Gå til sidens hovedinnhold

Klarhet i kaoset

Den første debatten mellom Trump og Biden:

Begge herrer fikk noe ut av den første debattkvelden. Men Trumps konstante avbrytelser kom i veien for det som fantes av klare svar om USAs fremtid.

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Joe Bidens største oppgave for denne debattkvelden var å berolige velgerne som har latt seg bekymre av en rekke tegn til at han har begynt å bli senil.

Trumps teppebombing av Biden med avbrytelser gjennom hele debatten var nok ment å vippe ham av pinnen eller trigge ham til å være like udannet som Trump, som Biden alltid har hatt tendenser til.

Les også: En viktig, men oversett faktor avgjør om Trump blir gjenvalgt

Kom relativt helskinnet fra seansen

På dette punktet kom Biden relativt helskinnet gjennom debatten, den lengste opptredenen han har vært med på i svært lang tid, kanskje i hele år. Biden snublet over ordene sine enkelte ganger og lot seg provosere til munnhuggeri av presidentens kaotiske atferd - men han gjorde det mye bedre enn mange offentlige uttalelser de siste månedene skapte forventninger om.

Bidens tilhengere var nok fornøyd med å se ham ta igjen mot Trump, mens Trumps tilhengere ble nok henrykt av å se ham gå til angrep på både motstanderen og moderatoren. For alle mellom disse to flokkene ble det så mye kaos at det var vanskelig å få noe særlig ut av det - og Trump fremsto rett ut irriterende.

Det krever tålmodighet og godvilje til å vasse gjennom gjørmen som USAs eksentriske president strør om seg når han skal danke ut en motstander. Tross dette fantes det et tydelig veiskille å skimte gjennom debattåken.

Her kan du lese flere innlegg av George Gooding.

Demokratiske normer

Siden spesielt George W. Bushs andre presidentperiode har politiske normer og kutyme begynt å smuldre opp i Senatet. Hvis man hopper over Demokratenes sleipe håndtering av dommerutnevnelsene av Robert Bork og Clarence Thomas (i begge tilfeller med Joe Biden i en sentral rolle) på 80- og 90-tallet, begynte det for alvor å gå skeis da Demokratene slo seg vrange mot Bushs utnevnelser til høyesterett.

Kutyme i Senatet siden krigen hadde nesten uten unntak vært at en kandidat til høyesterett fikk tverrpolitisk og bred oppslutning så lenge personen hadde de riktige kvalifikasjonene.

Det var altså ikke noe vane for en politisk syretest, og hvert parti godtok at den regjerende presidenten fikk utnevne kvalifiserte dommere, en slags «gentleman's agreement».

For alle mellom disse to flokkene ble det så mye kaos at det var vanskelig å få noe særlig ut av det - og Trump fremsto rett ut irriterende.

Etter Bill Clinton fikk gjennom sine to dommere med 96 og 87 av 100 stemmer i Senatet, satt mange demokrater seg på beina i 2005, noe som resulterte i bare 78 stemmer for nåværende sjefsdommer John Roberts.

Les også: Thomas Seltzer jakter på Trump-gåten: - Fy faen, dette er det verste jeg har opplevd

Hvem fant vi blant den halvparten av Demokratene som stemte imot Roberts? Biden, Clinton, Kerry, Obama, Reid og Schumer. (For de som ikke kjenner igjen navnene til de to siste er dette Demokratenes forrige og nåværende ledere i Senatet).

Endret kutyme

Med utnevnelsen av Samuel Alito bare noen måneder senere fulgte nesten alle de andre demokratene etter, som resulterte i bare 58 stemmer. Kun 4 demokrater, fra konservative delstater, stemte ja.

Etter de tok tilbake kontrollen av Senatet året etter i 2006, begynte Demokratene å trenere alt av Bushs dommerutnevnelser på lavere nivåer. Standarden var satt for årene som fulgte.

Obamas to utnevnelser fikk støtte fra 68 og så 63 stemmer i Senatet, med bare noen få stemmer fra republikanerne. Republikanerne svarte med samme mynt som Demokratene og begynte å trenere Obamas dommerutnevnelser på lavere nivåer, ved å forhindre at det ble 60 av 100 stemmer for kandidatene, en grense Senatet hadde operert med lenge for å sikre en viss tverrpolitisk støtte til dommerutnevnelser.

Les også: Trump vant debatten

Atomknappen

I november 2013 besluttet Demokratenes leder i Senatet, Harry Reid, å utløse den såkalte atomknappen, som fjernet grensen på 60 og gjorde det om til et simpelt flertall på 51 for å godkjenne dommere - med unntak av høyesterett (som uansett ikke var en aktuell problemstilling før i 2016).

Da Republikanerne tok tilbake flertallet i Senatet i 2015, svarte de igjen etter den nye standarden og nektet å stemme over Obamas nominasjon til høyesterett i 2016. I 2017 utvidet Republikanerne Harry Reids atomknapp til å gjelde også høyesterett, som da endret praksis til 51 stemmer for å godkjenne en dommer til høyesterett.

Når munnbind plutselig ble kult igjen på sensommeren - etter myndigheter over hele verden i flere måneder hadde sagt at munnbind ikke hjalp og at folk ikke måtte kjøpe dem - begynte Biden og Demokratene å kritisere Trump for å ikke ha innført nasjonale påbud om munnbind tidligere for å redde flere liv.

Her står nå striden om Trumps tredje utnevnelse til høyesterett i form av Amy Coney Barrett. Demokratene har ikke mulighet til å forhindre utnevnelsen, og etter den stadige nedtrappingen av tverrpolitisk samarbeid, en «tit-for-tat» som har pågått siden Bush, må de se på at Trump får gjennom enda en dommer på tampen av hans første presidentperiode.

Det må for ordens skyld nevnes at Demokratene, i sin frustrasjon over at Trump fikk utnevne Brett Kavanaugh i 2018, utførte det verste karakterdrapet på en høyesterettsdommer i amerikansk historie, med falske anklager om gruppevoldtekt og mye annet. De kommer neppe til å gjøre noe lignende mot en kvinnelig kandidat som Barrett, men det blir nok ingen dans på roser heller.

Les også: Turboneger om Trump

Hva skjer dersom Demokratene tar over Det hvite hus og Senatet, kommer de til å fortsette å eskalere denne konflikten i Senatet, både når det gjelder dommerutnevnelser, men også for alle andre vedtak?

Spørsmålet stilt til Biden i debatten var om han kom til å gjøre som mange i hans parti har snakket om i hele år: fylle høyesterett med mange nye dommere for å ta tilbake flertallet der - og utvide «atomknappen» til å gjelde alle vedtak i Senatet.

- Det nekter jeg å svare på, svarte Biden til dette.

Moderator Chris Wallace ble så overkjørt av Trumps avbrytelser at han aldri fikk noe svar ut av Biden.

Les også: Presidentduellen: Den norske milliardæren er ikke i tvil om hvem han ville stemt på

Autoritære grep ønskes av de fleste demokrater

Bidens makker Kamala Harris, og nesten samtlige av de andre presidentkandidatene på hennes side, erklærte tidligere i år at de var åpne for å fylle høyesterett med nye dommere, en strategi FDR forsøkte å gjennomføre i forkant av krigen - en av de største politiske feiltrinnene i USAs historie.

En slik manøver kjenner man knapt til i demokratiske land, men er noe man kjenner igjen fra Hugo Chavez' Venezuela, Erdogans Tyrkia og et stadig mer autoritært Polen.

Demokratenes velgere er delt på midten i spørsmålet med en pluralitet som støtter det, sammen med en rekke demokratiske politikere og kommentatorer i pressen. Det ligger dermed et stort press på Biden om å gjennomføre dette, dersom Demokratene vinner Det hvite hus og Senatet i 2021.

Les mer: Trump møtte Biden: - Den verste debatten noensinne!

Vil bare ha enkelt flertall for å vedta lover

Når det gjelder å fjerne 60-stemmers regelen for andre vedtak i Senatet, har intet mindre enn Barack Obama benyttet minneseremonien til avdøde John Lewis for å kalle denne regelen - filibuster - en rasistisk relikvie fra fortiden som burde fjernes.

Det foreligger altså ingen tvil overhodet om at Bidens parti presser på for en ytterligere uthuling av de demokratiske normene som historisk har styrt dagsordenen i Senatet i en mer tverrpolitisk retning.

Ved å nekte å svare på spørsmålet gjør Biden det tydelig hva amerikanske velgere kan forvente seg dersom han og Demokratene tar tilbake kontrollen av Senatet.

Folk ønsker å komme tilbake i arbeid, tilbake til hverdagen, tilbake til normalen. Hvilken kandidat er det da naturlig å støtte opp om for fremtiden?

Skal covid-19 styre landet?

Den desidert viktigste saken for de fleste amerikanske velgere fremover er hvordan, eller om landet skal åpne opp igjen, og få økonomien tilbake på rett kjøl etter konsekvensene av det nye koronaviruset.

Les også: USA styres av oldinger: Et politisk skrekk-kabinett

Debatten gjorde det svært tydelig at man har to helt forskjellige valg i Trump og Biden på dette feltet.

Trumps instinkter gjennom hele pandemien har vært tilnærmet det samme som svenskene sin holdning - hold så mye som mulig i gang, ikke steng ned mer enn nødvendig, forsøk å ikke skape panikk med autoritære og totalitære tiltak.

Presidenten har blitt kritisert for å bry seg mer om økonomien enn menneskeliv, men etter mer enn et halvt år med radikale tiltak innført av guvernører og borgermestere rundt om i landet, begynner folk å skjønne at økonomien tross alt er levebrødet deres.

Bidens instinkter er litt vanskeligere å få tak på.

Xenofobiske Trump

I begynnelsen av pandemien var det populært i pressen og hos Demokratene å snakke ned viruset fra Kina, hvor Biden kalte Trump xenofobisk for å stenge ned luftfart fra Kina i slutten av januar, og Demokratenes leder i nedre kammer av Kongressen, Nancy Pelosi, oppfordret folk til å besøke kinesiske deler av San Franscisco for å vise solidaritet med kineserne - selv om det da var sannsynlig at viruset allerede hadde funnet veien til byen og ble spredt rundt på dette tidspunktet.

Da Kina hevdet at de hadde nedkjempet viruset, mens Italia mistet kontroll, snudde mediene og Demokratene tvert om: steng alt ned som Kina for å redde folket! Demokratene gikk fra å kritisere hudfargene tilstede på Trumps «Corona Task Force» til å late som det ikke eksisterte, med påstander om at Trump «ikke gjør noe».

Til tross for at demokratiske guvernører skrøt av samarbeidet og hjelpen fra Trumps regjering for å møte utfordringer med utstyr og annen føderal hjelp, var det nå ikke måte på hvor dårlig Trumps respons hadde vært, at han burde gjort mer, at han burde stengt ned hele landet.

Les også: Lege fillerister president Donald Trump: - Dette er galskap

Kritiseres for det meste

Når munnbind plutselig ble kult igjen på sensommeren - etter myndigheter over hele verden i flere måneder hadde sagt at munnbind ikke hjalp og at folk ikke måtte kjøpe dem - begynte Biden og Demokratene å kritisere Trump for å ikke ha innført nasjonale påbud om munnbind tidligere for å redde flere liv.

USAs president har selvsagt ingen myndighet til å innføre et slikt påbud, og har heller ikke myndighet til å innføre ønskelisten av tiltak som Demokratene kritiserte Trump for å ikke ha gjennomført på samme måte som andre land.

Mannen som Biden og andre i årevis har kalt en trussel mot demokratiet, en autoritær leder, en fascist, mente de plutselig at ikke hadde vært autoritær og totalitær nok fordi han ikke hadde gått utover sine fullmakter og innført en nasjonal nedstengning slik som andre land med en helt annen maktfordeling.

Nettavisen Pluss: Investeringsdirektør Alexandra Morris ser klare vinnere og tapere på aksjemarkedet dersom Biden vinner valget: – Disse vil helt klart gå bedre

Drøy og latterlig påstand

Biden gav Trump skylden for hvert eneste menneskeliv tapt til covid-19 for bare noen uker siden, en påstand så drøy og latterlig at det er knapt til å tro, som krever et parallelunivers der USA endte opp med null dødsfall fra viruset bare dersom Trump hadde gjort det de mente burde vært gjort.

Tross all denne kritikken, ligger USA per nå på 10. plass i verden for dødsfall per innbygger, bak en rekke europeiske og søramerikanske land som innførte de strengeste nedstengningene i hele verden, og til tross for at USAs befolkning har langt flere i risikogruppene enn mange andre land.

For Biden og Demokratene er ikke dette godt nok, USA burde vært på siste plass, med null dødsfall.

Mange delstater, spesielt de som blir styrt av demokratiske guvernører, gjennomførte inngripende tiltak og stengte ned økonomien sin. Biden sa i debatten at nedstengningen av store deler av økonomien var Trumps skyld - fordi dødsfall gjorde disse nedstengningene nødvendig.

Les også: TV-øyeblikket alle snakker om: - Kan du holde kjeft, mann!

Lærernes smørbrødliste

Demokratene, via deres støttespillere i fagforeninger for lærere, har i mange deler av USA holdt gjenåpning av skolene som gissel til politiske krav, som i Los Angeles der lærerne krevde en smørbrødliste av politiske vedtak før de ville komme tilbake til skolen.

Relevante vedtak? Tja. De krevde forbud mot private skoler, budsjettkutt for politiet (i tråd med Black Lives Matter sine krav), skatteøkninger for de rike, universell helsedekning i delstaten, og hundre milliarder dollar i føderale støttemidler.

Helsedirektøren i Los Angeles ble tatt i å «spå» at de ikke kom til å gjenåpne skolene igjen til «etter valget», noe en kan tolke som en litt for ærlig glipp om hva deres hensikter er med å holde skolene stengt: å holde barn og foreldre hjemme til etter den politiske nytten var unnagjort.

Les også: Joe Biden avslører millioninntekter og skattetall

- Aldri trygt nok

Du sitter her i Norge og undrer kanskje litt hvorfor skoler fortsatt er stengt ned i deler av USA, når vi i Norge har for lengst kommet på bedre tanker og innsett at det ikke fantes noe smittevernfaglig grunnlag for å stenge ned skoler og barnehager. Men det er dette som er politikken til Biden og Demokratene, at skolene aldri er «trygge nok» til å gjenåpne, og at man skal kreve stadig mer penger, utstyr og helt irrelevante politiske tiltak for å gjenåpne.

Ja, det kan tolkes som et bevisst forsøk på å herpe økonomien på tampen av Trumps presidentperiode, for å bruke dette mot ham i valgkampen. Biden legger ikke akkurat skjul på det, når han i debatten gir Trump skylden for nedstengninger og skolestengninger - som hans eget parti står ansvarlig for.

Ut av alt dette kan en tolke et førende innstinkt fra Biden og Demokratene når det gjelder denne pandemien: utnytt den politisk, følg slavisk etter medienes siste skrik, om vitenskapen ikke støtter opp om dette, hevd at den gjør det likevel, og aldri ta ansvar for konsekvensene av egne vedtak, beslutninger eller tiltak - skyld på Trump for alt.

Les også: Trump sier han vil ha rent vann og luft

Er det dette som kalles lederskap?

Amerikanere begynner å skjønne at dette ikke går an å fortsette med i lengden, at det kan ha vært en gigantisk feilslutning å stenge ned som Kina, at dødsfall fra viruset må veies opp mot alle konsekvensene det har at økonomien og folks levebrød forhindres å komme tilbake på føttene.

Til tross for at demokratiske guvernører skrøt av samarbeidet og hjelpen fra Trumps regjering for å møte utfordringer med utstyr og annen føderal hjelp, var det nå ikke måte på hvor dårlig Trumps respons hadde vært, at han burde gjort mer, at han burde stengt ned hele landet.

Folk ønsker å komme tilbake i arbeid, tilbake til hverdagen, tilbake til normalen. Hvilken kandidat er det da naturlig å støtte opp om for fremtiden?

Mannen som hele veien har forsøkt å holde økonomien gående til tross for angrep fra pressen og Demokratene, eller en presidentkandidat som har holdt seg hjemme store deler av valgkampen, som feilaktig mente at en president kan innføre et nasjonalt munnbindpåbud, som nærmest lover å stenge ned økonomien igjen dersom smitten øker fremover - og nesten aldri er å se uten munnbind på i offentlighet?

- Han ønsker å stenge ned hele landet, oppsummerte Trump om Biden.

Biden hadde ikke noe godt svar på dette, og det avslører kanskje den viktigste forskjellen mellom disse to kandidatene og partiene inn mot valget i november.

Reklame

Black Week: 10 superkupp du bør sjekke ut