Grunnlaget for oppropet, og klagen til Diskrimineringsnemnda, er at AtB i høst har innført en ny toalettpraksis på bussene de bruker til langdistanseruter.

Les også: Svindyr luksus-julekalender går viralt: – Det må være en vits

Busselskapet, som er kollektivtransportforvalter for Trøndelag, ønsket allerede for ett år siden å kjøpe inn busser uten toaletter til langturer, men etter store protester ble det likevel toaletter.

Den nåværende praksisen krever imidlertid at toalettdørene er stengt under kjøring, og dersom man vil bruke dem, må man få bussjåføren til å stoppe bussen. Hele bussen må da vente mens man går på do.

– Slik AtB gjør det nå, blir det som en gapestokk for personer som må ofte på do og som kanskje også trenger å bruke lenger tid. Det blir dermed umulig for mange å bruke bussen, sier Mads Johansson, generalsekretær i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF).

Han kaller det hele en «uverdig praksis» og sikter til at busstilbudet forsvinner totalt for mange mennesker som er helt avhengig av hyppig eller umiddelbar tilgang til toaletter.

Les også: Raser mot TV 2s tilbud til Telenor-kunder: – Det er så sykt

– Holder ikke mål

26. oktober leverte Johansson på vegne av foreningen, sammen med åtte andre pasient- og brukerorganisasjoner, klagen til Diskrimineringsnemnda, men saken behandles fortsatt. Til Nettavisen forteller generalsekretæren om sinte reaksjoner landet rundt.

– Vi ser at folk er provoserte, og det kommer tydelig fram i kommentarfelt og blant folk som deler saken. Det er til og med folk som spør om det er 1. april, da de tror det hele er en spøk, sier han.

Direktør for marked og kommunikasjon i AtB, Grete Opsal, forteller at diskusjonen rundt praktisering av toalettbesøk har pågått siden august.

Hun forstår også at de som har ekstra behov kan reagere på praksisen, men at de har mange hensyn å ta knyttet til passasjerer, og i denne saken er det trafikksikkerheten som veier tyngst.

– AtB la først opp til busser uten toalett i anbudet slik de fleste fylker praktiserer i dag, og stopp ved knutepunkt hvor det er toalett tilrettelagt i tråd med universell utforming. Løsningen ville ivaretatt grupper med nedsatt funksjonsevne i form av nedsatt bevegelighetsfunksjon ved at man planlegger for stopp ved knutepunkt der universelt utformede toaletter er tilgjengelig for bruk, sier Opsal til Nettavisen.

Les også: Gir millioner i piggdekkstøtte til syklister: - Burde heller vært brukt på asfalt

Ifølge Johansson har LMF spurt flere kollektivselskaper, og alle har så langt svart at de har et toalett om bord i sine busser i bussklasse 3 - hvor det ikke er tillatt med stående passasjerer.

– Vi har så langt ikke funnet noen andre enn AtB som stenger sine toaletter under kjøring, så AtB har definitivt strengere praksis enn andre. Stopp ved knutepunkt er selvfølgelig fint, spesielt for dem med nedsatt bevegelighetsfunksjon, men det hjelper ikke deg som passasjer hvis du må på do under kjøring, sier han og legger til:

– Det vil være problematisk for folk flest, og spesielt for dem som er avhengig av hyppig eller umiddelbar tilgang til toaletter.

AtB skrev tidligere i høst også i et debattinnlegg i Trønderdebatt at de stengte toalettene mens bussen er i fart på grunn av trafikksikkerhet. Der holdt de frem at en person som går i midtgangen kan skade både seg selv og andre medpassasjerer om bussen må bråbremse.

I en interpellasjon i Trøndelag fylkesting tidligere i år skrev derimot fylkesordfører i Tore O. Sandvik at det ikke har vært registrert en eneste ulykke knyttet til toalettbruk i busser i fart i Trøndelag.

I hele Norge har det kun vært registrert én slik ulykke tilbake i 2003.

– Trafikksikkerhetsargumentet holder ikke mål. En så liten risiko må man være villig til å ta for at en stor gruppe mennesker ikke skal miste muligheten til å ta bussen, mener Johansson.

Trist å klage inn

Grethe Opsal i AtB innrømmer selv at sannsynligheten for en trafikkulykke anses som liten, men understreker at skadepotensialet ved en ulykke fortsatt er «svært stort».

– AtB er derfor uenig i at risikoen for trafikkulykke mens bussen er i fart er liten. Saker fra Havarikommisjonen viser blant annet at der busspassasjerer ikke har benyttet setebelte i bussen og det har oppstått en kollisjon, kunne liv vært spart dersom passasjeren hadde benyttet sikkerhetsbelte, sier hun. Opsal legger til at det også er grunnen til det økte fokuset fra myndighetene på beltebruk i alle bussklasser.

I forbindelse med oppropet «Vi krever toaletter på alle busser som kjører langdistanse, og påbud om at toalettene holdes åpne under kjøring», har de nå sendt ut budskapet sitt til samferdselsministeren, regjeringen, stortingsrepresentanter, fylkespolitikere, AtB og andre kollektivselskaper.

Selv om responsen for endringen nærmest har vært utelukkende positiv for Johansson og de andre organisasjonene, synes generalsekretæren det er trist at man har kommet til dette.

– At vi i Norge må gå til sånne skritt, hvor universell utforming er et uttalt mål, er veldig leit. Det er trist at vi må klage AtB inn, og at de ikke forstår det selv. Det er absolutt veldig bra med engasjement, og at folk vil kjempe med oss, men det burde ikke vært nødvendig, mener han.

Den samme gruppen av organisasjoner skriver blant annet i klagen sin til Diskrimineringsnemnda at «AtB diskriminerer, og vi krever at AtB endrer sin praksis og holder toalettene åpne også under kjøring».

I tillegg til LMF står også Norilco, Prostatakreftforeningen, Spondyloartrittforbundet Norge, Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS), Blærekreftforeningen, HivNorge, NOFUS (Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens) og Norges Fibromyalgi Forbund bak oppropet og klagen.

– Organisasjonene i koalisjonen representerer et bredt spekter av kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser, så AtB sin praksis rammer en stor gruppe. Jeg tror i grunn alle mennesker vil føle på ubehaget ved å be bussen stoppe for å gå på toalettet, og praksisen til AtB har derfor konsekvenser for hele befolkningen, sier Johansson.

– En parodi

Han trekker videre fram at målgruppen deres på folk som har mage- tarmproblemer i en eller annen form strekker seg opp til én million nordmenn.

– Hvorfor skal man stenge ute en såpass stor del av befolkningen ute, eller sette dem i den pressede situasjonen hvor de må rekke opp hånden på en fullstappet buss, Opsal?

– Vi har forståelse for at noen mener dette ikke er riktig praksis av hensyn til deres behov, men AtB må veie alle hensyn opp mot hverandre , og i dette tilfellet veier hensyn til sikkerhet for våre passasjerer tyngst; det skal være så trygt som mulig å reise med bussen, svarer AtB-direktøren.

Les også: Slakter kontrollørene etter dette: – Helt uakseptabelt

En som reagerer kraftig på busspraksisen til AtB er Wenche Mikalsen (47). Hun har hatt den inflammatoriske tarmsykdommen Crohns siden hun var 13 år gammel. Gjennom livet har sykdomsbildet hennes forandret seg, men én ting har forblitt det samme: Når hun først må på do, haster det.

– Jeg hadde blitt så provosert at jeg hadde stoppet bussen, men jeg tror de fleste hadde sittet der i skammen sin og ikke turt å si ifra. Så hadde det endt opp med at de aldri hadde tatt den bussen mer, fordi de ble så flau og lei seg, mener Mikalsen.

Til Nettavisen forteller hun at det går på menneskeligheten oppe i det hele, ifølge henne selv.

– Det kan være vanlige folk med barn som for eksempel trenger å hive en bleie. Friske folk trenger også do. På en måte synes jeg hele greia blir en parodi. Jeg skjønner at det handler om penger, men samtidig forstår jeg ikke langsiktigheten i det, sier Mikalsen.

Opsal og AtB benekter derimot at det er av økonomiske årsaker at de har kommet til den nye praksisen.

– Dette handler ikke om penger, men om trafikksikkerhet for alle reisende, sier hun.

Les også: Gir millioner i piggdekkstøtte til syklister: - Burde heller vært brukt på asfalt

Gir ikke opp

Mikalsen forteller selv om pinlige episoder på bussen, der hun har måttet fort seg til toalettet.

– I dag har jeg stomi (red .anm. utlagt tarm), men tidligere slet jeg med lekkasjer. Da oppdaget jeg det ikke før det var kommet i bleien. Det er ydmykende nok i seg selv, om man ikke skal måtte bli sittende i lukt, sår og skam fordi man ikke kan gå på do og bytte bleien, sukker hun og legger til:

– Jeg tror ikke man kan forstå hvordan det er før man har vært oppi det selv. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor AtB gjør dette. Det er så man håper at karma kommer og biter dem litt i ræva.

På spørsmål om det er greit at deres passasjerer kan måtte risikere å måtte bli sittende med en illeluktende bleie før man får stoppet, vil ikke Opsal svare på.

Mads Johansson i LMF forteller at de kommer til å fortsette å kjempe for saken sin uavhengig av hva utfallet i klagen til Diskrimineringsnemnda blir.

– Selv om det blir avslått kommer vi ikke til å slippe saken. Lovverket er ikke tydelig nok, så vidt jeg har skjønt. Så eventuelt må vi bare løfte det lenger opp, sier han.

Fylkesordfører Sandvik skriver også i interpellasjonen i Trøndelag fylkesting fra tidligere i år at staten ikke har lover eller forskrifter som eksplisitt beskriver toalettbruk i fart i buss.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) støtter også opp om at det trengs en avklaring av lovverket og legger til at de er skeptiske til AtBs håndtering.

– Sett fra vårt ståsted, så mener vi at busselskapet burde latt toalettene stå åpne til de hadde avklart med myndighetene hva som lå i deres forpliktelser etter regelverket. Vi mener dessuten at det hadde vært positivt om det var busselskapet som tok en slik regelavklaring. Sånn som det er nå rammes personer med nedsatt funksjonsevne av at dette ikke er avklart. Det er et generelt problem i samfunnet at funksjonshemmede ikke får sine rettigheter oppfylt, men må kjempe mange kamper, og på flere arenaer, sier seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Ragnar Lie, i en uttalelse.