Se intervju med Kjell hvor han forteller om sin situasjon her:

I dag er Kjell sykemeldt, sliter med gjeld og har svært lite kontakt med sønnen sin. Årsaken er lange rettsprosesser i tre land for å få rett til å ha kontakt med sin egen sønn. Han har vunnet fram i England, og er forberedt på å flytte til England permanent for å få være sammen med gutten, men nå har mor flyttet til Litauen og på den måten «nullet» samværsavtalen han endelig har fått.

I en nylig avsagt dom, erkjenner Litauen at mor har tatt barnet ulovlig ut av England, men vil ikke tilbakeføre gutten. Samtidig anerkjenner norske myndigheter alle domsavgjørelser i Litauen om at Kjell skal betale barnebidrag.

Les også: Nav bekrefter: Bare fedre betalte barnebidrag etter barnebortføring

Kjell mener at mye ville vært annerledes hvis norske myndigheter hadde tatt hensyn til om samværsavtaler blir overholdt, og ikke bare ukritisk krevd inn barnebidrag og utbetalt pengene til mor.

- Likestilling på kvinners premisser

- Norge er best på likestilling på kvinners premisser. Jeg mener at menn og kvinner skal ha samme rettigheter på alle områder i samfunnet. Menn og kvinner skal være likeverdig, men når det gjelder barna, så har man fjernet seg fra tanken om likeverd og likestilling. NAV og norske myndigheter respekterer ikke min sønns rett til å ha en mamma og pappa i livet sitt, sier Kjell.

- NAV har fra første stund belønnet og legalisert barnebortføring og samværsabotasje. De bedriver i tillegg grov kjønnsdiskriminering og frarøver meg alle rettigheter som far. Det er et paradoks at når menn blir utsatt for diskriminering, er det ingen som reagerer og bryr seg. Det er mye lettere å klage inn diskriminering og få medhold som kvinne. I media er en mye mer villig til å skrive om kvinner som utsettes for urett og forskjellsbehandling, enn når urett rammer en mann, sier Kjell.

Ombudet ber menn ta kontakt

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm sier at det ikke er lettere for kvinner enn menn å klage inn potensielle potensielle diskrimineringsaker.

- Når det er sagt, så kan det være at mange tror at likestillings- og diskrimineringsaker hovedsakelig rammer eller angår kvinner. Det er ikke riktig. Jeg vil på det sterkeste oppfordre menn som ønsker veiledning av oss om å ta kontakt, sier hun til Nettavisen.

- Det er ingen tvil om at samlivsbrudd og barnefordeling kan være utrolig krevende situasjoner å gå igjennom som foreldre, og i noen tilfeller byr det på store utfordringer knyttet til blant annet samvær og bidrag. Dette dreier seg ikke minst om fedrene, som media den siste tiden har belyst, sier hun.

Les også: Nav bekrefter: Bare fedre betalte barnebidrag etter barnebortføring

Som Nettavisen skrev om i denne artikkelen, er barnebidrag og samvær et tema på Stortinget. Det er også et tema i forslag til den nye barneloven.

- Forslaget til ny barnelov, som nå er ute på høring, tar opp noen av problemstillingene knyttet til vanskelige situasjoner som oppstår når foreldrene ikke bor sammen. Ombudet jobber i disse dager med våre innspill, sier Bjurstrøm.

Dårlig forhold

For Kjell startet et annerledes pappaliv i april 2013 da sønnen ble født. Han hadde møtt barnemoren på ferie i Hellas våren 2012. Hun er fra Litauen og flyttet til Norge og planla et liv der, da hun ble gravid. Kjell kjøpte et hus i Bergen der de skulle bo.

Kommunikasjonen mellom Kjell og barnemor ble fort dårlig, og hun trivdes ikke i Norge. Det var mye krangling, og allerede før fødselen diskuterte paret om Kjell skal ha fulle rettigheter som forelder til sønnen.

Les også: Krever slutt på utbetaling av barnebidrag til barnebortførere

Barnemoren var ikke interessert i å gi Kjell felles foreldreansvar. Dette fikk han heller ikke av norske myndigheter til tross for at alle tre hadde felles adresse. I dag er reglene endret, slik at det er mer automatikk i at fedre får foreldreansvar sammen med mor.

- Det har store juridiske konsekvenser at kun Norge nekter meg del i foreldreansvaret. England og Litauen har tilkjent meg dette for lenge siden, sier Kjell.

I august 2013 var mor, far og barn på besøk i Litauen. Siste natt rømte mor med barnet fra hotellet, og forble i Litauen. Nå begynte en lang, kostbar og slitsom kamp for å få samvær med barnet.

Samtykke i affekt

Alene i Norge fikk Kjell null hjelp til å håndtere krisen han var i. Han kontaktet politi og saksøkte moren, men politiet gjorde ingenting. Fordi han ikke hadde felles foreldreansvar, ble ikke saken ansett som barnebortføring.

Barnemoren droppet å møte i retten. Istedenfor gikk hun rettens vei i Litauen for å fastsette barnebidrag. Det eneste norske myndigheter gjorde, var å kreve Kjell for barnebidrag.

Først i 2014 kom saken opp i Bergen tingrett. Retten ga Kjell medhold i at han skulle hatt foreldreansvar, som han altså ikke har fått av norske myndigheter. Likevel mente domstolen at moren hadde hatt rett til å flytte, fordi Kjell , i en opphetet diskusjon under samboerskapet, hadde sagt at hun kunne flytte hjem til sin mor i Litauen.

Da Kjell ble spurt om denne uttalelsen i retten, var han ærlig og innrømmet at han hadde sagt disse ordene i affekt, men at det ikke var ment å være et samtykke til at forholdet skulle avsluttes eller at hun skulle flytte fra Norge.

- Vi bodde jo sammen lenge etter denne hendelsen, sier Kjell i dag.

For domstolen holdt det likevel som samtykke til flytting.

Samvær under tilsyn

I Litauen måtte Kjell gå rettens vei for å se sønnen. Saken har vært oppe flere ganger. Han har fått felles foreldreansvar, og retten har anerkjent at han som far skulle ha kontakt med sønnen. Men fordi han frem til da hadde sett sønnen lite, og de to ikke snakket samme språk, mente retten at samværene skulle være ofte og korte, og at de skulle skje under tilsyn av barnemor.

Reisekostnadene måtte han dekke alene, på toppen av barnebidrag, egne advokatkostnader, og ofte noe eller alt av morens sakskostnader.

Les også: Jeg er pappa - ikke helgepappa

På grunn av konfliktnivået mellom mor og far, ble også samværene med sønnen preget av konflikt.

I 2015 flyttet barnemoren med sønnen til England. Nå måtte Kjell på nytt gå til retten for å få samvær med sønnen, men rettssystemet i England har vært mer på pappas side enn det var i Litauen.

I januar 2018 fulgte Bergens Tidende ham til et av samværene med sønnen. Den gang orket han ikke å gjennomføre hele samværet på grunn av den dårlige stemningen, som følge av at mor overvåket samværet.

Kortvarig lykke

I 2019 fikk han medhold i engelsk domstol om at han skulle få mer samvær med sønnen.

- Fram til august 2019 hadde jeg aldri vært alene med ham. Det hadde alltid vært under tilsyn i et mørkt lite rom der moren eller bestemoren hadde sittet og sett på oss. I desember 2019 fikk jeg en ny dom som var tydelig på at far hadde alle rettigheter. Jeg skulle få ha hele helger med ham, og etter hvert skulle jeg få ta ham med til Norge, sier Kjell.

Domstolen skrev også eksplisitt at mor ikke skulle snakke ned far, men fortelle sønnen at pappa elsket ham. Kjell gjorde forberedelser til å flytte til England. Han har fått bosted i landet, og er klar til å flytte dit permanent.

Men nå flyttet moren med sønnen på nytt. Tilbake til Litauen. I en fersk avgjørelse anerkjenner Litauen at gutten ble ulovlig tatt ut av England, men vil ikke tilbakeføre ham.

Dermed er Kjell satt flere skritt tilbake i kampen om å få være pappa. Samtidig baller saksomkostningene på seg. Når Kjell kontakter Nettavisen, betaler han 12.000 kroner i måneden i barnebidrag og saksomkostninger, og mens denne saken blir skrevet, kommer nye krav på 14.000 i saksomkostninger. Til nå har pengene blitt krevd inn gjennom NAV og Namsmannen.

Kjell opplever at Norge ikke gjør annet enn å inndrive pengekrav fra mor, uten å stille krav om at moren oppfyller sine forpliktelser, slik at sønnen får se far.

- De passer på at jeg anerkjenner min del av avtalen, ved å kreve inn barnebidrag, men bryr seg lite om mor anerkjenner sin del av avtalen, ved at sønnen min og jeg får det samværet som retten har bestemt, sier Kjell.

Nettavisen har over flere dager forsøkt å komme i kontakt med barnemoren og hennes advokat. Både kvinnen og advokaten vet at Nettavisen har forsøkt å nå dem, men har ikke besvart våre henvendelser.

Seksjonssjef Liv Tove Espedal i Nav sier, gjennom Navs presseavdeling, at det er Navs oppgave å sikre barns forsørgelse fra begge foreldrene, men at det ikke er Navs oppgave å sikre gjennomføring av samvær.

- Det er derfor vi har hjemmel til å kreve inn bidrag som er fastsatt av utenlandske myndigheter. Det er ikke Navs ansvarsområde å sørge for gjennomføring av samvær, og vi har derfor ingen hjemler for å sikre at samvær gjennomføres i tråd med en utenlandsk dom. Vi er ikke kjent med om noen norsk offentlig etat kan ha et slikt ansvar ovenfor utenlandske myndigheter, sier Espedal.

Kjell mener at Nav med dette bekrefter at de bare bryr seg om deler av dommen og ikke helheten. - Hva er barns beste? Er det bare barnebidrag, eller der det noe mer, som samvær med begge foreldre, undrer Kjell.

Artikkelen fortsetter under Nettavisens uhøytidelige spørreundersøkelse.

Foreldreansvar

Et av problemene for Kjell var at han ikke fikk felles foreldreansvar for barnet. Dermed sto han svakt juridisk når mor ble i Litauen med barnet. Han hadde for eksempel ikke rett til å melde barnet bortført fra Norge, og fikk dermed ikke hjelp av norske myndigheter i kommunikasjonen med myndigheter i Litauen.

- Vi hadde samme bostedsadresse. Likevel har norske myndigheter nektet meg foreldreansvar. Jeg vil jo ha ansvar for mitt eget barn. Det vil si at jeg ikke bare ønsker å betale for barnet, men også være tilstede i oppveksten, sier Kjell.

- Jeg har foreldreansvar for gutten både i England og i Litauen, men ikke i Norge. Det til tross for at Bergen tingrett mente jeg burde ha det, fordi vi alle tre hadde bodd sammen, sier han.

I dag sikrer barneloven de fleste fedre foreldreansvar automatisk. Unntaket er de foreldre som ikke har bodd sammen ( se lov).

Tusenvis av fedre uten kontakt med barna

Kjells historie er langt fra alene om å ikke ha samvær med sitt barn. I 2015 laget Statistisk sentralbyrå (SSB) en rapport om hvilke fedre som hadde liten eller ingen kontakt med barna sine. Den vist blant annet at:

• To prosent av samværsfedrene hadde, ifølge dem selv, ikke sett barnet siden samlivsbruddet eller barnets fødsel.
• Ifølge mødrene hadde 21 prosent av fedrene ingen samvær en vanlig måned. Det betyr at opp mot 45.000 barn ser ikke sine fedre en vanlig måned.
• Fedre uten samvær med barna, er vanligere når foreldrene bor langt fra hverandre, når relasjonen er konfliktfylt og når de ikke har bodd sammen.
• Blant de som har bodd sammen og bor nær hverandre, er sjansen for lite samvær større med lav utdanning, dårlig helse, høy konflikt og der mor tok seg av barnet under forholdet.

I 2018 kom boka Samværssabotasje ut på Aschehoug. Forfatter Camilla Pettersen skrev i en kronikk i VG: «Noen mødre vil ganske enkelt ha barna for seg selv. Andre er bitre og ønsker å hevne svik fra en ekspartner. Noen har også økonomiske hensikter med å sabotere samvær. Størrelsen på barnebidragene avhenger av hvor mye eller lite samvær samværforelderen har, i tillegg til inntekt og andre faktorer».

NAV og barnebidrag

Samværsabotasje var et tema i Stortinget 8. mars. Stortinget er enige om at barnebidrag og andre støtteordninger ikke skal være økonomiske insentiver til å bedrive samværsabotasje.

Flertallet i Stortinget har også bedt regjeringen utrede om det skal bli strengere reaksjoner ved samværsabotasje, og at langvarig sabotasje skal være selvstendig grunn til å overføre den daglige omsorgen for barnet ( se innstilling her). Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (Krf) har varslet at han vil behandle anmodningsvedtakene i forbindelse med ny barnelov, som nå er ute på høring. Før den loven trer i kraft, ønsker han likevel å se om man kan få slutt på at barnebidrag blir insentiv for samværsabotasje.

Se video der Ropstad redegjør for hva han vil gjøre med barnebidrag og samværsabotasje

Årsaken til debatten, er at Nav i dag gir foreldre som hindrer barn å være sammen med den andre forelderen, økt barnebidrag. Dette fordi Nav ikke forholder seg til avtalt samvær, men faktisk samvær. Dermed kan det være økonomisk gunstig for bostedsforelderen at samværet blir mindre enn avtalt.

Flere forskere har sagt til TV 2 at loven egentlig er slik i dag, men at Nav praktiserer loven feil. Minister Kjell Ingolf Ropstad har forsvart Navs praksis. Det samme har regjeringens lovavdeling.

Professorene Asbjørn Strandbakken og Camilla Bernt ved juridisk fakultet ved UiB har gjennomgått argumentasjonen og konklusjonen i svaret til Ropstad. De mener den er feil. Du kan lese Ropstads svar, med professorenes kommentarer, her.

Mannsforum og flere fedre, forbereder et større søksmål mot staten. Blant dem er Fredrik Engebakken , som Nettavisen tidligere har skrevet om. De mener at Nav ulovlig har krevd inn for mye barnebidrag fra foreldre, som følge av samværsabotasje.

Marie Sølverud i Advokatfirmaet Sølverud sier til TV 2 at varsling om gruppesøksmål er sendt til Nav.

50/50 er mest vanlig

De fleste foreldre klarer likevel å samarbeide om barna. Antall barn med delt bosted har økt kraftig de siste årene. I 1996 bodde bare fire prosent av barna hos begge foreldrene, mens 90 prosent bodde daglig hos mor. I 2002 var andelen barn med delt bosted doblet fra fire til åtte prosent, viser denne SSB-rapporten.

Denne SSB-rapporten fra 2014 viste at andelen barn med delt bosted var økt til 25 prosent i 2012.

Noe av årsaken er nettopp at langt flere fedre har foreldreansvar i dag, sammenlignet med tidligere. I 1988 hadde 22 prosent av foreldrene felles foreldreansvar. I 2004 hadde 52 prosent felles foreldreansvar.

- Deretter finnes det ikke tall, men fordi man i 1996 og i 2006 gjorde grep som henholdsvis halvautomatiserte og helautomatiserte felles foreldreansvar ved fødsel for samboende foreldre, så kan man trygt anslå dagens tall til godt over 75 prosent, sier Hans Tau Tatlestad, som har studert temaet sammen med psykolog og samlivsekspert Frode Thuen.

Når SSB i 2021 kommer med nye tall på området, vil det trolig vise at enda flere barn bor sammen med både mor og far etter samlivsbrudd.

Thauland forteller at det også har blitt mer vanlig å dele søsken mellom foreldrene, slik at de på papiret bor hos hver sin forelder, mens de i praksis har delt bosted. Dette fordi en slik ordning utløser ekstra bidrag til begge foreldrene.

Nettavisen har over flere dager forsøkt å komme i kontakt med barnemoren og hennes advokat. Både kvinnen og advokaten vet at Nettavisen har forsøkt å nå dem og har fått framlagt hva saken gjelder, men har ikke besvart våre henvendelser.