Gå til sidens hovedinnhold

Kjell Magne Bondevik: - Jeg merket at Aung San Suu Kyi innerst inne var redd

Militæret i Myanmar hevder de har grepet makten fordi høstens valg var preget av utbredt valgfusk. Det var det andre demokratiske valget i landet etter nesten 50 år med militært diktatur.

Militæret i Myanmar har grepet makten bare få timer før den nyvalgte nasjonalforsamlingen skulle tre sammen for første gang. Landets leder Aung San Suu Kyi er pågrepet.

Hæren erklærer at Myanmars hærsjef Min Aung Hlaing skal lede landet, mens visepresident Myint Swe rykker opp til å bli fungerende president.

Samtidig innfører militæret unntakstilstand i ett år. Militæret har varslet at de vil avholde et nytt valg.

Myint Swe er en tidligere general, kjent for å ha ledet en brutal aksjon mot buddhistmunker i 2007. Han er nær alliert av tidligere juntaleder Than Shwe.

Maktovergangen er nødvendig for å bevare stabiliteten i landet, het det i meldingen som ble kunngjort av en oppleser på den militæreide fjernsynsstasjonen Myawaddy mandag morgen.

Les også: Myanmars hær har grepet makten i kupp – Suu Kyi pågrepet

Myanmar-kjenner Kristian Stokke tror folket vil samle seg i motstand mot militærkuppet i landet, men frykter at militæret kan bruke makt.

- Vi vet at det er soldater i gatene, og at det er uro og panikkstemning. Vi kan si med sikkerhet at militærjuntaen vil bruke sine maktmidler til å holde kontroll og slå ned forsøk på protester. Og det kan føre til en eskalerende situasjon, sier Stokke, som er styreleder i Myanmarkomiteen og professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, til Nettavisen.

Bondevik: - Tragisk

Myanmar-kjenner og tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik har selv møtt Aung San Suu Kyi og snakket med henne på telefonen flere ganger etter at partiet hennes Nasjonalligaen for demokrati (NLD) sikret seg flertall i nasjonalforsamlingen i 2015. Bondevik omtaler militærkuppet i Myanmar som tragisk.

- Det er tragisk det som skjer nå, og må fordømmes på det sterkeste. Det gikk rykter i helgen om at noe sånt ville skje. Jeg hadde i det lengste håpet at det ikke ville gjøre det. Men dette viser hvor skjørt og begrenset demokratiet i Myanmar var, fordi militæret hadde egentlig hele tiden sittet med denne muligheten til å bruke makt hvis de ville det. Og det har de altså gjort nå, sier Bondevik til Nettavisen.

Bondevik er grunnlegger av stiftelsen Oslosenteret som arbeider for fred, demokrati og menneskerettigheter. Han er tidligere leder for stiftelsen, og sitter nå som styreleder.

- Jeg merket at når jeg snakket med Aung San Suu Kyi, som jeg har gjort ved flere anledninger etter at hun kom til makten, var hun forsiktig og balansert overfor militæret, fordi hun innerst inne var redd for at dette ville kunne skje. Det merket jeg også når det gjaldt rohingya-spørsmålet. Jeg var ikke i tvil om at hun syntes at det var et overgrep det som skjedde mot rohingyaene, men at hun måtte være forsiktig og balansert på grunn av militæret, sier den tidligere statsministeren.

Les også: Rohingya-flyktninger forteller om tortur på skrekkskip

- Et påskudd fra militæret

Nasjonalligaen for demokrati (NLD) er partiet til Aung San Suu Kyi, som sikret seg flertall i Myanmars nasjonalforsamling under valget i november 2015. Partiet sikret seg nok et flertall under valget i november i 2020. Men da den nye nasjonalforsamlingen skulle tre sammen mandag, grep militæret makten i det som omtales som et statskupp.

- Dette valget er erklært som rettferdig av valgkommisjonen, så dette er bare et påskudd fra militæret. Aung San Suu Kyi var veldig populær og hadde fått styrket sin stilling i valget. Så jeg tror militæret var redde for å kunne se en befestning av hennes posisjon og en ytterligere demokratisering i landet, sier Bondevik.

- Det jeg frykter vil skje nå, er at militære vil beholde et jerngrep både med regjeringsmakt og ved å svekke menneskerettigheter, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og politiske partiers mulighet til å operere fritt. Alt dette var krenket under den forrige militærjuntaen. Jeg har liten tro på at det vil bli et nytt og rettferdig valg neste år, som de har varslet. Hvis de avholder valg, så kan det være at militæret vil rigge det på forhånd, sier Bondevik.

Aung San Suu Kyi er pågrepet

Noen timer før hæren varslet omverdenen om kuppet mandag morgen, kom det meldinger om at regjeringssjef og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, landets president Win Nyunt og flere regjeringsmedlemmer var blitt pågrepet i sine hjem i løpet av natten.

- Hvordan tror du Aung San Suu Kyi vil bli behandlet i fangenskap nå, Bondevik?

- Det vet vi ingenting om. Det har ennå ikke kommet noe informasjon om det. Forrige gang var hun i husarrest i 15 år. Hun hadde det rent fysisk og humanitært ganske greit, men fikk ikke bevege seg ut. En kan frykte det verste, men jeg tror militæret i det lengste vil unngå å fysisk mishandle henne, fordi hun er så populær i folket, at hvis det skulle bli avdekket senere at de har gjort noen overgrep, så vil militæret bli ytterligere svekket, sier Bondevik.

Stokke: - Minner litt om situasjonen i USA

De siste ukene har landets mektige militære påstått at valget var preget av omfattende fusk, og hærsjefen Min Aung Hlaing utelukket i forrige uke ikke muligheten for at hæren kunne gripe makten.

Stokke understreker at påstandene om valgfusk er usanne og at valgobservatører har konkludert med at valget var fritt og rettferdig.

- Dette er ikke overbevisende. Valget ble gjennomført riktignok med noen begrensninger på grunn av korona-situasjonen, men ble gjennomført på en måte som blir oppfattet som demokratisk og rettferdig av valgobservatører. Det finnes ikke noe bevis for omfattende valgfusk. Og militærjuntaen har heller ikke lagt fram noen konkrete eksempler, sier Stokke til Nettavisen.

- Spørsmålet er, hvorfor skjedde dette akkurat nå? Dette henger sammen med at det nye parlamentet nå skulle tre sammen, at det skulle velges president og dannes regjering. Det minner litt om situasjonen i USA den 6. januar, at de skulle prøve å forhindre at et valgresultatet skulle vedtas i Kongressen, sier Stokke og henviser til stormingen av Kongressen.

Bondevik: - En viss parallell til Trumps uttalelser

Tidligere forsvarsminister og utenriksminister Espen Barth Eide uttalte til Nettavisen etter USA-valget i fjor at Trumps motvilje til å erkjenne valgnederlaget sender farlige signaler ut i verden.

- Man risikerer å sende et signal til aspirerende autokrater om at det går an å gjøre det på denne måten, sa Barth Eide den gang.

- Er det noen paralleller mellom Trumps grunnløse påstander om valgfusk og militæret i Myanmars påstander om valgfusk, Bondevik?

- Ja. Det er en viss parallell mellom Trump sine uttalelser i USA og uttalelsene til militæret i Myanmar nå. Men begge steder ble valget erklært som rettferdig av dem som var satt til å overvåke valget, altså valgkommisjonen og valgmyndighetene. Militæret forsøker å svekke NDLs troverdighet på samme måte som Trump også forsøkte å svekke Biden og Demokratenes troverdighet i USA. Men jeg vil ikke trekke disse parallellene altfor langt. Det er to veldig forskjellige land, sier Bondevik.

- Er det noen sammenheng mellom Trumps valgfusk-retorikk og militærets påstander om valgfusk, Stokke?

- Det er vanskelig å påvise en direkte årsakssammenheng. Det er ikke noen «smoking gun». Men det er klart at når vi har sett det som har skjedd i USA, som er et ledende demokrati innenfor en liberal verdensorden, og at USAs posisjon har blitt svekket, så gir det militæret i Myanmar kanskje en form for legitimitet til å kunne si at det er valgfusk. Men noen direkte årsakssammenheng er det ikke bevis for ennå, sier Stokke.

Reklame

Siste sjanse i dag: Salg i Nettavisens nettbutikk