RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kjøtt og fete melkeprodukter er sunt

(scanpix)
Sist oppdatert:
Kjøtt, egg og fete meieriprodukter er faktisk sunne matvarer, som kan motvirke overvekt og livsstilsykdommer. Her kan du lese hvorfor.

Mettet fett gir ikke hjerte- og karsykdommer
Påstandene om at mettet fett fra animalske matvarer vil gi hjerte- og karsykdommer fortsetter å versere i ulike fagkretser i helse-Norge. Dette må nå snart ta slutt, da dette ikke stemmer med virkeligheten, og heller ikke har god støtte i litteraturen. Kjøtt, egg og fete meieriprodukter er faktisk sunne matvarer, som vil kunne motvirke overvekt og livsstilsykdommer.

Enda råder statlige myndigheter, men også andre kostholdsrådgivere, oss til å spise maksimalt 30 energiprosent fra fett i kostholdet, uansett type. Spesielt skal vi være forsiktig med det mettede fettet, som finnes en del av i animalske matvarer. Det blir sagt at dette kan gi all verdens problemer, og at det er en av hovedgrunnene til økningen i alle livsstilsykdommene vi nå opplever.

Unngå herdet fett
Det som derimot er sannheten, er at det ikke finnes noen god dokumentasjon som underbygger dette – snarere tvert i mot. Mettet fett er en naturlig form for fett, og må ikke sammenlignes med de kunstig mettede fettsyrene, som finnes i herdet plantefett. Herdet fett kan nemlig være svært farlig, da de ofte er rikt på transfettsyrer, som kan gi en mengde farlige reaksjoner i kroppen.

Slike fettsyrer finnes i ulike plantemargariner, chips, kjøpekjeks, ferdigkaker og andre ferdigprodukter. Derimot naturlig mettet fett fra naturens side finnes og har funnets i uminnelige tider, blant annet i animalske matvarer, som kjøtt, egg og fete meieriprodukter, men finnes også en del av i fisk og planteføde. Ikke bare er det feil at naturlig mettet fett er farlig, men det er også en stor misforståelse at animalsk fett nesten kun inneholder mettet fett.

Animalsk fett er ikke ensbetydende med mettet fett Det er vanlig å hevde at fett fra ulike "fjøsdyr", som okse, svin og sau er mettet, mens fiskefett og plantefett er umettet. Dette er nå på tide å få rydde opp i mange av disse misforståelsene. I følgende tabellen (kilde: Statens ernæringsråds matvaretabell, Oslo 1988) ønsker jeg å vise hva det korrekte er med hensyn til fettfordeling:

Matvare

Mettet fett

Enumettet fett

Flerumettet fett

Melkefett

63,1

31,2

3,0

Okse, hel slakt

43,7

52,2

4,1

Okse, høyrygg

41,6

54,1

4,3

Lam

52,5

39,3

8,2

Svin, hel slakt

43,8

47,2

Svin, filet u/svor

40,3

49,1

10,6

Reinsdyr

44,4

50,0

5,6

Egg, hele

33,2

53,5

14,0

Hyse

29,0

24,0

46,0

Torsk

27,0

15,8

57,2

*Tabellen er utarbeidet av Dag Viljen Poleszynski

Som leserne kan se, inneholder animalske produkter vel så mye enumettede fettsyrer som mettede, og selv melkefett inneholder umettet fett. Det overrasker kanskje at fisk også består av mettet fett, i likhet med agurker. Denne vannholdige grønnsaken inneholder 41,5 prosent mettede fettsyrer, i prosent mer enn i filet av svin. Som vi ser, er egg (fra høns) dominert av enumettede fettsyrer og inneholder hele 14 prosent flerumettede fettsyrer.

Det er følgelig på tide å stanse den feilaktige formidling om at "fiskefett er umettet og husdyra inneholder mettet fett". Dessuten er det slik at innholdet av fettsyrer påvirkes av hva dyra spiser. Kyr på beite får for eksempel en bedre balanse mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer enn kyr som fôres, og fettsyresammensetningen i forskjellige deler av dyra varierer også sterkt.

Animalsk fett og kolesterol
Det er imidlertid riktig at kolesterol finnes hovedsaklig i animalske matvarer. Dette er kanskje hovedgrunnen til den negative fokus animalske produkter har fått, da kolesterol etter hvert har steget fram som det mest negativ ladete ordet i hele helsedebatten. En kan få inntrykk av at jo lavere kolesterol, desto bedre. Mengden og bruken av ulike kolesterolsenkende medisiner har formelig eksplodert.

Det finnes nesten ikke en eneste medisinleverandør med respekt for seg selv som ikke har sin egen kolesterolsenkende medisin (disse medisinene blir gjerne kalt statiner). Her er det på sin plass å rope et stort varsku, fordi kolesterol er livsnødvendig for store deler av kroppen. Kolesterol er enda til så viktig at kroppen produserer det selv.

De fleste av produserer 80-85 prosent av kolesterolet i egen kropp, mens kun 15-20 prosent kommer fra maten. Dette betyr at mengden med kolesterol fra maten uansett er av mindre betydning. Men økes kolesterolmengden mye fra maten, vil det likevel kunne ha noe å si. Det som da er viktig å huske på er at kroppen har en innebygd "termostat", som gir beskjed om hvor mye kolesterol som til enhver tid finnes og skal finnes i kroppen, og inneholder maten mer vil kroppens egenproduksjon synke.

Enzymet, HMG CoA reduktase, som må til for at kroppen skal sette i gang større egenproduksjon av kolesterol, blir påvirket direkte av hormonet insulin. Dette hormonet blir ikke påvirket i nevneverdig grad fra fettet vi spiser i maten, men derimot i stor utstrekning fra karbohydrater (finnes mye av i brød, ris, pasta, kornprodukter generelt, potetet og ferdigprodukter). Jo mer karbohydrater vi spiser, desto mer insulin blir kroppen tvunget til å produsere (på grunn av en sterk økning i blodsukkeret). Resultatet blir at kroppens egenproduksjon av kolesterol skyter kraftig i været.

Ved å øke mengden med naturlig fett i kosten, selv om det der måtte finnes mye kolesterol, samtidig som en senker mengden karbohydrater, vil faktisk kolesterolverdiene i blodet kunne synke. Høres dette for fantastisk ut? Gjennom vårt selskap, eat international as, som kjører kostholdskurs i hele Skandinavia, har vi erfart i tilnærmet 100 prosent av tilfellene at et slikt kosthold bedrer kolesterolverdiene, samtidig som fettverdiene (triglyseridene) i blodet blir enda mer forbedret. Dette er også erfaringene til leger og andre med erfaringer fra hundretusenvis av personer på liknende kostholdsanbefalinger. Mange nye studier, fra anerkjente universitet som Harvard Medical School, viser også dette.

Kolesterol er livsnødvendig
Kolesterol inngår som en viktig bestanddel i alle cellemembraner i kroppen, og spesielt finnes det mye kolesterol i hjernen. Kolesterol er en viktig bestanddel i syntesen av de viktige kjønnshormonene, testosteron, østrogen og progesteron, men også vitamin D, som blant annet er viktig for å forebygge beinskjørhet, redusere blodtrykket, forebygge diabetes type 2, motvirke leddslitasje og forebygger flere typer kreft. Kolesterol er også en viktig del i gallen, som må til for å fordøye fett på en god måte. Det er også studier som viser at et for lavt kolesterol er vel så farlig som et høyt kolesterol. Blant annet viser noen studier at eldre kvinner med kolesterolverdier over det normale lever lenger enn andre.

Lege og verdenskjent forsker på kolesterol, Uffe Ravnskov, som blant annet har skrevet den annerkjente boken, The Cholesterol Myth, og er leder for en faggruppe, kalt THINCS, er svært skeptisk til teorien om at kolesterol er så farlig. Han forteller at totalkolesterolet forteller fint lite om sjansen for å få hjerte- og karsykdommer. THINCS, men også Uffe Ravnskov personlig, har utmerkete hjemmesider, som kan anbefales å lese, og er henholdsvis www.thincs.org og www.ravnskov.n. Her blir det hevdet at bruk av kolesterolsenkende medisiner kan være svært uheldig, da de blant annet kan gi hukommelsessvikt på grunn av dårligere signaloverføringer i hjernen. Du husker sikkert at hjernen er spesielt rik på kolesterol, og en viktig egenskap den har der er nettopp å hjelpe til med signaloverføringen.

I andre studier har statiner vist seg å kunne gi leverforgiftning, nervesykdommer, muskelsykdom (rabdomyolyse). Bruk av statiner kan også være skjebnesvangert for mennesker med hjertesvikt, som gjerne blir satt på disse medisinene. Statiner hemmer aktiviteten til det nevnte enzymet, HMG CoA reduktase, som øker kroppens egenproduksjon av kolesterol, men problemet er at det samme enzymet hemmer produksjonen av det viktige coenzymet Q10. Q10 er svært viktig for energiproduksjonen inne i de energiproduserende fabrikkene (mitokondriene) i cellene, og mangel på det vil gjøre at vi vil føle oss trette og slitne med mindre overskudd.

Hjertet er spesielt utsatt, da det inneholder mye av disse energiproduserende fabrikkene. En person med hjertesvikt og som bruker statiner, risikerer at hjertet hans blir enda svakere. Bruker en statiner bør en i alle fall ta store doser kosttilskudd av Q10. Erfarne leger og terapeuter på området anbefaler gjerne 100-400 mg for dagen.

Mettet fett
Naturlig mettet fett er svært viktig for kroppen av flere ulike grunner. Det har blant annet vist seg at mettet fett senker nivåene av en farlig substans i blodet med navn Lp(a). Lp(a) har lett for å klebe seg fast til LDL-kolesterolet (det såkalt farlige kolesterolet) og kunne være en medvirkende faktor til hjerte- og karsykdommer. Mangel på ulike mineraler er ikke uvanlig med dagens kosthold, og det blir stadig vanligere å ta tilskudd av ulike kosttilskudd for å utbedre dette. Da er det greit å vite at mettet fett øker opptaket av flere mineral fra kosten, som for eksempel kalsium som er viktig for å opprettholde et kraftig skjellett. Mettede fettsyrer er også hovedenergien til hjertet vårt, og som om ikke dette skulle være nok, virker også flere av disse fettsyrene positivt inn på tarmene og fordøyelsen.

Mettede fettsyrer motvirker betennelsestilstander, og ser vi på de fettet som avleires i blodårene er kun 26 prosent av det fra mettede fettsyrer, mens resten er umettet fett. Mettet fett inngår som den største bestanddelen i alle cellevegger, og sikrer oss at kroppen blir en solid masse. Til slutt kan det nevnes at fett er en overlegen kilde til energi i forhold til karbohydrater. Kroppen trenger å jobbe mindre for å omdanne fett til energi i kroppen i forhold til karbohydrater. Ved omdanning av fett til energi forsvinner ca to prosent i varmeoverskudd, mens det samme tallet for karbohydrater er ca seks prosent. Kroppen vår er det mest fantastiske " apparatet" som finnes, og den er hele tiden opptatt av å gjøre ting enklest mulig for seg selv.

Å bruke karbohydrater som hovedenergikilde ville gjøre at kroppen måtte jobbe mer enn om den brukte fett, og derfor er det heller ikke rart at flere og flere studier viser at et kosthold basert på mye fett og lite karbohydrater er overlegent. Det er også stor forskjell på hvor mye kalorier som finnes i ulike fettsyrer. Mettede fettsyrer inneholder mer energi enn enumettede og flerumettede fettsyrer. Dette er kanskje grunnen til at kroppen selv for det meste velger å produsere mettede fettsyrer.

Blandingskostholdet er verst
En av grunnene til at fett har fått mye negativ omtale og at noen har tolket kostholdsstudier dit hen at det er farlig, er det typiske blandingskostholdet vi har i den vestlige verdenen. Med blandingskosthold menes å spise mye karbohydrater og fett samtidig. Siden det er fett vi finner i avleiringer i blodårene, og at fett inneholder over to ganger så mye energi som karbohydrater, har mange trodd at det selvfølgelig er fett som er synderen. Dette er nok i hovedsak ikke tilfellet. Nøkkelen til å oppklare dette spørsmålet ligger mye hos hormonet insulin. Insulin er hormonet som skal lagre den fordøyde maten fra blodårene inn i de ulike cellene – dette gjelder både fett og karbohydrater, men også protein. Jo mer insulin, desto mer fett og karbohydrater vil bli lagret.

Den viktigste oppgaven til insulin er å lagre inn blodsukker i cellene, og siden det i all hovedsak er karbohydrater (finnes mye av i brød, pasta, ris, frokostblandinger, poteter og ferdigprodukter) som blir omgjort til blodsukker, er det mengden karbohydrater i maten som bestemmer mengden med insulin som blir produsert. Insulin er et livsnødvendig hormon (tenk bare på de med diabetes type 1), men det er et tveegget sverd, da det i for store doser vil kunne gjøre stor skade i kroppen. I dag spiser vi mer karbohydrater, i tillegg til at karbohydratene stadig blir mer raffinerte og lettfordøyelige, slik at insulinutskillelsen er større enn noen gang. De høye insulinmengdene vil øke mengden med fett og farlig kolesterol i blodårene, gi oss høyere blodtrykk, øke sjansen for avleiringer og livsstilsykdommer og i aller høyeste grad gjøre oss fetere og fetere.

Den høye insulinutskillelsen vil gjøre at blodsukkeret svinger og er ustabilt store deler av tiden, og det vil i sin tur kraftig påvirke flere ulike sultsignaler i kroppen. Ikke bare vil den høye mengden med insulin gi en nedsatt fettforbrenningen og økt fettinnlagring, men den vil også få oss til å spise mer mat enn noen gang tidligere (spesielt mat med mye karbohydrater). Selv om fett inneholder mer kalorier per gram, vil likevel nettoeffekten av mer fett i kostholdet og mindre karbohydrater være at fettforbrenningen øker og at en lettere kontrollerer sultfølelsen.

Å redusere mye på mengden med karbohydrater til fordel for mer fett, uansett type bare det er naturlig fett (pass likevel opp for for myeomega 6 fettsyrer, som finnes mye av i planteoljer og plantemargariner), i tillegg til å passe på at man velger uraffinerte og naturlige kilder til karbohydrater (hovedsakelig grønnsaker og frukt), vil være gunstig for de aller fleste. Fett i seg selv er nemlig ikke farlig, men blir farlig da det kombineres med mye karbohydrater. Karbohydratene øker utskillelsen av insulin, og siden insulin også øker innlagringen av fett, pluss mye mer, risikerer vi å legge på oss ekstra mye og få flere livsstilsykdommer på dette kostholdet.

Relaterte linker fra Klikk.no
Mer fett, mindre karbohydrater!
Kolesterol og fett: Er det farlig?
Velg de rette karbo-matvarene!
Dårlige livsstilsvaner gir overvekt og diabetes
Slank med iskrem og sjokolade!

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere