Denne saken er en del av Nettavisens bistandsserie «De tause milliardene» som startet i februar. Publisering av flere saker ble satt på vent som følge av korona-krisen.

Les også:

Kina er er verdens mest folkerike land, og er i ferd med å forbigå USA som verdens største økonomi. Etter enkelte mål har de allerede gått forbi.

Til tross for dette, har Norge i perioden mellom 2013 og 2018 bidratt med 607 millioner kroner i bistand til landet. Tallene for 2019 og 2020 er ikke offentliggjort ennå.

U-landet Kina

Årsaken til bistanden er at verdens mektigste land fortsatt er definert som et u-land.

- Kina er fortsatt et utviklingsland ifølge OECD og ligger under verdensgjennomsnittet for BNP per capita. Kina er nummer 85 på FNs menneskelige utviklingsindeks og står overfor store demografiske, miljømessige, sosiale og demokratiske utfordringer, som også bidrar til regionale og globale utviklingsproblemer, sier utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) til Nettavisen.

- Kina har selv uttrykt at landet trenger bedre kapasitet for å håndtere egne utviklingsutfordringer og ønsker å lære av norske erfaringer. Norsk bistand til Kina går derfor primært ut på å støtte opp om samarbeidet mellom norske og kinesiske institusjoner, hvor Kina lærer av norsk forvaltning for en mer bærekraftig og inkluderende utvikling, sier han.

Et fokus på klima

En rekke av prosjektene Norge har med Kina handler om landets enorme klimagassutslipp. Kina er en del av Parisavtalen, og landet står for nesten 30 prosent av verdens klimagassutslipp. Ifølge Parisavtalen skal landet fortsette å øke utslippene frem til 2030.

Les også: Kinas nye super-kraftverk: Spyr ut seks ganger Norges totale klimautslipp

- Kina er verdens største utslipper av CO2. Det er avgjørende for oppfyllelsen av Parisavtalen at Kina lykkes med å begrense sine utslipp. Norge støtter arbeidet som har pågått siden 2012 med å begrense klimagassutslipp gjennom å etablere et nasjonalt karbonmarked. I 2018 bidro Norge, gjennom Miljødirektoratet, med kompetanse knyttet til etablering av grunnleggende elementer i et kvotemarked: Tildeling av kvoter, kapasitetsbygging for lokale myndigheter og bedrifter, utvikling av en informasjonsplattform på nett, og utvikling av et system for tredjepartsverifikasjon, sier Ulstein.

Norge forsøker også gjøre noe med matproduksjonen i landet:

- Norge inngikk også i 2018 en ny avtale om bærekraftig matproduksjon i Kina, mellom Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og seks sentrale kinesiske landbruksinstitusjoner. Målet er å minske miljøbelastningen fra kinesisk matproduksjon, samtidig som lønnsomheten økes og ny teknologi tas i bruk. Et viktig element er varslingstjenesten VIPS, som varsler om sykdommer, skadedyr og ugress. Den tilpasses nå kinesiske forhold og vil begrense skadeomfanget og bruken av sprøytemidler.

Les også

Denne listen vil trolig komme som et sjokk på de fleste

Dette går pengene til

De offisielle tallene om støtte til Kina sier 607 millioner kroner for årene 2013-18, noe som er fordelt på hele 357 poster.

Det enkeltprosjektet som har fått mest penger i perioden, er et flerårig prosjekt gjennom Forskningsrådet på 85 millioner kroner. Målet med prosjektet er i stor grad å forbedre forholdet mellom Norge og Kina. Ifølge beskrivelsen har selve samarbeidet stått mer sentralt enn nøyaktig hva som skal komme ut av det:

«The objective of the agreement is to provide support to research cooperation with China. One aim is to increase knowledge about China in Norway. Another aim is to develop joint programmes with joint funding from the two countries. Research shall thematically be linked to the Norwegian China-strategy with priority on climate, environment and welfare.»

Den største enkeltmottakeren av penger er likevel det kinesiske handelsdepartementet, som har mottatt 153 millioner kroner fordelt på en lang rekke prosjekter.

Blant annet har de fått 24 millioner kroner for å lage et «roadmap» for implementering av den internasjonale konvensjonen om kvikksølv.

De har også over fem år fått totalt 25 millioner kroner for å lage en dialogplattform i forbindelse med opprettelse av en nasjonalpark.

Kommersielle selskaper også på listen

Utover statlige og ikke-statlige organisasjoner, er det også enkelte kommersielle selskaper som får bistandsmidler.

Det norske selskapet Shincon AS er ifølge Norad, i perioden avsett med 15,3 millioner kroner. Selskapet tilbyr konsulenttjenester for bedrifter som vil handle med Kina, men pengene de får er for prosjekter som skal forbedre livskvaliteten for «left behind children» og et prosjekt som skal jobbe med barns og kvinners rettigheter.

Høst verdien i avfall AS får penger for å jobbe med økt salg av organisk gjødsel, mens teknologiselskapet Prediktor AS har fått drøyt 5 millioner kroner for å samarbeide med sitt eget kontor i Kina.

Bruk av mellommenn

Listene til Norad kan likevel være villedende. Det ukjente selskapet Buer Consult AS har mottatt nær 14 millioner kroner de siste årene. Likevel viser selskapets regnskaper at de knapt har hatt noen omsetning.

Ifølge Misjonsalliansen har det sin naturlige forklaring:

- Buer Consult har hatt et representantkontor i Kunming i Kina fram til februar 2018. I perioden 2011 til 2016 sendte vi norsk personell til dette kontoret som har fulgt opp våre Norad-støttede prosjekter i Kina. Driftsmidler til prosjektene er overført direkte til våre partnere i Kina og har ikke gått via Buer Consult. Derfor finner du ikke disse i Buers regnskap. Vi avsluttet Norad-støtten til Kina i 2016, sier utenlandssjef Hanne Holmberg Chavez til Nettavisen.

- Det har i mange år vært vanskelig å registrere seg som en Non-government organization (NGO) i Kina og vi har derfor valgt, som svært mange andre organisasjoner, å arbeide gjennom et annet selskap. I slutten av 2016 kom det en ny kinesisk lov for internasjonale NGO-er der det ble pålagt å registrere seg i eget navn. Vi startet derfor denne prosessen i 2016 og kunne i april 2019 endelig etablere et representantkontor i eget navn, forteller hun.

Les flere saker om De tause milliardene: