Tall fra FN og Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Norge kan betale for helse- og skoletjenester til 468 afghanske flyktninger i Pakistan for samme beløp som det koster å hente én flyktning til Norge i ett år.

Frp-leder Sylvi Listhaug, som mandag er gjesteredaktør i Nettavisen, trekker fram disse tallene etter at Flyktninghjelpen har varslet en mulig flyktningkrise som følge av Talibans maktovertagelse i Afghanistan.

I helga kom også nyheten om at både Hellas og Tyrkia frykter en flyktningebølge.

Les mer: Hellas forsterker grensene: – Vi kan ikke vente og være passive

- Det er hodeløst

I Norge har blant annet Rødt og SV tatt til orde for å hente flere afghanske flyktninger til Norge, samt hente tilbake tvangsreturnerte flyktninger.

– Når man ser at man kan hjelpe 468 mennesker i stedet for å hente én person til Norge, så er det egentlig ikke noe annet ord for det enn at det er hodeløst å kjempe for å åpne de norske grensene, sier Listhaug til Nettavisen.

– Vi kan hjelpe 2 millioner mennesker for prisen av 3000 kvoteflyktninger. Derfor gjelder det å holde hjertet varmt og hodet kaldt, påpeker hun.

Regjeringen tar nå imot 3000 kvoteflyktningene årlig, mens Frp mener antallet bør være lik null.

Les også: Kina har over 300 ganger så høye CO2-utslipp som Norge: Nå skal de slippe ut mye mer

Se Nettavisens utspørring av Listhaug:

Rettelse: I en tidligere utgave av saken stod det at man kan hjelpe 664 flyktninger i Pakistan for samme kostnad som én i Norge. Det riktige tallet er 468.

300.000 kroner per flyktning

Tall fra FNs høykommissær for flyktninger, viser at det allerede ved nyttår var rett i overkant av 1,4 millioner afghanske flyktninger i nabolandet Pakistan.

Det er uvisst hvor mange som vil krysse grensa som følge av sommerens uroligheter.

FN mener det kreves 1,08 millioner dollar - eller 970 millioner kroner - for å bosette de som i dag er i Pakistan, samt gi dem helsehjelp og utdanning, i ett år.

Les også: Taliban møter motstand i Panjshirdalen

Tall fra Brochmann II-utvalget i 2017 og SSB i 2013, anslår at en ordinært integrert flyktning i Norge har en livsløpskostnad over 64 år på om lag 20 millioner kroner.

Det vil si 311.000 kroner i året, eller det samme som helse- og skoletjenester til 468 afghanske flyktninger i Pakistan.

Les også: Fly fra Kabul med norske borgere landet på Gardermoen mandag morgen

– Vi må sette inn hjelp i nærområdene

Frp-leder Sylvi Listhaug mener Norge heller må hjelpe i nærområdene, og ikke hente flyktninger uten akutt behov for beskyttelse.

– Vi må sette inn støtet og hjelpe de mange i nærområdene, i stedet for at vi nå får en stor asylstrøm til Europa, som vi ser fører til store problemer for landene i Europa. Det røynet på i 2015, og det vil være dramatisk om det skjer igjen, mener hun.

– Det er to land som blinker seg ut hvor det vil komme en flyktningstrøm, dersom det går den veien - og mye peker på det. Det er Iran og Pakistan. Og da er det viktig at vi hjelper dem med å håndtere det, sier Listhaug, og legger til:

– I nærområdene kan vi hjelpe mange, i stedet for de få som har økonomi til å komme seg til Europa gjennom menneskesmuglere.

Listhaug vil ikke svare på hvorvidt det å komme fra Afghanistan nå er grunn nok i seg selv til å få innpass i Norge.

– Det er det utlendingsmyndighetene som må ta hånd om, sier hun.

Les også: Skyting ved flyplassen i Kabul

SV: – Drøyt

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) blir oppgitt over Listhaugs uttalelser.

– Det å dra opp dette som en valgkampsak er jo helt hårreisende, fordi dette er altså en katastrofe som skjer. Det å prøve å spille på det som et kort i valgkampen, må jeg si er ganske drøyt, sier hun til Nettavisen.

Hun påpeker at det som skjer i Afghanistan, er en stor humanitær katastrofe.

- Selvfølgelig skal vi hjelpe i nærområdene, det er jo ingen som er uenige i det. Men det er ikke alle som kan være trygge i nærområdene, for mange av nærområdene er steder hvor det er overbelastet med flyktninger fra før av, sier Andresen, og legger til:

- Det vi vet er at IS, Taliban og ekstreme grupper også er fullt til stede i disse landene, og kan være en stor trussel for enkeltmennesker der.

Les også: SV vil ha internasjonal avtale om oljekutt

- Man kan jo spare en del penger og hjelpe flere i nærområdene?

- Jo, men problemet her er at nærområdene er overbelastet og ikke kan gi beskyttelse til alle. Her sier man at nærområdene kan klare hva som helst, bare de får penger, men de kan jo ikke det - dette er jo fattige land, påpeker Andersen.

Vil ikke si antallet

Andersen mener Norge må ta imot de flyktningene som FNs flyktningkommissær ber om.

– Hvor mange flyktninger mener du vi bør ta imot?

– Det tallet vil jeg ikke diskutere. Vi må si ja til å ta imot de FN ber om, og det må da ikke være som fratrekk på den summen som er nå - for nå er det en ekstraordinær og veldig alvorlig situasjon, vektlegger Andersen.

– Hvorfor vil du ikke snakke om antall?

– For det gir ingen mening nå. Vi får høre hva FN sier det er behov for, sier hun.

– Listhaug og jeg ville nok reist

Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, sier til Nettavisen at han tror både han og Frp-lederen ville flyktet fra Afghanistan.

– Jeg tror både Listhaug og jeg ville tatt våre familier og reist til Norge dersom vi ikke hadde alternativer til å overleve. Jeg ser nå fram til å høre hvor stor Frps hjelpepakke vil bli på Stortinget for at vi dramatisk kan øke hjelpen. Hjelpearbeidet må ha minst én ny milliard for at vi skal klare å møte vår del av utfordringene i Afghanistan og nabolandene Pakistan og Iran, sier Egeland.

Listhaug mener det ikke gir mening å prioritere personer som har råd til å hyre inn menneskesmuglere for å komme seg til Europa, foran de som ikke har den luksusen.

– Men hvis du var i Afghanistan og hadde råd til å reise, hva ville du gjort?

– Nå bor jeg i Norge. Dersom det hadde blitt ufred her, hadde det vært naturlig å reise til Sverige eller Danmark, sier Listhaug om Egelands uttalelse.

Hun mener krisemidler til hjelpearbeid i nærområdene må omdisponeres i bistandsbudsjettet, som for 2020 var på 39,5 milliarder kroner.

– Det kommer an på oss

Egeland mener det er for tidlig å anslå hvor mange afghanere som vil havne på flukt som følge av uroen i Afghanistan.

– Det er umulig å vite hvor mange mennesker som vil gi opp å overleve i Afghanistan og som vil kaste seg ut på flukt. Det kommer an på utviklingen i landet, både av hensyn til sikkerhet, konflikt og økonomisk utvikling, sier han, og fortsetter:

– Og det kommer an på oss: Vil vi være villig og i stand til å drastisk øke hjelpen for å møte de økende behovene, eller vil det internasjonale samfunnet bare komme seg ut døren og la kvinner, barn og de mest sårbare bli igjen uten hjelp.

Les også: Flyktet fra etnisk rensning – nå er hun Norges fremste boligekspert

Det totale antallet fordrevne afghanere er nå over 3,5 millioner mennesker.

– Taliban har forsikret oss om at vi vil få bevegelsesfrihet, at vi ikke vil få noen sikkerhetsproblemer og at mannlige og kvinnelige ansatte kan utføre sitt livreddende arbeid. Vår landdirektør Astrid Sletten er tilbake på post og leder arbeidet fra Kabul. Vi vil gjøre vårt ytterste for å unngå at mennesker må flykte for å overleve, sier Egeland.

Les også: Rekordmange på flukt i eget land

- Kan stenge grensene

- Hva tenker du om Frps politikk om å fokusere hjelpen mot nærområdene?

- Både i Afghanistan og Iran hjelper vi over én million mennesker. Men alle land må ta imot flyktninger. Hvis budskapet blir at nabolandet er eneste stoppested, så vil disse landene stenge grensene. Norge må øke flyktningekvoten, ta imot flere asylsøkere og dramatisk øke hjelpen i nærområdene, slår Egeland fast.