Gå til sidens hovedinnhold

- Kina tar grep for å sikre seg mot amerikansk overraskelsesangrep

Satellittbilder avdekker bygging av mer enn 100 atomrakett-siloer i den kinesiske ørkenen.

Kina har igangsatt bygging av det som uavhengige forskere mener er over 100 rakett-siloer i ørkenområdet utenfor den nordvestlige byen Yumen.

Siloene er trolig tiltenkt interkontinentale ballistiske missiler som kan frakte atomstridshoder. Eksperter antar at byggingen kan signaliserer et stort framskritt i Kinas kjernevåpenkapasitet.

Det er uavhengige forskere fra James Martin Center for Nonproliferation Studies in Monterey i California, som har fått tilgang til kommersielle satellittbilder. Bildene viser det som antas å være 119 tilsvarende like anlegg spredd utover ørkenområdet hvor det tilsynelatende bygges rakett-siloer, skriver The Washington Post.

Les også: - Frykter Kina vil skape et alternativt system i verden

- Arsenalet kan være i en viss vekst

Halvor Kippe, som er atomforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, sier at åpne kilder anslår at Kina har rett over 300 kjernefysiske stridshoder.

- Det er under ti prosent av det både Russland og USA har. Enkelte vurderer at arsenalet er i en viss vekst. Det har til dels å gjøre med noen nye missilbrigader som er i ferd med å bli ferdigutviklet og utplassert, sier Kippe til Nettavisen.

Les også: Fogh Rasmussen: - Dette kan utløse en NATO-krig mot Kina

- Med en vedvarende tallmessig underlegenhet er det viktig å gjøre grep for å sikre at de kjernefysisk bestykkede missilene de har vil overleve et eventuelt kjernefysisk overraskelsesangrep (eller forkjøpsangrep). På den måten vil det langt mindre arsenalet kunne ha en viss avskrekkende virkning også overfor de to store kjernevåpenmaktene, sier Kippe.

- Kina har derfor i alle år benyttet ulike strategier for å gjøre det uklart hvor de landbaserte, interkontinentale ballistiske missilene er utplassert, legger Kippe til og påpeker at disse nye siloene må sees i den sammenheng.

145 siloer under bygging?

Jeffrey Lewis er forsker og ekspert på Kinas kjernevåpenarsenal, og tilhører gruppen som har analysert satellittbildene.

Lewis sier at den omfattende utbyggingen antyder et ønsket mål om å styrke Kinas evne og kapasitet til å avskrekke med kjernevåpen.

- Hvis en legger til antall siloer som er under bygging ved andre anlegg rundt omkring i Kina, vil det totalt utgjøre 145 siloer som er under bygging, sier Lewis i en oppsummerende kommentar til The Washington Post.

Les også: Xi langet ut mot utenlandsk kritikk under 100-årsjubileet for Kommunistpartiet

- Vi mener Kina er i ferd med å utvide sine kjernevåpenstyrker til dels for å opprettholde en avskrekkende virkning, som kan overleve et amerikansk førsteangrep med et tilstrekkelig gjenværende antall til å beseire USAs rakettforsvar, lyder oppsummeringen.

- Kan trolig bære flere stridshoder

Kippe sier at disse nye siloene er trolig knyttet til utplasseringen av det avanserte missilet DF-41. DF-41 er en fjerde generasjons interkontinental ballistisk missil som er bygget av kineserne. Missilet ble første gang vist fram for offentligheten under en militærparade høsten 2019.

- DF-41 antas å kunne bære flere stridshoder, men vi vet ikke hvor mange. Det er sannsynlig at et mindretall av de nye siloene vil ha missiler i seg til enhver tid, sier Kippe.

- Foruten å sikre eget arsenal mot et kjernefysisk førsteslag, er det viktig for både Kina og Russland å ha kjernefysiske leveringsmidler som kan trenge gjennom USAs framtidige missilforsvarssystemer, sier han.

- Både flere stridshoder per missil (MIRV), stridshoder som navigerer i sluttfasen av flukten (blant annet i hypersoniske glidefarkoster) og andre nyvinninger og utviklingstrekk i både det russiske og kinesiske kjernevåpenarsenalet, må ses på som forsøk på å sikre egne våpens overlevelse mot framtidige missilforsvarssystemer (og dermed bevare den strategiske maktbalansen), sier Kippe.

Les også: Jens Stoltenberg: - Kina en utfordring for Nato

Betegnelsen MIRV står for «missilstridsladning med flere stridshoder der hvert enkelt styres mot et på forhånd utvalgt mål», ifølge Store Norske leksikon.

Det amerikanske Minuteman III var det aller første interkontinentale missilet som var utstyrt med MIRV.

Ifølge beregningene til SIPRI var det i 2019 over 13.400 kjernevåpen i verden, hvorav 3.720 var operative. Det er til sammen ni atommakter i verden: USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea.