet at det vil være klart til bruk i midten av desember. Da vil vi i løpet av kort tid slette de 7000 profilene. I mellomtiden må vi slette manuelt, noe som tar mellom 15 og 30 minutter for hver enkelt sletting, sier Eggen til Nettavisen.

- Hvorfor var ikke datasystemet på plass da dere skulle starte slettingen?

- Det har vært en enighet mellom oss og Kripos at det er ønskelig med en helautomatisk løsning, men kapasiteten for bistand fra IT-tjenesten i politiet har så langt vært begrensende. Derfor anskaffer vi nå en løsning som vi trenger for å slette disse profilene, sier Bjørn Magne Eggen.

Politiet: - Bra at FHI leverer bedre

FORTGANG. Sverre Bromader leder for Politijuristene mener straffesaksbehandlingen må gå raskere.

Fagforeningen til politiadvokatene i Norge, Politijuristene, gikk tidligere i år ut og kritiserte den lange saksbehandlingstiden hos Folkehelseinstituttet. Noen ganger fører det til at saker blir henlagt i stedet for at prøver blir sendt til DNA-analyse.

- Det er ikke tvil om at det har vært en markant bedring i saksbehandlingstiden, særlig i de prioriterte sakene. Vi mener at Folkehelseinstituttet, og eventuelt andre som skal analysere DNA, har kapasitet til å analysere dette så raskt som overhodet mulig. Det er veldig bra at FHI nå leverer bedre, og det håper vi de fortsetter med. Det arbeidet de gjør er veldig viktig for å kunne oppklare krim og for å finne de skyldige, men også avdekke de som er uskyldige, sier Sverre Bromander, leder for Politijuristene til Nettavisen.

Han mener at straffesaksbehandlingen her til lands har vært stemoderlig behandlet.

- Alt som kan bedre både kvalitet og effektiviteten innen strafferettspleien synes vi det er behov for. Vi men vi må være godt nok rustet og ha god nok kvalitet på DNA-analysene. Flere aktører kan absolutt være en god ting, spesielt for å få en såkalt «second opinion», sier han.

Politijuristene har ingen konkret grense for hvor mange dager de mener en sak bør ta.

- Etterforskning og rettergang tar for lang tid i dag, dette må gjøres mye raskere, sier Bromander.



Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere