Om nøyaktig to måneder avholdes presidentvalget i USA. Mange vil nok påstå at dette er det mest spennende amerikanske valget på lenge.

Den sittende republikanske presidenten Donald Trump har allerede begynt å så tvil om legitimiteten til det amerikanske valgsystemet. Han har gjentatte ganger uttalt at han ikke nødvendigvis vil anerkjenne valgresultatet.

Les også: Video vekker oppsikt: - Dette opptaket er en gave til Trump

Presidenten er spesielt skeptisk til stemmegivning via poststemmer - et tiltak som skal forhindre økt smittespredning ved at velgerne hoper seg opp på valglokalene 3. november.

Det har blitt spekulert på at forsinkelser i opptellingen og uenigheter rundt valgresultatet kan føre til at det ikke foreligger noe klart valgresultat før Trumps presidentperiode utløper i januar.

- En teoretisk mulighet

Dersom det skulle skje, blir det i teorien leder (speaker) i Representantenes hus som trer inn som fungerende president. I dag er det demokraten Nancy Pelosi som innehar denne stillingen, og mye ligger an til at Demokratene fortsatt har flertallet i Representantenes hus etter valget 3. november, som også er et kongressvalg.

USA-ekspert Hilmar Mjelde, som er seniorforsker ved NORCE forskningssenter, sier en ikke kan utelukket scenarioet.

- Det er en teoretisk mulighet, ja. Trumps første presidentperiode tar slutt klokken 12.00 20. januar 2021. Om Valgmannskollegiet da ikke har utpekt en vinner – enten Trump eller Biden - tar lederen for Representantens hus over inntil videre, sier Mjelde til Nettavisen.

- Beholder Demokratene flertallet i Representantens hus, som de nok gjør, blir det da trolig Pelosi i den rollen, sier Mjelde.

Et annet scenario kan være at Demokratene velger en annen speaker enn Pelosi etter valget – som i dette scenarioet da vil tre inn som midlertidig president, eller at Republikanerne vinner tilbake flertallet og overtar ledervervet i huset.

Det er Valgmannskollegiet som velger USAs president. Forsamlingen består av 538 valgmenn, og det kreves 270 valgmannsstemmer for at en presidentkandidat skal sikre seg seieren i presidentvalget.

- Det skjedde i 1876

- Hva må egentlig til for at valgresultatet skal kunne bli såpass forsinket, Mjelde?

- At det oppstår usikkerhet om hvem som vant visse delstater. Det skjedde i 1876 (valget mellom Hayes og Tilden red.anm.). Da var det uklart hvem som hadde vunnet Louisiana, Florida, og Sør-Carolina. I 2000 var det lenge uklart hvem som vant Florida, sier Mjelde og henviser til valget mellom Al Gore og George W. Bush.

Hayes kom seirende ut i 1876 – et av de mest omdiskuterte valgene i USAs valghistorie – mens Bush som kjent ble president etter Florida-kaoset.

- Om Valgmannskollegiet ikke klarer å utpeke en vinner, vil Representantens hus ta over og avgjøre. Hver delstat ville da stemme samlet, og den som sikrer seg et flertall på 26 delstatsstemmer blir president frem til 20. januar 2025, sier han.


Det har faktisk skjedd at valgmannskollegiet ikke maktet å utpeke en vinner, og at det ble opp til Representantenes hus å avgjøre vinneren av valget.

- Dette skjedde i 1800, ja, og 12. grunnlovstillegg i 1804 ble vedtatt for å ordne opp i dette, selv om dette heller ikke har vært en perfekt løsning, sier Mjelde.

Den gang var det Thomas Jefferson som til slutt endte opp med presidentembetet.

Motarbeider poststemmegivning

Denne uken gikk president Trump ut og oppfordret sine tilhengere til å begå lovbrudd ved å stemme dobbelt - først via poststemmegivning og deretter ved fysisk oppmøte ved valgurnene. Presidenten mente dette kunne være en bra måte å «teste ut» systemet som skal avsløre valgfusk ved poststemmegivning.

Les også: Trump ba støttespillere bryte loven og stemme dobbelt

- Vil Trumps oppfordring til å stemme dobbelt kunne bli en medvirkende årsak til en eventuell forsinkelse av valgresultatet, Mjelde?

- Den store utfordringen er at delstatsmyndighetene ikke er skodd for å håndtere dette i alle delstatene. Og Trump har aktivt motarbeidet avviklingen av poststemmingen – det motsatte av hva en kunne forvente av en president, sier han.

- Kan ha ledelsen på valgkvelden

Det foreligger ikke noe bevisgrunnlag for at poststemmegivning er sårbart og utsatt for valgfusk, men det kan imidlertid by på andre utfordringer.

- Trump vil godt mulig ta ledelsen på valgkvelden, fordi han oppfordrer folk til å stemme i valglokalene, men så tar Biden ham igjen når poststemmene kommer inn, fordi Demokratene ber folk stemme via posten. Vi kan ha en vinner/president på valgkvelden, og en annen vinner/ny president senere i uken. Vi så hvilket geiterodeo det ble i Florida i 2000, men landet er mye mer delt og mye mer sint nå, så dette scenarioet skremmer meg, sier Mjelde.

Les også: Advarer om misvisende Trump-seier på valgdagen

Nylig ble det laget en såkalt prediksjonsmodell som predikerer at Trump vil framstå som en soleklar vinner på selve valgdagen, mens det i realiteten viser seg å være Biden som vinner soleklart etter hvert som poststemmene telles opp.

President Trump ligger noen hestehoder bak Demokratenes presidentkandidat Joe Biden på de fleste meningsmålingene.