RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Foto: Philippe Lopez (AFP Photo)

Kina støvsuges for talent - 9 av 10 vender ikke tilbake

Sist oppdatert:
87 prosent av ingeniører og vitenskapsfolk i toppsjiktet drar utenlands uten planer om å vende tilbake til midtens rike.

- Jeg har mer kontroll på hva jeg vil studere og kan jobbe med de prosjektene jeg er interessert i, sier Sun Zhipei, assisterende professor ved universitetet i Aalto i Helsingfors, til China Daily.

35-åringen forsker på nanoteknologi og har ingen planer om å vende tilbake til Kina. Ifølge en ikke-navngitt kilde i kommunistpartiet representerer Zhipei en trend. Partiets offisielle avis; Peoples Daily, siterte kilden – som skal være medlem av partiets koordinasjonskomité – på følgende:

- 87 prosent av fastlandets toppspesialister innen vitenskap og ingeniørfag som dro utenlands for arbeid eller studier har ingen planer om å vende tilbake.

Harde kontra myke miljø
Avisen spør så hvorfor nasjonens lyseste hoder velger eksil fremfor å vende hjem til fedrelandet.

Et hovedpoeng ifølge Peoples Daily er ubalansen mellom såkalte «harde» og «myke» miljøer en viktig grunn. Harde miljøer dreier seg om utstyr, fasiliteter og lignende. Myke miljøer dreier seg om læringsmiljø og vitenskapelig metode:

«Er det slik at våre systemer for fagfellevurdering og valg av representanter til akademiske institusjoner først og fremst reflekterer prinsippet om dyktighet først?»

Vitenskapelig kultur
- Kinesiske institusjoner har nytt forskningsutstyr, mye av det bedre enn i land som USA, sier Joseph Jen, tidligere statssekretær for forskning, utdannelse og økonomi i det amerikanske jordbruksdepartementet, til China Daily. Selv har 74-åringen bodd i USA siden han tok doktorgraden i biokjemi ved universitetet i California.

- Jeg vil si at den viktigste grunnen til at dyktige kinesiske vitenskapsfolk velger å bli i USA er på grunn av den vitenskapelige kulturen, hvor forskere har større frihet til å forfølge den forskningen de ønsker.

- I Kina, med noen unntak, er studenter instrumentoperatører uten mulighet til å utvikle uavhengig tenkning og nye oppfinnelser.

3656378

Prøver å snu trenden
Dette er selvfølgelig Kinas politiske ledelse smertelig klar over og har for lengst igangsatt en rekke prosjekter og programmer skreddersydd for å lokke vitenskapsfolk i eksil hjem igjen. Fra 1990-2010 satt myndighetene av 98 milliarder dollar til såkalt frøfinansiering av rundt 20.000 hjemvendte.

En som vendte tilbake er Pan Shilje, han tok beslutningen i 2007 etter å deltatt på en jobbmesse i Chicago organisert av det kinesiske vitenskapsakademiet (CAS).

- Hvert år kommer ledere fra forskningsinstitutter tilknyttet CAS til USA og Europa for å jakte kinesiske kandidater. Etter å pratet med arbeidsgivere innså jeg at forskningsplattformen i Kina også er god. Men viktigst var at jeg følte at jeg hørte hjemme. Hjertet mitt slo seg aldri til ro i utlandet, sier 40-år gamle Pan Shilje.

Finner ikke investorer
Ifølge Gui Zhaoming, professor ved Wuhans teknologiske institutt er Kinas teknologiske nivå fortsatt på et lavere nivå enn i Vest-Europa og Japan:

For oversjøiske spesialister med aspirasjoner om å starte entreprenørvirksomhet i Kina er manglende finansiering det største hinderet, sier han.

Blant annet understreker Gui at landets kredittsystem ikke er ferdig utviklet:

- Hvis de ikke kan skaffe investorer, så kan de aldri gjøre forretning ut av ideene. Det er derfor de nøler med å komme tilbake.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere