*Nettavisen* Nyheter.

Anders Nordstad

Keiserens nye klær

Keiserens nye klær.

Illustrasjonsbilde.

Statlig lureri satt i system.

Listen over saker der norske myndigheter driver gjøn med befolkningen er lang.

  • «Kjøp diesel-bil - det er bra for miljøet!»
  • «Kjøp el-bil - det er sjukt bra for miljøet»
  • «Nei, da - vi skal ikke legge ned pelsdyrnæringen!»
  • «Ta det med ro - NAV tar vare på deg!»
  • «Norsk Tipping holder norsk idrett i gang»

Listen er ikke komplett. For å si det forsiktig.

Men alle disse sakene blekner mot den aller største. Den som de andre ikke når opp til leggen en gang. Nemlig Oljefondet. Eller «Statens Pensjonsfond Utland» som det heter. Dette er lureri fra A til Å. Og i motsetning til mange av de andre sakene gjøres dette med bedre vitende. Ikke mot, altså. Og det er en stor forskjell!

«Oljefondet har passert 10,000 milliarder», heter det. Eller «Oljefondets avkastning var på 239 milliarder i tredje kvartal» Og det høres unektelig flott ut. Vi er steinrike og forvalter pengene våre på en aldeles utmerket måte er den historien de ønsker at vi skal tro på. Men faktum er at Oljefondet sløser med fellesskapets ressurser. Big time. De hevder nemlig at de gjennom å bedrive aktiv forvaltning (håndplukking av aksjer og andre finansielle produkter) vil generere en såkalt meravkastning. At de vil slå markedet, altså. Hvilket de ikke gjør. Så klart. Langt derifra.

Likefullt betaler de hvert år milliarder av kroner til eksterne forvaltere i tillegg til solide kompensasjoner til sine egne 600 ansatte - for å skape ingenting. Ingen verdens ting, ikke det gudskapende grann, zero, nichts, nada - ja, dere skjønner sikkert tegninga. Meravkastningen til Oljefondet er nemlig null. Og trekker vi også fra alle kostnadene forbundet med å skape ingenting er regnestykket enda verre, så klart. Oljefondet bruker altså milliarder av kroner på å skape absolutt ingenting. Hvert eneste år. Hvis ikke dette er lureri er det ingenting som er det. Da er alt greit. For hadde Oljefondet derimot kjøpt de aksjene og verdipapirene som ligger til grunn i referanseindeksen (den meravkastningen måles mot) hadde Oljefondet passert 10,000 milliarder for lenge siden Lett. Uten at det hadde kostet oss noe. En enkel PC fra Elkjøp ville gjort en bedre jobb, altså. Enn 600 egne ansatte og en haug med eksterne forvaltere, som ikke skaper noe - i det hele tatt.

Aktive forvaltere har nemlig bare to muligheter til å «slå markedet». Den ene er å vekte opp risikable aksjer som inngår i referanseindeksen eller å plassere veddemål på aksjer som ikke er med i indeksen. Begge deler kan over tid gi en tilsynelatende gevinst i forhold til indeksen, men dette har ingen verdens ting med å ha nese for å plukke riktige aksjer. Det er bare tøys. Som koster oss veldig mye penger. Det er ikke en gang slik at referanseindeksen er en objektiv og målbar indeks – den tilpasses av Norges Bank til å passe bedre til fondets formål og tidsperspektiv!

Så da er det jaggu på tide at noen sier fra om at keiseren er naken. Kliss naken!

Klikk på bildet for å forstørre.  

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.