RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kjør som du vil i Washington D.C. og Paris

Sist oppdatert:
I filmens verden har uttrykket ”sommerfilm” eksistert lengre enn noen kan huske, og nå begynner vi også å se sommerspill. ”Midtown Madness 3” er et kremeksempel på dette.

Ingen historie, men masse underholdning som antakeligvis varer til over påske.

”Midtown Madness 3” er den tredje tittelen i Microsoft sin bilspillserie og det første som dukker opp på konsoll. Kjenner du til de tidligere utgavene vet du hva dette dreier seg om, men for dere som ikke gjør det er en liten introduksjon på sin plass. ”Midtown Madness” handler om å kjøre fort (og gjerne usikkert) i ulike byer. Først var det Chicago, så London og San Francisco og nå er det Paris og Washington D.C. som gjelder. Begge byene er nesten tro kopier av virkelighetens utgaver og fremstår som både detaljerte og livlige. Så å si overalt hvor man kjører er det mennesker i gatene, andre trafikanter og lys på i de utallige butikkene og kafeene. Områdene er enorme og fulle av severdigheter og hemmeligheter. Blant annet finnes det to hemmelige biler og ulike lakkeringsmønstre til de 33 kjøretøyene som blir åpnet opp under spillets gang. Svenske Digital Illusions, som også står bak klassikeren ”Rallisport Challenge”, skal ha en klapp på skulderen for å ha sikret seg lisensen til og bruke ekte biler. Du kan kjøre rundt i alt fra en 1985 Renault til monsteret de kaller ”Koenigsegg CC”, og alle bilene tar skade. Ikke noe ”Vi fikk ikke lov til å skade bilene altså, kors på halsen og ti kniver i hjertet” her.

Dette spillet inneholder en hel haug spillmoduser, både hvis man spiller alene og sammen med venner. Sistnevnte kan gjøres på bare en maskin eller over både ”System Link” og Live. På en maskin kan man spille to samtidig, mens det i de to andre er mulighet for opptil åtte spillere. Her finnes også flere spillmoduser, med to spillere går det bare an å cruise rundt i byen eller kjøre et checkpoint-løp. Det vil si at man må gjennom et bestemt antall poster før den andre deltakeren, men disse kan tas i den rekkefølgen en selv vil. Spiller man over ”System Link” eller på internett derimot, har en fire moduser i tillegg til de to tidligere nevnte. Det er ”Capture the Gold”, som går ut på at man skal samle mest mulig gull før tiden er gått ut, eller en person når grensen som hosten (personen som starter spillet) har satt. Gullet blir plassert på ulike steder rundt om i byen, og når man har fått kloa i det, skal det transporteres til et bestemt sted. Underveis kan de andre sjåførene krasje i personen med gullet og rappe det fra han/hun. ”Tag” og ”Stayaway” er to andre spillmoduser, i tillegg til å være rake motsetninger. I førstnevnte er det om å gjøre og ikke ha ”den” når tiden går ut, mens i ”Stayaway” skal man holde på ”den” lengst mulig. ”Den” blir overført ved at en bil krasjer i/blir påkjørt av personen som har ”den”. Flerspillermodus nummer fire kalles ”Hunter” og går ut på at en person starter som jeger, mens resten av spillets deltakere er bytter. Når en jeger krasjer i et bytte, blir denne personen også jeger, og vinneren er han/hun som står igjen til slutt.

Når jeg omtaler flerspillermodusen før enspillerdelene er ikke det en tilfeldig. ”Midtown Madness 3” er skapt for å spille flere på en gang, det er nemlig helt fantastisk morsomt. Man trenger null ferdigheter i spillet for å nyte det online, ”Midtown Madness 3” inneholder muligheten til å søke på spill etter ferdighetsnivå, så det finnes alltid noen du kan har det moro med. Uheldigvis er ikke ”Xbox Live” tilgjengelig i Norge enda, men når det kommer til høsten bør dette spille toppe innkjøpslisten til de fleste. Av de Live-spillene vi her på Spray har testet, er dette det morsomste (til og med bedre enn ”Return to Castle Wolfenstein”). Selvom flerspillbiten er spillets store stjerne, betyr ikke det at å spille alene er helt bak mål. Der er den relativt underholdende ”Work Undercover”-modusen det desidert beste. Her skal man gjøre ulike oppdrag i de to byene, for eksempel skal en ta arbeid som bilselger og ambulansesjåfør. I Paris skal man hindre en kidnapping, mens det i Washington er to brødre som står i begivenhetenes sentrum. ”Cruise”, ”Checkpoint” og ”Blitz” er også tilgjengelige hvis en spiller alene. De to første har jeg skrevet om tidligere, og den eneste forskjellen er at de menneskelige motstanderne i ”Checkpoint” er byttet ut med maskinstyrte. ”Blitz” er en kamp mot klokka, man må kjøre gjennom en løype før tiden går ut. Felles for alle tre modusene er at vanskelighetsgraden ikke er nevneverdig høy, men grunnet det store antall oppdrag, løyper og løp vil det ta noen dager før alt er unnagjort. En vil også klare alt, siden det er den eneste måten man kan få kloa i alle bilene.

”Midtown Madness 3” er et arkadespill, og kontrollen er deretter. Bilene har et helt sinnsykt veigrep, og det hører til sjeldenhetene at bremsknappen blir brukt. Er du ute etter et realistisk bilspill bør du lete andre steder. Fysikkmotoren er heller ikke helt patent, bilene oppfører seg innimellom litt rart. Men heldigvis gjør kollisjonene mer enn opp for dette. Motoren som ligger bak beregningene er meget god, hvis man for eksempel kjemper side om side med en bil kjennes det i kontrollen og man må kjempe mot kreftene. Bilene krasjer også som de gjør i virkeligheten, på dette feltet er det veldig synlig at utviklerne har gjort jobben sin. Det er det også i den meget gode grafikken, både byene og bilene er detaljerte så det holder. Lyden holder også et høyt nivå, byene sover aldri mens bilene høres akkurat så gromme ut som vi vil at de skal gjøre. Musikken holder helt grei bakgrunnskvalitet, mens dialogen og stemmene er de morsomste på lang tid. Det er lenge siden jeg har ledd så høyt som da jeg traff den skandinaviske mafiaen for første gang.

Alt i alt er ”Midtown Madness 3” et vakkert, underholdende og morsomt spill om man må spille alene, og kanonbra hvis en har tilgang til ”Xbox Live” eller nettverk. Det å låse opp alle bilene og finne de ulike lakkeringsmønstrene tar tid, samtidig som flerspillerdelen vil vare tilnærmet evig. Holdbarheten er med andre ord meget god. Riktignok kan man bli litt lei enspillerbiten innimellom, de fleste oppdragene går for å være ærlig ut på det samme, men spillet vil aldri få ligge lenge i fred. Det er så sabla gøy, selv om man bare cruiser rundt i byene og leker seg. ”Midtown Madness 3” lander midt på femmeren, og har du tilgang til ”Xbox Live” skal du få lov å justere karakteren opp et hakk.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere