*Nettavisen* Nyheter.

Friske meninger

Kjernekraft for klima

Isar-2-reaktoren i den tyske delstaten Bayern er verdens nest mest produktive atomkraftverk.

Isar-2-reaktoren i den tyske delstaten Bayern er verdens nest mest produktive atomkraftverk. Foto: S8z11 (Wikimedia/CC BY-SA3)

Ukentlig demonstreres det nå rundt om i hele Norge for klima og mot CO2-utslipp, men vi blir ikke enige om hvor energien skal komme fra.

Av Mathias Meyer, Klimavenner for Kjernekraft, folkevalgt ved Bjerke Bydelsutvalg i Oslo for Høyre, leder Moderat Liste UiO

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Mange tar til orde for å avvikle oljenæringen i Norge for å kutte i CO2-utslipp, mens andre demonstrerer mot å bygge ut mer vind- eller vannkraft for å redde natur og biologisk mangfold.

Men det finnes en teknologi som kan brukes til å redde både klima og natur, og det er kjernekraft.

Les også: Det finnes en løsning på klimakrisen. Den hater vi mer enn klimakrisen

Vi trenger grønn energi

Vårt forbruk av strøm kommer til å øke. Under det grønne skiftet elektrifiserer vi en bilpark drevet av bensin og diesel til å gå på strøm.

Regjeringen vår har tidligere lagt frem en ambisiøs plan for elektrifisering av transport. Blant annet ved å introdusere elektriske fly for å fjerne utslipp fra flyreiser, samt at mange av fergene våre går nå på strøm. En grønn fremtid uten olje og gass må erstattes med atskillig mer strøm enn vi produserer idag.

Alternativet til økt grønn energiproduksjon er å sitte stille og fryse og dermed gå kraftig ned i levestandard.

Energi uten utslipp

Kjernekraft produserer strøm og fjernvarme uten utslipp. Det betyr at vi kan redusere CO2-utslippene samtidig som vi øker energiproduksjonen.

Les også: Fornybar strøm har et enormt og kjempedyrt problem de færreste tenker på

Med kjernekraft trenger vi dermed ikke gå ned i levestandard for å nå våre klimamål, men vi kan fortsette å leve bra for hvert år som går. Vi kan fortsette å ta oss råd til et varmt hus, en varm dusj og reise dit vi ønsker.

Slik kan vi frikople økt velstand fra økte utslipp.

Skrotet nasjonal rammeplan for vindkraft

Mye av motstanden mot å produsere mer fornybar energi går på naturvern.

Facebook-grupper som er skeptiske til vindkraft, som «Motvind» eller gruppen «Nei til vindindustri i norsk natur» som har over 100.000 medlemmer, sier noe om hvor antent debatten har blitt.

Les også: Forskere: 1100 personer dør hvert år fordi Tyskland faser ut atomkraft

Sjelden klarer en sak å nå såpass mye engasjement. Konsekvensen av denne motstanden var at regjeringen endte opp med å skrote «nasjonal rammeplan for vindkraft».

Skjegget i postkassen

Vi sitter nå med skjegget i postkassen fordi vi må bygge mer grønn energi, men vi blir ikke enige om hvilken løsning vi skal velge. Skal vi virkelig la en frykt for kjernekraft uten forankring i virkeligheten gå på bekostning av natur, arealutnyttelse og biomangfold?

Vi kan forene hensyn til klima og naturvern med kjernekraft.

Reaktorer krever lite areal og produserer mye strøm. Et par kvadratkilometer kan forsyne millioner med strøm og fjernvarme. Det betyr at vi ikke trenger å hugge ned hele skoger eller sprenge fjell slik en må med vind og sol.

Les også: Lokale Høyre-politikere vil utrede kjernekraft i Norge

Bygger vi ett eller to kjernekraftverk kan vi la skogen spire, gresset gro og la fossen falle fritt.

Vi har ikke noe annet valg

FNs klimapanel legger til grunn energi fra kjernekraft for å løse klimakrisen.

En samling av de klokeste klimaforskerne på kloden har dermed i alle deres modeller konkludert at vi må inkludere kjernekraft om vi skal lykkes med å nå klimamålene.

Det er på tide at vi lytter, for det er ingen vei utenom. Spørsmålet er egentlig om vi foretrekker å vente til det er for sent å redde klimaet, eller om vi bretter opp ermene og satser på kjernekraft.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.