Marius Paus

Kan gratis kollektivtransport danke ut bompenger?

Prøves ut i flere byer:

Illustrasjonsbilde.

Illustrasjonsbilde. Foto: Ole Berg-Rusten (NTB scanpix)

Bompenger og bomringer er forhatt og elsket. Norge er polarisert. Kompromisser virker umulig. Regjeringskrise virker mulig. Går det an å unngå bompenger?

Bompenger er blitt denne sommerens snakkis. Du vet det er noe som engasjerer når nordmenn foretrekker å snakke om det, i stedet for å snakke om været.

Bompenger og bomringer er forhatt og elsket. Norge er polarisert. Kompromisser virker umulig. Regjeringskrise virker mulig. Går det an å unngå bompenger? Bør vi unngå bompenger, eller bør vi har mer? Finnes det alternativer?

Bompenger er først og fremst politikk

Bompenger er ikke først og fremst veiutbygging, det er ikke finansiering av bypakker og kollektivtransport. Det er først og fremst politikk. Om hvordan veibyggingen skal finansieres. Om det er riktig å ta fra bilistene og gi til kollektivreisende. Om man i byene egentlig vil ha biler i det hele tatt.

Politikken skal vi ikke blande oss inn i på annen måte enn å bidra med faktaopplysninger som du kan bruke i diskusjoner over grillen i sommer.

Må vi ha bompenger?

Svaret på om vi må ha bompenger er et klart nei. Våre nordiske naboland har nesten ikke bompenger i det hele tatt. Noen få bommer er det i Sverige og Danmark. Finland har etter det jeg leser ingen. Det koster omtrent like mye å bygge veier i alle landene, Norge inkludert. Altså finnes det alternative muligheter. Om det likevel er lurt er det som kjent delte meninger om.

Statsbudsjett eller bom

Det er teknisk mulig å finansiere alle veiene 100 prosent over statsbudsjettet, i alle fall det norske. De fleste veiene finansieres slik, men ikke alle. At de som bruker veiene bør betale en del av kostnaden er et argument som brukes når en ny bom skal opp, men det kan man si for alle veier. Hvorfor denne forskjellen? Er det riktig å ha en forskjell?

Ifølge Vegdirektoratet kreves det inn drøye 10 milliarder kroner per år i bompenger. Vi har inntrykk av at det bompenge-trykket vi har hatt til nå har de fleste, om ikke akseptert, så i alle fall resignert på. Det er den store økningen i bomstasjoner og kroner som skaper reaksjoner. Vi ser en tydelig og ganske unorsk polarisering mellom tilhengere og motstandere.

Veiprising

Veiprising er det nye «buzz-ordet» noen håper skal gjøre bompenger mer spiselig.

Umiddelbart er det mer tiltalende i det at du slipper å punge ut med en 50-lapp fordi du passerte en ganske tilfeldig plassert bomstasjon, og i stedet betaler noen øre eller kroner ekstra per kilometer du kjører. Nedsiden er at «Storebror Staten» må spore deg hele tiden.

Mer rettferdig enn bompenger, sier tilhengerne. Unødvendig, kostbart og utilbørlig overvåking av individet, hevder motstanderne.

Årsavgiften

Den gamle årsavgiften vi var vant til å betale en gang i året for å få lov til å ha skilter på bilen er omdøpt og omformet til en løpende Trafikkforsikringsavgift.

Snaut 10 kroner dagen for de fleste. Det er altså en bruksavgift du betaler for å få lov til å bruke bilen på veien. Til sammen gir dette også om lag 10 milliarder kroner i året i Statskassen. Et alternativ til mange nye bomstasjoner kunne vært å øke denne med noen kroner per bil. Og for enda noen kroner dagen kunne du få lov til å kjøre i byen. Litt som piggdekkavgiften. Det ville i tillegg spart de cirka 20 prosent av inntektene som bompengeinnkrevingen koster. 20 prosent av 10 milliarder er tross alt to milliarder. Det er penger det også.

Drivstoffavgiften

Rundt 15 milliarder kroner betaler vi hvert år i en miljøavgift på bensin og diesel. Ingen protesterer særlig over det. Ingen er i mot «miljø». Det er sikkert mulig å hente et par milliarder der om man vil. Man oppnår mye av det samme som med bompenger eller veiprising med noen øre ekstra i drivstoffavgift, vil vi tro. Da betaler du automatisk også mer for å kjøre i byen enn på landeveien - fordi du bruker mer drivstoff per mil i byen.

Bilfri by

Skal byen være bilfri? Helt, eller bare for fossilbiler? Om ren luft er målet er kanskje elbiler greit? Eller er ønsket en by forbeholdt syklister, fotgjengere og kollektivreisende?

Hva med i så fall med gratis kollektivtransport? Alle byer som har gjennomført det - les her, her og her hvilke som har hatt suksess. Det har også det landet i Europa som har innført gratis offentlig transport.

Ingen er vel overrasket over at bilbruken har gått ned, kollektivreisingen opp og at brukerne er fornøyd. Men det er ingen ubetinget suksess, mener kritikerne. Mer overraskende er det kanskje at det ikke er økonomisk selvmord for de som har prøvd. Ikke politisk selvmord heller, men politisk mot, det krever det vil jeg tro.

Gratis kollektiv vs dyr bom

Å sette dyr bom opp mot gratis kollektivtransport er en drøy forenkling av saken, men det setter fokus på alternativer og kan kanskje bidra til at en situasjon som akkurat nå, unnskyld ordspillet, står bom fast, igjen får litt bevegelse.

Er det slik at gratis kollektivtransport kan danke ut dyre bompenger? Eller er det slik at dyre bompenger kan gi gratis kollektivtransport?

Hva du mener kan du fremføre over grillen i sommer, og igjen mene noe om til høsten. Da er det valg.

God sommer.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.