Friske meninger

Kartlegging av alle barnehage-barn er sløsing med tid

Foto: Istock

Vår påstand er at universell kartlegging er sløsing med tid, og at det vil ta oppmerksomhet bort fra det viktigste – nemlig gode språkmiljøer.

Av Hege Valås, nestleder i Utdanningsforbundet

Høyrepolitikerne Saida Begum og Mathilde Tybring-Gjedde vil ha en språkoffensiv i Oslo-barnehagene. De sier i Aftenposten at kartlegging av alle er ett av tiltakene som skal sikre at alle barn kan norsk før de begynner på skolen.

Vår påstand er at universell kartlegging er sløsing med tid, og at det vil ta oppmerksomhet bort fra det viktigste - nemlig gode språkmiljøer.

Målet må være at alle barn skal lære godt norsk, og for å få til dette må vi satse på godt språkarbeid. Og vi må ta barns tospråklige utvikling på alvor og innse at det tar noe lenger tid å lære to språk, enn ett språk. Men disse barna bygger en kompetanse som både de selv og samfunnet har god bruk for.

Tid og ressurser er en utfordring

Barnehagelærernes største utfordring er ikke å oppdage hvilke barn som strever med å lære det norske språket, men å ha tid og ressurser til å gi barna det tilbudet som de trenger for å utvikle seg og føle at de mestrer. Og bare noen få av barna vil ha nytte av en kartlegging. Verktøy bør derfor bare brukes etter en vurdering av barnehagelærere, gjerne i samarbeid med andre fagfolk.

Barnehagelærere har begrenset tid til forberedelse og vurdering av det pedagogiske arbeidet. Det er derfor viktig å prioritere godt.

Hege Valås. Foto: Utdanningsforbundet

Å gjøre en fullstendig kartlegging av hvert barns språk er tidkrevende. Det tar tid å sette seg inn i verktøyet og den teoretiske bakgrunnen, å samle konkrete observasjoner som svarer til alle ferdigheter i kartleggingen og å diskutere rimelige tolkninger av observasjonene for å avgjøre om barnet «mestrer», «er på vei til mestre» eller «ikke mestrer» de ferdigheter verktøyet beskriver.

Særlig oppleves det som meningsløst å kartlegge språket til barn som ingen er det minste bekymret for, eller å kartlegge norskferdighetene til barn som ikke har oppholdt seg i et norskspråklig miljø før det startet i barnehagen.

Kartlegging bidrar i liten grad til språkmiljøet

Kartlegging av barn gir ikke gode tiltak i seg selv.

En synteserapport over skandinavisk forskning om språkarbeid og språkmiljø i barnehager, fremhever at alle barnehager bør arbeide med barnehagens språkmiljø.

Kommuner og private eiere bør bidra til kompetanseutvikling om språkarbeid og tospråklighet. Utsatte barn vil særlig profittere på dette. Uavhengig av hvordan et barn plasserer seg på et kartleggingsverktøy, vil barnet ha nytte og glede av et godt språkmiljø i barnehagen.

Her er tre anbefalinger fra forskningen:

  • Personalet må ha tid til å snakke med barna, både enkeltvis og i små grupper. Metoder må legge til rette for at barna er mest aktive - ikke pedagogene.
  • Personalet bør ha god tid når de leser for barna. Da kan de ta i bruk med-diktning, dramatisering, gjenfortelling og bruk av digitale teknikker i dialogen med barna. Slik utvider de barnas erfaringer og deres ordforråd.
  • Barn må få leke mye, for det er språkstimulerende, særlig det å leke ute. Personalet må følge med på barns lek for å se om noen blir holdt utenfor. Personalet må hjelpe barn inn i god lek.

Dette er eksempler på tiltak som vil bedre språkmiljøet, og som vil være viktige for alle barn. Vi trenger ikke bunker med kartleggingsskjemaer for å jobbe med god språkstimulering. Men noen få barn har bruk for en individuell vurdering av språket sitt.

Alle barn trenger tilstedeværende barnehagelærere og nok personale med tid til å snakke med dem - på barns egne premisser.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.