Da krigen i Ukraina startet søkte Kandiy Tanya (35) og familien tilflukt i en kjeller under huset deres. Der var de i to uker.

35-åringen forteller hennes historie til Nettavisen ved bruk av en oversetter.

- Vi bodde under forferdelige forhold, det var fuktig og veldig kaldt. Det var veldig skummelt, det var raketter som fløy over huset vårt, sier Tanya til Nettavisen.

Alt om Ukraina-krigen finner du her.

Bomber, raketter og forferdelige levekår gjorde det lettere for dem å ta avgjørelsen. De måtte komme seg til Kyiv, og deretter ut av landet.

- Mannen min fant en person som kunne kjøre oss til togstasjonen, vi var livredde for at vi skulle bli skutt på veien, legger hun til.

Tanya flyktet med ungene hennes Gleb (13) og Veronica (5) fra Ukraina 10. mars. Turen var veldig slitsom, forteller 35-åringen.

- Turen fra Kharkiv var veldig lang. Det var en 20 timers togtur til Kyiv og deretter var det 12 timer til Polen, sier Tanya til Nettavisen.

Frykt om å bli flyttet

Familien Nettavisen har snakket med, er bare én av millioner av ukrainske familier som krigen har splittet siden den startet 24. februar.

5,6 millioner mennesker har ifølge FN flyktet fra Ukraina siden Russland invaderte landet. Det er stort sett kvinner og barn som kan komme seg ut av landet, ettersom menn mellom 18 til 60 år regnes som stridsdyktige og derfor ikke får lov til å forlate landet.

Blant dem er mannen til Tanya.

Hun og familien hennes kom til Oslo 14. mars og ble bosatt på Thon Gardemoen Hotell. Der bodde de i to uker, før de ble flyttet videre til Bergen og Magic Hotel. Nå venter de på bosetting.

- Det er veldig god mat og kjempeflinke ansatte, men vi har ventet på bosetting siden 27. mars. Det er greit å bo her, men jeg ønsker mitt eget sted, sier hun.

Familien på tre har bodd på et hotellrom i 40 dager. Hun forklarer at hun ønsker et avslappet miljø der hun og barna har både plass og stillhet.

Tanya forteller at hun er bekymret for å bli bosatt i en annen kommune.

- Mange andre flyktninger har blitt sendt nordover. Jeg håper å få bli her i Bergen, ettersom sønnen min går på skolen og datteren skal starte i barnehagen. Jeg ønsker også å begynne å jobbe, legger hun til.

Vurdering av kapasitet

Tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) fra 5. mai viser at 1094 flyktninger fra Ukraina har blitt bosatt rundt om i landet, mens 2895 flyktninger som IMDi har inngått avtale med en kommune om å bosette, ennå ikke har blitt bosatt.

- Vi er opptatt av at bosettingen skal gå raskest mulig. Vi samarbeider så godt vi kan med kommunene, og derfor ber vi dem om å bosette fortløpende, sier Libe Rieber-Mohn, direktør i IMDi, til Nettavisen.

189 kommuner i Norge har sagt ja til å bosette flyktninger fra det krigsherjede landet, og nesten 5000 flyktninger skal få et sted å bo.

Likevel er det opp til hver kommune å vurdere deres kapasitet. Dette er avhengig av antall bosettingsplasser og hvor raskt kommunene gjør disse tilgjengelige.

Direktoratet synes ikke bosettingsprosessen har gått for sent, de mener tross alt at mange har fått et sted å bo.

- Vi bosetter i veldig høyt tempo, i løpet av de siste fem ukene er det 4500 ukrainske flyktninger som enten er bosatt eller er i ferd med å bli bosatt i den kommunen de allerede befinner seg i hvis det er mulig og kommunen sier ja til det. Bosettingen går fortløpende så fort personen har fått oppholdstillatelse og har gjennomført kartlegging, sier direktøren.

Kun en familie har blitt bosatt

Bergen kommune er ansvarlig for sine innbyggere, blant dem flyktningene. Katrine Nødtvedt (MDG) byråd for kultur, mangfold og likestilling forklarer at hun forstår utålmodigheten, men påpeker at bosettingsprosessen er mer enn å gi en nøkkel til en leilighet.

- Kommunen må blant annet sørge for at de får søkt om økonomisk støtte og kan dekke nødvendige kostnader, at de blir søkt inn i introduksjonsprogram, at de får helseoppfølgingen de trenger og at barn får skole- og barnehageplass. Det er altså et stort og viktig arbeid som gjøres i tillegg til å signere en leiekontrakt, sier hun.

Bergen har tidligere informert at de kan ta imot opp til 1000 ukrainske flyktninger. Kommunen har hittil bosatt én familie, likevel er Nødtvedt fornøyd med kommunens innsats, og er stolt over innsatsen til de ansatte.

- Bergen kommune har først nå nylig begynt å få henvendelser om bosettinger fra IMDi. Frem til nå har det tatt tid for utlendingsmyndighetene å få registrert, gitt oppholdstillatelser og kartlagt alle som skal bosettes, svarer Nødtvedt.

Hun forklarer om de to utfordringer de har jobbet med, bemanning og nok boliger.

- De siste månedene har vi jobbet på spreng for å klare å bosette fem ganger så mange flyktninger som vi trodde vi kom til å bosette i år, sier hun.

Kommunen har heller ikke utelukket å snakke med personer som bor i Bergen for å få nok boliger.

- Veldig mange bergensere har meldt seg, det er jeg glad for. I tillegg er mangel på nok tolker en stor utfordring, legger hun til.

Takknemlighet

Tanya legger ikke skjul på hennes ønske om å dra tilbake til Ukraina når alt roer seg ned og er trygg igjen. Hun ønsker å klemme mannen hennes igjen.

- Jeg håper krigen tar snart slutt og at vi endelig kan komme hjem. Vi er veldig takknemlige for at vi kom til Norge, ikke alle var like heldige som oss. Jeg vet ikke om vi kommer til å bli sendt videre, men det viktigste er at vi har tak over hodene våres og en fredfull himmel, sier 35-åringen.