Gå til sidens hovedinnhold

Kina kvier seg for å frigi sensitive tall: - De er redde for å fortelle sannheten

Kinesiske myndigheter har utsatt offentliggjøringen av tall som kan ha stor innvirkning på landet.

Kinesiske myndigheter skulle denne måneden offentliggjøre resultatene fra en folketelling som ble ferdig i desember i fjor.

Men tallene viser angivelig at verdens mest folkerike land har hatt sin første tilbakegang i antall innbyggere siden Mao Zedongs innføring av den katastrofale planøkonomien på 1950-tallet, noe som førte til titalls millioner mennesker døde, skriver Financial Times.

Les også: Amerikansk admiral: - En reell mulighet for atomkrig

I 2019 skal Kina ha passert 1,4 milliarder innbyggere. Det er imidlertid ventet at resultatene fra den siste folketellingen, som ble ferdigstilt i desember, vil vise at landet har nå en befolkning på under 1,4 milliarder. Det skriver Financial Times som viser til kilder med god kjennskap til folketellingen.

- Mange har gått og ventet på resultatet av denne folketellingen. Kinesiske myndigheter og myndighetspersoner har tilkjennegitt en uro over utviklingen i landet. De ønsker seg flere innbyggere, og ikke færre, sier forfatter og Kina-kjenner Torbjørn Færøvik til Nettavisen.

Offentliggjøring av resultatet skulle etter planen skje i begynnelsen av april. En talsperson for Det nasjonale statistiske byrået i Kina opplyste 16. april at forsinkelsen skyldes «mer arbeid med forberedelsene». Forsinkelsen har fått mye kritikk på sosiale medier.

- Hva tror du er grunnen til at Kina holder tilbake disse tallene fra folketellingen, Færøvik?

- Det er mulig at de ennå ikke har fått oversikt. Kina er et enormt land og det tar tid å samle inn tallene og bearbeide dem. Det jeg har forstått, er at de begynner å få en oversikt, men at det er en viss engstelse for å fortelle sannheten, sier han.

- Må håndteres forsiktig

En tilbakegang i folketallet kan ifølge analytikere innebære at den mektige stormakten snart blir forbigått av India, som har omtrent 1,38 milliarder innbyggere.

- Nå er innbyggertallet på rundt 1,4 milliarder mennesker, ifølge de fleste anslag. Men nå har Kina kommet til et slags skjæringspunkt. Fra å være et land hvor folketallet konstant går oppover, har de kommet til et dødpunkt og hvor etter hvert innbyggertallet vil gå nedover. Og det kan være at dette vil fremkomme i den siste folketellingen, sier Færøvik.

Les også: - Kinesisk spion hadde sex med minst to amerikanske politikere

Kilder opplyser til Financial Times at det endelig tallet for folketellingen anses å være svært sensitivt, og blir ikke offentliggjort før en rekke statlige departementer og etater er blitt enige om datagrunnlaget og hvilke følger det kan ha.

- Resultatet fra folketellingen vil ha en stor innvirkning på hvordan kinesere vil se på landet sitt og hvordan ulike departementer jobber. De må virkelig håndtere dette forsiktig, sier Huang Wenzheng ved tankesmien Center for China and Globalization i Beijing til Financial Times.

Huang sier at hastigheten og omfanget av Kinas demografiske krise, er raskere og større enn man noen gang kunne forestilt seg.

- Et stort problem for landets ledere

En tilbakegang kan ha store konsekvenser for Kina – Asias største økonomi – og kan påvirke alt fra forbruket til håndteringen av landets eldrebølge.

- De er veldig redde for dette, fordi ettbarnspolitikken har utspilt sin rolle. Mye av veksten som tross alt skjedde under Mao-tiden, var for liten i forhold til folkeøkningen i samme periode. Da Mao Zedong grunnla Folkerepublikken i 1949, hadde Kina rundt 500 millioner innbyggere. Da han døde i 1976 nærmet Kina seg én milliard innbyggere, sier Færøvik.

- Lederne fant dermed ut at de skulle tråkke på bremsepedalene og innførte ettbarnspolitikken. Men nå har denne ettbarnspolitikken slått negativt ut, sier han.

Den strenge ettbarnspolitikken, som ble innført på 1970-tallet, ble opphevet i 2015.

- Nå er det for få kinesere til å fylle jobbene og holde Kina gående. Man snakker nå om en hvit bølge, altså en eldrebølge som skyller inn over Kina. Alle disse skal ha mat og trygghet, og da blir dette en stor byrde for andelen yrkesaktive som er minkende, sier Færøvik.

Les også: Australia raser mot Kina: - Frastøtende, krenkende og helt forferdelig

- Det som skjer i Kina når andelen yrkesaktive synker, er at lønningene blir høyere. Når lønningene blir høyere, blir varene dyrere, som igjen fører til at varene blir vanskeligere å selge. Kina har basert seg på eksport, så faren på sikt er at Kina ikke lenger vil være konkurransedyktig. Dette merker de allerede. Land som tidligere var helt utenfor konkurransen, er nå konkurransedyktige og tar investorer og jobber fra Kina. Det kan være land som India, Indonesia, Vietnam og Myanmar, sier Færøvik.

- Alt dette er et stort problem for landets ledere i Beijing. De har gått bort fra ettbarnspolitikken, og har stort sett innført en tobarnspolitikk, sier Færøvik, som vant Brageprisen 2012 i klassen sakprosa med boken «Maos Rike, en lidelseshistorie».

Mange velger å få kun ett barn

Færøvik sier at til tross for opphevelsen av den strenge ettbarnspolitikken, er det mange urbane kinesere som likevel velger å få kun ett barn. Mens på landsbygda og i landlige strøk, er det fortsatt en utbredt praksis med å få flere barn.

- Selv om det nå er tillatt å få to barn i Kina, er det mange som ikke vil ha det. I storbyene som for eksempel Shanghai, foregår det en stor urbanisering. Mange kinesere flytter inn til storbyene og bor i høye skyskrapere med små og trange leiligheter hvor det er veldig upraktisk med mer enn ett barn. Det er også mange utgifter i forbindelse med å ha barn. Så mange kinesere resignerer og tenker at ett barn er nok under sånne forhold, sier Færøvik.

- Kina står i urbaniseringens tegn. Alle får det travlere og begge foreldre er i arbeid. Da havner Kina i samme situasjon som Japan har vært i mange år, sier han.

Sentralbanken i Kina har nylig offentliggjort en rapport som viser at fruktbarheten i Kina er på 1,5 barn per kvinne, noe som er langt lavere enn det offisielle tallet på 1,8.

I Norge er det også snakk om svært lave tall for 2020, med et samlet fruktbarhetstall på 1,48. Dette er det laveste fruktbarhetstallet som noen gang er målt i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Reklame

- Den mest behagelige skjorta jeg har hatt på meg