*Nettavisen* Nyheter.

Kemneren tok hele omsetningen

Foto: (Kjetil Mæland)

Kemneren i Sandefjord nøyde seg ikke med å ta inntekten innenfor lovens rammer. Istedenfor tok den alt og tapte i retten.

12.01.12 12:14

- Det er jo helt meningsløst å forhindre en næringsdrivende i å ha inntekt. Jeg har aldri før eller siden vært borti et tilfelle der kemneren så totalt slår bena under en mann som forsøker å reise seg igjen, sier advokat Erik Bryn Tvedt.

Nettavisen har tidligere skrevet om mannen fra Sandefjord som skylder 3 millioner kroner i skattegjeld. Den gang var fokuset vårt de mange ulovlige trekkene som mannen har opplevd gjennom de 14 årene siden han gikk konkurs og fikk stor skattegjeld.

Les: - Jeg skylder nå tre millioner
og: Dette trakk NAV

- Jeg hadde et tragisk 2010, men en fin jul, sier mannen som til slutt fikk igjen flere hundre tusen kroner etter å ha vunnet over skatteinnkreveren i rettssystemet.

I 2009 forsøkte mannen igjen å komme seg inn i byggebransjen. Dermed opprettet han igjen et enkeltmannsforetak for på den måten å kunne leie ut sine tjenester.

Tok alt
Bedriften begynte å tjene penger, og skatteinnkreveren i Sandefjord så muligheten til å få inn noe av det utestående beløpet. Men i stedenfor å kreve 20 prosent av omsetningen, ville kemneren i Sandefjord ha 100 prosent. For å sikre seg hele omsetningen tok kemneren kontakt med mannens oppdragsgiver og krevde at selskapet skulle utbetale hele godtgjørelsen, og all fremtidig godtgjørelse, direkte til skatteoppkreveren.

Nettavisen tok kontakt med skatteoppkrever Per Moe Arnesen i Sandefjord. Han ønsket spørsmålene skriftlig. Vi stilte følgende spørsmål om saken:

- Hvordan skal personer som skylder penger til kemneren kunne tjene til livsopphold når kemneren tar alle pengene som går inn i firmaet?

-Tar Skatteoppkreveren i Sandefjord hensyn til at selskaper trenger penger til drift?

-Anser skatteoppkreveren i Sandefjord at det er i deres interesse at personer med skattegjeld har en mulighet til å tjene penger til å betale denne gjelden?

-Hvis ja: Hvordan dere forsvare å ta 100 prosent av et selskaps inntekt?

Her er svaret vi fikk:

Skatteoppkreveren i Sandefjord finner ikke å kunne besvare de enkelte spørsmål i din henvendelse. Vi kjenner ikke den konkrete sak der dine spørsmålstillinger tar utgangspunkt i. Videre er det vanskelig å kunne gi en generell kommentarer uten å måtte bli konkret.

På generelt grunnlag kan man imidlertid si at Skatteoppkreverens vurderinger bl.a. tar utgangspunkt i dekningslovens § 2-7, samt prioriteringsreglene i dekningslovens § 2-8. I de tilfeller en skattyter også driver egen næring er saken mer sammensatt i forhold næringsvirksomhetens økonomiske situasjon.

Da denne saken var ferdigskrevet sendte vi igjen over artikkelen. Arnesen avsto igjen fra å svare.

Skatteetaten har i forbindelse med en annen sak gjort det klart overfor Nettavisen at skatteinnkrevere ikke har lov til å ta mer enn 20 prosent av en næringsinntekt hvis ikke annet er avtalt med en skyldner. Lovhjemmelen på dette området er skattebetalingsloven § 14 – 4 annet ledd bokstav b. Du kan lese lovteksten her. Hele saken kan du lese her. Loven på området skal være klar, men det mente ikke Sandefjord kommune.

Kemneren mente at mannens enkeltmannsforetak ikke hadde rett til noen penger, og at mannen selv burde klare seg på en minimal livsoppholdssats.

«Skatteoppkreveren har 25. juni 2010 mottatt kr 256 320 frå Porsgrunnsselskapet, som skal være det enkeltpersonføretaket hadde til gode etter utført arbeid til og med april, og etter at det 16. februar 2010 var tatt utlegg i forfalte og framtidige krav» står det i dommen.

Fikk støtte i tingretten
Skatteoppkreveren fikk medhold i Sandefjord tingrett. Tingretten kjøpte argumentasjonen til Sandefjord kommune om at man i denne saken kan bruke tvangsfullføringslova paragraf 7-1 andre ledd som sier at utlegg kan tas i ethvert formuesgode som tilhører saksøkte etter dekningsloven paragraf 2-7. Denne paragrafen lister opp en rekke verdier som en skyldner kan bli fratatt for å dekke gjeld - herunder lønn. Loven sier ingenting om trekk av omsetning til selskap.

Tingretten fortsatte med å vise til dekningsloven paragraf 2-8 - dette er paragrafen som prioriterer hvilken type gjeld som har prioritet foran annen gjeld - og konkluderte med at «det ikke er grunn til å sette av beløp til å dekke driftsutgifter i virksomheten til den saksøkte». Tingretten mente altså at skattegjeld er prioritert før selskapets løpende utgifter, og at man derfor ikke trenger å ta hensyn til disse.

Opphevet av lagmannsretten
- Det som er forbausende var at argumentene om 20 prosent regelen ikke førte fram overfor Sandefjord tingrett, sier Tvedt. Lagmannsretten konstaterte da også at tingretten gjorde feil da de fulgte skatteinnkreverens argumentasjon.

«Ved avgjørelse av saken må det tas utgangspunkt i skattebetalingsloven kapittel 14. Det har tingretten ikke gjort, men derimot vist til tvangsfullføringsloven paragraf 7-1. Lagmannsretten skal til dette nevne at denne regelen ikke gjelder ved tvangsfullføring av skatte- og avgiftskrav» skriver lagmannsretten og fortsetter:

«Dersom det var mulighet for å etablere en slik utleggspant, ville den nevnte prosentvise avgrensningen lett kunne omgåes» sier lagmannsretten.

Lagmannsretten konkluderte dermed at skatteinnkreveren ikke hadde lov til å etablere utleggspant i uforfalne krav på godtgjørelse for arbeid utført av en som driver selvstendig næringsvirksomhet. Resultatet var at mannens selskap fikk tilbakebetalt flere hundre tusen kroner.

- En vilje til å ødelegge
- Det er en veldig vilje i Norge til å ødelegge for de som ikke har greid seg økonomisk i tidligere forretningsvirksomhet, sier Tvedt. Han mener at Sandefjordsmannen bør få muligheten til igjen å komme på bena igjen uten å ha den økonomiske børen hengende over seg.

Tvedt sier at dette ikke dreier seg om at man ikke skal betale tilbake skattegjeld, men at personer må ha muligheten til å ha en inntekt mens de betaler. Når det gjelder denne mannen, som har betalt på skattegjeld i 14 år, mener Tvedt at det er på tide å gi mannen en ny mulighet.

- Selvfølgelig skal han betale skatt og moms og innordne seg gjeldende regler, men på et tidspunkt bør det bli gitt en gjeldssanering. Her beskytter staten sine interesser på en uhensiktsmessig måte. I dette tilfelle har vi uttalelser fra psykiater som sier at denne gjelden tar fra ham initiativet, sier Tvedt.

Han mener at dagens beinharde ordning skaper mange frustrerte unge menn som lett blir sosialklienter fremfor å være verdiskapere i samfunnet.

Prøver å få gjeldsordning

I dag jobber mannen videre gjennom sitt enkeltsmannsforetak samtidig som han forsøker å komme til en avtale med sine kreditorer.

- Jeg er for tiden i fullt arbeid og nå er det rolig fra skatteinnkreveren. Jeg har forslag til frivillig gjeldsordning til mine kreditorer. Det er noe jeg må gjøre før jeg eventuelt kan søke om en gjeldsordning, sier mannen til Nettavisen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag