Grunnlaget for oppropet, og klagen til Diskrimineringsnemnda, er at AtB i høst har innført en ny toalettpraksis på bussene de bruker til langdistanseruter.
Les også: Svindyr luksus-julekalender går viralt: – Det må være en vits
Busselskapet, som er kollektivtransportforvalter for Trøndelag, ønsket allerede for ett år siden å kjøpe inn busser uten toaletter til langturer, men etter store protester ble det likevel toaletter.
Den nåværende praksisen krever imidlertid at toalettdørene er stengt under kjøring, og dersom man vil bruke dem, må man få bussjåføren til å stoppe bussen. Hele bussen må da vente mens man går på do.
– Slik AtB gjør det nå, blir det som en gapestokk for personer som må ofte på do og som kanskje også trenger å bruke lenger tid. Det blir dermed umulig for mange å bruke bussen, sier Mads Johansson, generalsekretær i Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF).
Han kaller det hele en «uverdig praksis» og sikter til at busstilbudet forsvinner totalt for mange mennesker som er helt avhengig av hyppig eller umiddelbar tilgang til toaletter.
Les også: Raser mot TV 2s tilbud til Telenor-kunder: – Det er så sykt
– Holder ikke mål
26. oktober leverte Johansson på vegne av foreningen, sammen med åtte andre pasient- og brukerorganisasjoner, klagen til Diskrimineringsnemnda, men saken behandles fortsatt. Til Nettavisen forteller generalsekretæren om sinte reaksjoner landet rundt.
– Vi ser at folk er provoserte, og det kommer tydelig fram i kommentarfelt og blant folk som deler saken. Det er til og med folk som spør om det er 1. april, da de tror det hele er en spøk, sier han.
Direktør for marked og kommunikasjon i AtB, Grete Opsal, forteller at diskusjonen rundt praktisering av toalettbesøk har pågått siden august.
Hun forstår også at de som har ekstra behov kan reagere på praksisen, men at de har mange hensyn å ta knyttet til passasjerer, og i denne saken er det trafikksikkerheten som veier tyngst.
– AtB la først opp til busser uten toalett i anbudet slik de fleste fylker praktiserer i dag, og stopp ved knutepunkt hvor det er toalett tilrettelagt i tråd med universell utforming. Løsningen ville ivaretatt grupper med nedsatt funksjonsevne i form av nedsatt bevegelighetsfunksjon ved at man planlegger for stopp ved knutepunkt der universelt utformede toaletter er tilgjengelig for bruk, sier Opsal til Nettavisen.
Les også: Gir millioner i piggdekkstøtte til syklister: - Burde heller vært brukt på asfalt
Ifølge Johansson har LMF spurt flere kollektivselskaper, og alle har så langt svart at de har et toalett om bord i sine busser i bussklasse 3 - hvor det ikke er tillatt med stående passasjerer.
– Vi har så langt ikke funnet noen andre enn AtB som stenger sine toaletter under kjøring, så AtB har definitivt strengere praksis enn andre. Stopp ved knutepunkt er selvfølgelig fint, spesielt for dem med nedsatt bevegelighetsfunksjon, men det hjelper ikke deg som passasjer hvis du må på do under kjøring, sier han og legger til:
– Det vil være problematisk for folk flest, og spesielt for dem som er avhengig av hyppig eller umiddelbar tilgang til toaletter.
AtB skrev tidligere i høst også i et debattinnlegg i Trønderdebatt at de stengte toalettene mens bussen er i fart på grunn av trafikksikkerhet. Der holdt de frem at en person som går i midtgangen kan skade både seg selv og andre medpassasjerer om bussen må bråbremse.
I en interpellasjon i Trøndelag fylkesting tidligere i år skrev derimot fylkesordfører i Tore O. Sandvik at det ikke har vært registrert en eneste ulykke knyttet til toalettbruk i busser i fart i Trøndelag.
I hele Norge har det kun vært registrert én slik ulykke tilbake i 2003.
– Trafikksikkerhetsargumentet holder ikke mål. En så liten risiko må man være villig til å ta for at en stor gruppe mennesker ikke skal miste muligheten til å ta bussen, mener Johansson.
Trist å klage inn
Grethe Opsal i AtB innrømmer selv at sannsynligheten for en trafikkulykke anses som liten, men understreker at skadepotensialet ved en ulykke fortsatt er «svært stort».
– AtB er derfor uenig i at risikoen for trafikkulykke mens bussen er i fart er liten. Saker fra Havarikommisjonen viser blant annet at der busspassasjerer ikke har benyttet setebelte i bussen og det har oppstått en kollisjon, kunne liv vært spart dersom passasjeren hadde benyttet sikkerhetsbelte, sier hun. Opsal legger til at det også er grunnen til det økte fokuset fra myndighetene på beltebruk i alle bussklasser.
I forbindelse med oppropet «Vi krever toaletter på alle busser som kjører langdistanse, og påbud om at toalettene holdes åpne under kjøring», har de nå sendt ut budskapet sitt til samferdselsministeren, regjeringen, stortingsrepresentanter, fylkespolitikere, AtB og andre kollektivselskaper.
Les de ni organisasjonenes brev til samferdselsministeren
Angående stengte og manglende toaletter på busser som kjører langdistanse.
Til samferdselsminister Jon-Ivar Nygård,
Bak dette brevet står ni pasient- og brukerorganisasjoner. Vi har gått sammen i en felles koalisjon fordi vi alle representerer personer som blir diskriminert på grunn av stengte eller manglende toaletter på busser som kjører langdistanse.
Selskapet AtB, som administrerer kollektivtrafikken i Trøndelag, startet høsten 2021 en ny praksis for bruk av toaletter på sine langdistansebusser. Praksisen innebærer et forbud mot å bruke toalettene mens bussene kjører. Flere av AtB sine ruter varer over 3 timer.
Den toalettrengende må nå be bussjåføren stanse bussen, og sjåføren må deretter prøve å finne et egnet sted å stoppe som ikke er til hindrer for annen trafikk. Først når bussen har stanset, kan toalettdøra åpnes og passasjeren gå inn på toalettet. Bussen må så stå i ro og alle øvrige passasjerer må vente til personen er ferdig på toalettet. Først når personen er tilbake i setet sitt kan bussen igjen kjøre.
Dette er en uverdig praksis som gjør busstilbudet helt utilgjengelig for svært mange mennesker, som på grunn av kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse, er avhengig av hyppig og/eller umiddelbar tilgang til toaletter. Mange i denne gruppen kan ikke vente på at bussen stopper når behovet melder seg. Mange i denne gruppen må også gå ofte på toalettet i løpet av en dag, og et busstopp ved hvert toalettbesøk er ikke gjennomførbart. Vi opplever derfor praksisen som diskriminerende. Alle mennesker vil opplagt føle på ubehaget ved å be bussen stoppe for å gå på toalettet, og praksisen til AtB har derfor konsekvenser for hele befolkningen. Ingen ville akseptert stengte toaletter på tog eller fly, og dette bør vi heller ikke akseptere på buss.
AtB begrunner sin praksis med bekymring for trafikksikkerheten. Dette til tross for at det ifølge Trøndelags fylkesordfører, Tore O. Sandvik, ikke er registrert noen ulykker knyttet til toalettbruk i buss i fart i Trøndelag. Ifølge Sandvik er det i Norge for øvrig kun registrert én ulykke knyttet til en slik situasjon, tilbake i 2003. Det har kjørt mange busser siden 2003, og risikoen for trafikkulykker mens man sitter på toalettet i en buss må derfor anses som svært liten.
AtB begrunner også sin praksis med at det er påbudt å bruke setebelte av sittende i bussen. Lovverket virker imidlertid ikke å være tydelig når det gjelder toalettbruk. I en interpellasjon i Trøndelag fylkesting tidligere i år, skriver fylkesordfører Tore O. Sandvik at staten ikke har lover eller forskrifter som eksplisitt beskriver toalettbruk i buss i fart, og at lovverket ikke gir klare svar. Det som derimot er klart, er at vi har en diskrimineringslov som forbyr direkte eller indirekte forskjellsbehandling av personer på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer har sendt ut en undersøkelse til en rekke kollektivselskaper. Alle selskapene som har svart så langt, svarer at de holder sine toaletter åpne under langdistansekjøring, dersom de har toaletter om bord. Per i dag har vi dermed ikke funnet andre selskaper enn AtB som opererer med stengte toaletter under kjøring på sine langdistanseruter.
I Norge finnes det imidlertid busser som ikke har et toalett om bord, selv om de kjører ruter på flere timer. Dette utelukker buss som transportmiddel for en enorm gruppe mennesker, og dette kan vi ikke akseptere. Regjeringen har et mål om at flere skal velge kollektive og klimavennlige transportformer. Norge har et mål om at samfunnet skal være universelt utformet hvor alle kan delta. Og Norges befolkning har rett til ikke å bli diskriminert.
Vi krever følgende:
1. Det må være påbudt med toaletter om bord på alle busser som kjører langdistanse.
2. Toalettene må kunne brukes mens bussene kjører.
Vi ber deg i kraft av din stilling om å gjøre noe med denne saken, og sørge for at befolkningen sikres tilgang til toaletter på alle busser som kjører langdistanse.
Med vennlig hilsen:
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF), Norilco, Prostatakreftforeningen, Spondyloartrittforbundet Norge, Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS), Blærekreftforeningen, HivNorge, NOFUS (Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens), Norges Fibromyalgi Forbund
Selv om responsen for endringen nærmest har vært utelukkende positiv for Johansson og de andre organisasjonene, synes generalsekretæren det er trist at man har kommet til dette.
– At vi i Norge må gå til sånne skritt, hvor universell utforming er et uttalt mål, er veldig leit. Det er trist at vi må klage AtB inn, og at de ikke forstår det selv. Det er absolutt veldig bra med engasjement, og at folk vil kjempe med oss, men det burde ikke vært nødvendig, mener han.
Den samme gruppen av organisasjoner skriver blant annet i klagen sin til Diskrimineringsnemnda at «AtB diskriminerer, og vi krever at AtB endrer sin praksis og holder toalettene åpne også under kjøring».
I tillegg til LMF står også Norilco, Prostatakreftforeningen, Spondyloartrittforbundet Norge, Landsforeningen for Ryggmargsskadde (LARS), Blærekreftforeningen, HivNorge, NOFUS (Norsk forening for personer med urologiske sykdommer og inkontinens) og Norges Fibromyalgi Forbund bak oppropet og klagen.
– Organisasjonene i koalisjonen representerer et bredt spekter av kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser, så AtB sin praksis rammer en stor gruppe. Jeg tror i grunn alle mennesker vil føle på ubehaget ved å be bussen stoppe for å gå på toalettet, og praksisen til AtB har derfor konsekvenser for hele befolkningen, sier Johansson.
– En parodi
Han trekker videre fram at målgruppen deres på folk som har mage- tarmproblemer i en eller annen form strekker seg opp til én million nordmenn.
– Hvorfor skal man stenge ute en såpass stor del av befolkningen ute, eller sette dem i den pressede situasjonen hvor de må rekke opp hånden på en fullstappet buss, Opsal?
– Vi har forståelse for at noen mener dette ikke er riktig praksis av hensyn til deres behov, men AtB må veie alle hensyn opp mot hverandre , og i dette tilfellet veier hensyn til sikkerhet for våre passasjerer tyngst; det skal være så trygt som mulig å reise med bussen, svarer AtB-direktøren.
Les også: Slakter kontrollørene etter dette: – Helt uakseptabelt
En som reagerer kraftig på busspraksisen til AtB er Wenche Mikalsen (47). Hun har hatt den inflammatoriske tarmsykdommen Crohns siden hun var 13 år gammel. Gjennom livet har sykdomsbildet hennes forandret seg, men én ting har forblitt det samme: Når hun først må på do, haster det.
– Jeg hadde blitt så provosert at jeg hadde stoppet bussen, men jeg tror de fleste hadde sittet der i skammen sin og ikke turt å si ifra. Så hadde det endt opp med at de aldri hadde tatt den bussen mer, fordi de ble så flau og lei seg, mener Mikalsen.
Til Nettavisen forteller hun at det går på menneskeligheten oppe i det hele, ifølge henne selv.
– Det kan være vanlige folk med barn som for eksempel trenger å hive en bleie. Friske folk trenger også do. På en måte synes jeg hele greia blir en parodi. Jeg skjønner at det handler om penger, men samtidig forstår jeg ikke langsiktigheten i det, sier Mikalsen.
Opsal og AtB benekter derimot at det er av økonomiske årsaker at de har kommet til den nye praksisen.
– Dette handler ikke om penger, men om trafikksikkerhet for alle reisende, sier hun.
Les også: Gir millioner i piggdekkstøtte til syklister: - Burde heller vært brukt på asfalt
Gir ikke opp
Mikalsen forteller selv om pinlige episoder på bussen, der hun har måttet fort seg til toalettet.
– I dag har jeg stomi (red .anm. utlagt tarm), men tidligere slet jeg med lekkasjer. Da oppdaget jeg det ikke før det var kommet i bleien. Det er ydmykende nok i seg selv, om man ikke skal måtte bli sittende i lukt, sår og skam fordi man ikke kan gå på do og bytte bleien, sukker hun og legger til:
– Jeg tror ikke man kan forstå hvordan det er før man har vært oppi det selv. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor AtB gjør dette. Det er så man håper at karma kommer og biter dem litt i ræva.
På spørsmål om det er greit at deres passasjerer kan måtte risikere å måtte bli sittende med en illeluktende bleie før man får stoppet, vil ikke Opsal svare på.
Mads Johansson i LMF forteller at de kommer til å fortsette å kjempe for saken sin uavhengig av hva utfallet i klagen til Diskrimineringsnemnda blir.
– Selv om det blir avslått kommer vi ikke til å slippe saken. Lovverket er ikke tydelig nok, så vidt jeg har skjønt. Så eventuelt må vi bare løfte det lenger opp, sier han.
Fylkesordfører Sandvik skriver også i interpellasjonen i Trøndelag fylkesting fra tidligere i år at staten ikke har lover eller forskrifter som eksplisitt beskriver toalettbruk i fart i buss.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) støtter også opp om at det trengs en avklaring av lovverket og legger til at de er skeptiske til AtBs håndtering.
– Sett fra vårt ståsted, så mener vi at busselskapet burde latt toalettene stå åpne til de hadde avklart med myndighetene hva som lå i deres forpliktelser etter regelverket. Vi mener dessuten at det hadde vært positivt om det var busselskapet som tok en slik regelavklaring. Sånn som det er nå rammes personer med nedsatt funksjonsevne av at dette ikke er avklart. Det er et generelt problem i samfunnet at funksjonshemmede ikke får sine rettigheter oppfylt, men må kjempe mange kamper, og på flere arenaer, sier seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Ragnar Lie, i en uttalelse.