RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Klarer du å stoppe en russisk invasjon?

Sist oppdatert:
Christopher Stone jobber til daglig som rørlegger, men roter seg inn i kampen mot en massiv russisk invasjon. Velkommen til «Freedom Figthers».

Hva hadde skjedd hvis Sovjet var først ute med hydrogenbomben, gjorde slutt på WW2 uten nevneverdig hjelp fra USA, hatt makt over store deler av verden og til slutt invadert de forente stater? ”Freedom Figthers” presenterer en mulighet.

Freedom Fighters
Freedom Fighters

Helten vår, Christopher Stone, jobber til daglig som rørlegger og tror ikke på ryktene om en kommende russisk invasjon. Han er nemlig mer opptatt av å gjøre jobben sin, noe som også er planen denne morningen. Sammen med broren Troy, reiser Christopher for å fikse noen rør hos en av de fremste motstanderne mot Sovjet sin verdensdominans. Hva som så skjer, trenger jeg vel neppe å fortelle, men det første oppdraget går ut på å befri Troy fra russernes fangenskap. Christopher har rotet seg inn i en konflikt med såpass dårlig odds at de knapt nok eksisterer, eller som manualen så flott sier det: ”Den sovjetiske flåten har massive skip samt mange atomubåter. Motstandsbevegelsen har tilgang til en treflåte i kloakken”.

Freedom Fighters
Freedom Fighters

”Freedom Fighters” er altså et lagbasert tredjepersonsskytespill satt i ”The Big Apple” under invasjonen, og oppgaven din er å gjøre de sovjetiske styrkene sitt liv så surt som mulig. Du skal (sammen med kameratene dine) blant annet sprenge bruer, overta våpendepoter og heise det amerikanske flagget på sovjetiske installasjoner. Spillet er delt inn i mange kapitler, som igjen består av ulike deloppdrag. Alle inneholder en eller flere små oppgaver av typen ”Redd fangene!” eller ”Ødelegg helikopterplattformen!”, og for å avslutte oppdraget må du finne russerne sin hovedinstallasjon og bytte ut det sovjetiske med det amerikanske flagget. De ulike deloppdragene er plassert i forskjellige områder, og påvirker alle hverandre. Hvis du for eksempel ødelegger våpendepotet, vil fiendene i kapittelets resterende områder ha problemer med å skaffe forsyninger, og dermed by på mindre motstand.

Freedom Fighters
Freedom Fighters

Lagbiten er enkel, men meget god. For hver oppgave du utfører, vil karismaen øke, og etter at den har nådd et visst nivå, kan en ny rebell slutte seg til gjengen din. Karisma tjenes også ved at man fjerner kumlokk (frihetskjemperne gjemmer seg nemlig i kloakken) og leger folk som er skadet. 12 medlemmer er det høyeste antall gruppen din kan ha, og de blir styrt ut ifra tre kommandoer. Trekant ber dem angripe, firkant gir ordre om å følg etter deg, og runding ber guttene (eller jentene) om å forsvare området de befinner seg i. Og i motsetning til omtrent samtlige andre spill hvor du er avhengig av å ha datamedspillere, gjør de her som de får beskjed om. Jeg ble rent imponert da en av lagkameratene mine falt ned fra en bro (ok, kanskje ikke verdens smarteste ting å gjøre), og fant selv veien tilbake. Helt utrolig.

Uheldigvis har spillet, som så mange andre, sine feil og mangler. For det første kan fokuset innimellom helle veldig over i Rambo-land. Er du på utkikk etter mye strategi og lite action, bør du derfor lete andre steder. Nå kan vel egentlig ikke dette sees på som en feil, tolk det heller som en liten advarsel. Kontrollen har derimot en stygg feil. Selv om den fungerer ypperlig store deler av tiden (spesielt måten du styrer lagmedlemmene dine på), er det å sikte i førsteperson ofte en marerittaktig opplevelse. Du må nemlig holde nede L3 for å sikte, en ”knapp” som har veldig lett for å glippe. Etter at dette skjer for n`te gang på rad, lurer du på hvorfor danskene i IO Interactive ikke har valgt en bedre løsning. PS2-utgaven av ”Hitman 2” fungerte jo glimrende.

Faktisk har spillet flere likheter med ”Hitman 2”, både positive og negative. På den negative siden har vi det at oppdragene ofte må spilles om og om igjen, utover i spillet lærer man fort at det stort sett er en måte å klare oppdraget på som er mye bedre enn de andre. Blant de positive bitene som er overført, finner vi grafikken og musikken. Jesper Kyd (som har komponert musikken til selskapets tidligere spill) har igjen skapt et stemningsskapende lydspor som virkelig gir deg lyst til å sparke litt kommunistrumpe. Grafikken ligger på nivå med den vi så i ”Hitman 2”. Øynene vil ikke dette ut av skallen på deg, men miljøene virker grafisk veldig troverdige. Det skal også nevnes at nivådesignet er meget bra, selvom oppdragene innimellom blir litt ensformige. I bunn og grunn skal du jo bare heise et flagg.

”Freedom Fighters” er et meget godt og artig spill som du kommer til å kose deg stort med, forutsatt at du er glad i action. Når geriljakrigen blir utkjempet med deg og lagkameratene dine i hovedrollen, har du en følelse i kroppen som er, i mangelen på bedre ord, fantastisk god. Riktignok er ikke spillet uten sine feil, det kan bli litt ensforming innimellom og passer antakeligvis ikke for deg som vil ha mer strategi enn action. Likevel ruller terningen helt opp til fem, dog en litt svak en.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere