*Nettavisen* Nyheter.

Klarte ikke telle alle som ble drept av politiet - så de sluttet

DØDE: Tamir Rice (12) ble 22. november i fjor skutt av politet da han holdt en kopi av en pistol i hånden. Gutten befant seg på en lekeplass, og bekymrede naboer hadde ringt politet etter å ha sett "en mørk ungdom sittende på en huske, mens han siktet på personer med et våpen". Rice ble truffet av to skudd, få sekunder etter at politiet kom til stedet. Han døde av skadene dagen etter. Foto: (Privat)

Ingen vet hvor mange som hvert år blir skutt av lovens håndhevere.

- For et år siden innrømmet amerikanske myndigheter at de ikke klarte å holde telling på hvor mange mennesker som blir drept av politi, lokalt og nasjonalt. Så de stoppet å telle, skriver The Guardians kommentator Tom McCarthy.

Da hadde myndighetene i USA i et ti-år forsøkt å skaffe oversikten, uten å klare samle inn tilstrekkelig data. Byrået for justisstatistikk (BJS), en del av Justisdepartementet, hadde i årene 2003 til 2009 og i 2011, forsøkt å kartlegge det de kaller arrestasjonsrelaterte dødsfall.

Men på grunn av vanskelig tilgang på data - blant annet grunnet at flere stater og politidistrikter valgte å ikke sende inn sine data - ble arbeidet stoppet. Mye omtalte drap som det på Michael Brown, Eric Garner og Tamir Rice er dermed aldri blitt registrert for å skaffe oversikt over såkalte politi-drap.

LES også: Politiet i USA involvert i ny dødlig skyte-episode

Dobbelt så mange

Men tidligere denne måneden la BJS frem nye tall, etter å ha gått gjennom alt materiale de satt på, i tillegg til å ha gått nye veier for å samle inn flere tall. Blant annet har de hentet informasjon fra landets likhus. Dataen bak statistikken på tallet FBI offentliggjør årlig er også brukt.

Det er første gang det er forsøkt å komme frem til et riktig tall på hvor mange som mister livet i såkalte politi-drap i USA.

Og det viser at hvert år har i snitt 545 mennesker blitt drept av lovens håndhevere de siste ti årene – uten at de har blitt regnet med i noen statistikker. BJS har nemlig kommet frem til et over dobbelt så høyt tall som FBI opererer med. Ifølge BJS mistet hvert år 928 mennesker livet i møte med politi, mot FBIs 383.

Klikk på bildet for å forstørre.

DEMONSTRASJONER: Drapet på 12 år gamle Tamir førte til demonstrasjoner i USA, blant annet i guttens hjemby Cleveland. Foto: (Scanpix)

FBIs tall har blitt regnet som det mest korrekte tallet på politi-drap – selv om man i flere år har visst at de har vært misvisende. Ifølge BJS-rapporten, dekker FBIs statistikk i beste fall 46 prosent av alle dødsfall der politi har vært involvert. Trolig dekker de bare 41 prosent, ettersom Florida ikke er med i FBIs tallmateriale.

Totalt mener BJS-rapporten at 7427 personer døde i møte med lovens håndhevere mellom 2003 og 2009 og i 2011. Selv når man legger sammen det beste tallmaterialet fra BJS og FBI, er over 2100 drap ikke med.

LES også: Store demonstrasjoner mot politiets maktbruk
OG: Politiet skjøt 137 skudd på to forsvarsløse menn

Flere av drapene i løpet av denne perioden har skapt store overskrifter i media, ikke bare det siste året. Drapet på Oscar Grant, som befant seg på en togstasjon i Oakland, California, var bakteppe for filmen Fruitvale Station. I 2006 døde Sean Bell etter at 50 skudd var løsnet utenfor en nattklubb i Queens, New York.

Men de aller fleste som ble drept i møte med politi, har forblitt navnløse. The Guardian kaller dem de «uncounted». Ikke bare er de navnløse i statistikken, de er ikke engang med i den.

Rasismeproblem

Det nye, langt høyere, tallet, kommer samtidig som politiet i Ferguson, Missouri, får flengende kritikk for å ha begått brudd mot innbyggernes rettigheter. Det dreier seg om alt fra rasistiske mail til bruk av arrestasjoner for å presse penger ut av byens borgere.

- I nesten ethvert aspekt i Ferguson-politiets systemer, blir afro-amerikanere behandlet med makt i uforholdsmessig stor grad, har granskningsrapporten slått fast.

Klikk på bildet for å forstørre.

Professor i Nord-Amerikastudier Ole Moen. Foto: Sara Johannessen (NTB scanpix)

Ferguson-drapet på Michael Brown (18) og den påfølgende avgjørelsen om å ikke føre sak mot den politimannen Darren Wilson, førte til at flere tusen mennesker gikk ut i gatene og demonstrerte mot politivold og forskjellsbehandling av afro-amerikanere. FBI-tall viser at det er 21 ganger mer sannsynlig å bli skutt av politiet hvis man er en svart tenåring, enn hvis man er hvit.

LES mer: - Derfor skjøt politimannen Michael (18)
OG: Opptøyer etter politidrap på svart tenåring i USA

Hvorvidt en bedre statistikk endrer på det, gjenstår å se – men myndighetene med president Barack Obama i spissen har nå bedt om bedre data-innsamling som ledd i en reform av rettsvesenet.

- Det legges sterk vekt på behovet for å samle inn mer data. Nå har ikke vi eller lokale myndigheter en god forståelse av hvor ofte det er konfrontasjoner mellom politi og borgere som resulterer i dødsfall, som resulterer i skyting, sa Obama i begynnelsen av mars, etter et møte med komiteen han nedsatte like før jul. Den skal se på hvordan man kan forbedre bilde landets innbyggere har av amerikanske politimyndighter.

LES også: «Din hudfarge er ingen dødsstraff»

Tøff oppgave

Professor og USA-ekspert Ole O. Moen sier til Nettavisen at BJS-rapporten trolig kommer som en følge av økende rasismeproblemer i landet.

- Justisminister Eric Holder har vært mer opptatt av dette enn sine forgjengere. Med utviklingen av den økende rasismen i landet, så har behovet for grundigere ettersyn kanskje blitt mer påtakelig, sier han, og legger til at det ikke er en enkel jobb.

- Dette er et vanskelig felt. Å etterforske seg selv er ikke politiet fryktelig flinke på. Så det er en tøff oppgave for et organ å gjennomføre, slik som det Justisdepartementet har satt i gang med, med denne rapporten.

At man har gått aktivt og tidlig inn i undersøkelsesfasen, som i tilfellet med Ferguson-saken, er et trolig et utslag av det samme, mener Moen.

- Det er mye politikk i dette, det er et såpass ømtålig tema og her er det mange motstridende syn. Den konservative leiren vil gjerne gi politiet vide fullmakter til framferd, mens de liberale vil ha strengere kontroll og gi politiet mindre makt. Det er forskjellige syn på lov og orden. Det betyr ikke at det er ensidig politiske hensyn fra Justisdepartementets side, men problematikken er det.

Klikk på bildet for å forstørre.

ERIC GARNER: Han ble drept av påolitet da han solgte sigaretter på gaten. Dødsfall utløste protester i USA, her Grand Central Terminal på Manhattan i New York. Foto: Adrees Latif (Reuters / NTB Scanpix)

- Latterlig

Årsaken til mangelen på oversikt over politi-drepte er at det ikke er påkrevd av politimyndigheter å rapportere slike dødsfall. Blant annet har hverken Georgia, Maryland eller Montana levert inn tall for noen av årene, mens politiet i New York mangler tall for 2009.

I februar kom FBI-direktør James Comey med en oppsiktsvekkende uttalelse, da han pekte på hvor uforståelig det er at slike tall ikke finnes.

- Det er latterlig at jeg ikke kan si hvor mange mennesker som ble skutt og drept av politiet i dette landet – sist uke, siste året, det siste tiåret. Det er latterlig.

Uttalelsen blir møtt med tro på at systemet nå vil endres og slike drap vil bli registrert på en bedre måte.

- Jeg er veldig spent. Det at noen endelig sier at disse tallene vi i har fra FBI ikke er bra nok, det tror jeg det er mange som tenker, sier Michael Planty i BJS.

På et felt er BJS og FBI enige i sin tolkning av. De operer med forskjellige termer når de omtaler drapene, men begge er enige i at drapene stort sett ikke er kriminelle handlinger fra politiets side, altså ikke straffbare.

- De drapene der politimannen er funnet skyldig i en kriminell handling, kan vi ikke skille i tallmaterialet vi har. Men ut fra det vi vet, er tallet lavt, sier Planty.

(Kilder: guardian her og her, washington post)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.