*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Kan vi stole på klimamodellene?

Oslo 2019830. Skoleelever har klimastreik foran Stortinget i Oslo fredag.

2019 var preget av flere klimademonstrasjoner. Her er flere klima- og miljøengasjerte norske skoleelever på plass foran Stortinget for å bli sett og hørt. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Klimadebatten får konsekvenser for oss alle. Barn kommer gråtende hjem fra skolen og er overbevist om at de ingen framtid har.

Av Arne Sølvberg, Trondheim

Kloden kommer til å koke før de blir voksne dersom vi ikke omvender oss til et bedre levesett umiddelbart.

Klima er sentralt i den politiske debatten. Se for eksempel innlegget «Folkeopplysning mot folkeopprør» av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim i NRK Ytring 27.februar.

Ikke enkelt - ikke billig

Klimakur 2030-rapporten er et sentralt dokument som gir anvisning på hvordan vi må legge om livsstilen for å redde klimaet. Det blir hverken enkelt eller billig.

Les også: Regjeringen har vedtatt klimapolitikk uten å vite noe om kostnaden: - Har ikke noe valg

Den politiske debatten er basert på at vi aksepterer de konsekvenser som klimamodellene spår. Det er ikke merkelig at det settes spørsmålstegn ved om klimamodellene er å stole på. For det er uenighet om dette.

Kritikerne - de såkalte klimafornekterne - støtter seg til en studie av klimamodeller som ble publisert i august i 2013. Studien sammenliknet de globale temperaturøkninger som ble forutsagt av de daværende 37 mest vanlige klimamodellene i 20-årsperioden 1993-2013 med de observerte temperaturøkningene i samme tidsrom.

Svekker tilliten

I middel spådde klimamodellene dobbelt så høye årlige temperaturøkninger som det som ble observert i denne tidsperioden. For de 15 årene i tidsrommet 1998-2013 spådde modellene fire ganger så høye årlige temperaturøkninger som de observerte.

Les også: Stort klimaopprør på gang: Her er årsakene til det

Slike forskningsresultater svekker tilliten til FNs klimapanel, som bygger på forutsigelser fra nettopp disse modellene. Det er ikke overraskende at mange mener at de undersøkte klimamodellene ikke er gode nok til at man kan feste lit til hva de sier om framtiden.

Det kan derfor være nyttig om man foretar en uhildet vurdering av grunnlaget for klimapolitikken. Vi bør få et bedre grunnlag for å vurdere om dagens klimamodeller har forbedret seg slik at vi kan feste lit til hva de spår om framtiden.

Les også: Elitens selvtilfredse klima-forakt for vanlige folk

Nye studier

En måte å gjøre dette på er å gjøre en ny studie tilsvarende den som er referert til ovenfor, og sammenlikne dagens beste modeller med observasjoner de siste 50 årene, fra 1970 til 2020.

Dersom modellresultat og observasjon samsvarer, bør vi kunne stole på modellprediksjonene for 2070, og legge opp klimapolitikken deretter.

Dette kunne være en passende oppgave for Norges Forskningsråd i samarbeid med våre universiteter og vitenskapsakademier, slik at rammene for studien blir transparent nok til at studien aksepteres av alle parter som har synspunkter på saken.

Så vil kanskje den uopplyste delen av klimadebatten legges død, og vi kan enes om klimapolitikken.

Les også: Det er det å IKKE stille spørsmål ved klimasannhetene som er uvitenskapelig

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag