RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Klarer de å lande denne?

Foto: HANDOUT (Reuters)
Sist oppdatert:
Mandag morgen skal dette kjøretøyet heises ned på Mars.

NASAs Mars-fartøy har finjustert seg inn til en nøyaktig landing på den røde planeten mandag morgen klokka 07 norsk sommertid.

Ny landingsteknologi
- Vi er veldig spent. Den gjengen som har lagd dette fartøyet har klart å landsette fartøyer på Mars før, men de gjør det ikke lett for seg og bytter landingsteknologi. Og den teknologien som nå skal prøves ut, har aldri vært prøvd før, sier Johannes Fossen, sekretær i Norsk Astronautisk Forening til Nettavisen.

Han er en av dem som vil sitte spikret foran PC-en mandag morgen og vente på nytt fra Mars-ferden.

- Landingen skal være unnagjort på sju minutter, og signalene fra Mars tar cirka 14 minutter, så vi rekker å få med oss dette før jobb, sier Fossen.

Foreningen hans samler rundt 600 romfartsentusiaster.

Her kan du følge Mars-landingen
På hjemmesidene til Norsk Astronautisk Forening romfart.no kan du lese mer om Mars-ferden og hva kjøretøyet Curiosity skal utrette.

Følg landingen direkte på NASA TV her

Spørsmålet forskerne håper å få svar på gjennom denne ekspedisjonen er blant annet om det har eksistert liv på Mars.

Veier 900 kilo
Det rullende laboratoriet Curiosity veier 900 kilo og er det største og mest avanserte kjøretøyet som noensinne er sendt fra jorden. Dette er selve kronjuvelen i NASAs Mars Science Laboratory-prosjekt (MSL).

Kjøretøyet er bygd for å kunne være i drift på Mars i minst ett Mars-år - som tilsvarer 687 døgn her på jorden.

Romfartøyet med Curiosity ble skutt opp fra Cape Canaveral i Florida 26. november i fjor.

Landingsstedet ligger ved foten av det 5000 meter høye fjellmassivet i Gale-krateret, oppkalt etter den australske astronomen Walter F. Gale.

Mineraler som er dannet i vann
Observasjoner som er gjort viser at det i fjellmassivet i Gale-krateret er lagdelinger med mineraler som dannes i vann. Disse tyder på at de ble avsatt etter at krateret ble dannet i et nedslag for over tre milliarder år siden. Curiosity skal bruke sine instrumenter til å undersøke disse lagene.

- Curiosity skal ikke lete etter liv på Mars, men om det har vært et miljø og muligheter for liv der en gang, sier Fossen til Nettavisen.

Forskerne mener at dersom det noen gang har eksistert liv på Mars, så vil det ha vært begrenset til mikroorganismer. En forutsetning er da flytende vann, nødvendige kjemiske stoffer og en energikilde.

Siden man allerede vet at det har vært vann der Curiosity skal lande, er oppgaven å finne de andre ingrediensene.

Leter etter ingredienser for liv
Curiosity skal lete etter tegn til de øvrige ingrediensene som liv trenger, som nitrogen, fosfor, svovel og oksygen. Kjøretøyet skal dessuten undersøke hvordan forholdene i området har endret seg opp gjennom Mars' historie.

Johannes Fossen forteller at Curiosity har en stor og kraftig arm som kan strekke seg ut og plukke opp prøver. Den har muligheter for å bore ut kjerneprøver som igjen finmales og analyseres. Den er også utstyrt med en kraftig laser som kan pulverisere bergarter og så bruke kameraet til å analysere dampen. Kjøretøyet skal kjøre oppover fjellsiden og undersøke lag for lag av avsetninger.

Mennesker på Mars?
- Får vi mennesker noen gang satt foten på Mars?

- Hm, det kommer til å ta tid, det er helt sikkert. NASA har tidligere uttalt at 2030 var et mål, men det kan bli både 2040 og 2050. Det er fantastisk dyrt å bekoste en slik tur, og det er neppe noe et land kan gjøre alene. Men vi i Norsk Astronautisk Forening ser på romutforskning som en naturlig del av menneskets utvikling, akkurat som polekspedisjoner var det i sin tid.

- Men det begynner å bli veldig lenge siden måneferden?

- Ja, og det var også en annen tid, da den kalde krigen og målet om å bevise teknologisk overlegenhet var drivkraften.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere