RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Klatreparadiset

Sist oppdatert:
Mer enn 600 ruter, mektig natur samt sol og varme gjør El Chorro til et klatreparadis for vinterkalde nordmenn.

Slik kommer du deg til El Chorro

Har du vært i den spanske landsbyen El Chorro èn gang, ønsker du å dra tilbake. Naturen rundt dette området tar nærmest pusten fra deg, og bare ved å se de massive fjellveggene, kjenner du klatresuget.

Til tross for de mektige veggene og et særdeles rikt utvalg av ruter for de som har klatret en stund, er det også en del å velge i for en nybegynner som meg. Jeg er på tur sammen med mine to jenter, Amalie (13) og Karoline (12), og vi finner flere ruter med gøyal klatring, noen av dem er opptil 25 meter.

Karoline i veggen på Escalera Arabe.
Må oppleves

«Escalera Arabe» er et crag med flere gode nybegynnerruter. Det ligger lett tilgjengelig, så du vil kanskje oppleve at noen av rutene du kunne tenke deg å prøve er opptatt, men ettersom mulighetene er ganske mange, vil du garantert finne noe som passer. Veggen ligger i solen, så her kan bli ganske så varmt.

Det samme gjelder et nyutviklet område like ved landsbyen Valle de Abdalajis – cirka 10 minutter fra El Chorro med bil. Vi fikk en utskrift over det nye feltet fra eieren av Finca la Campana, Juan Hofer. Her var også mange, fine nybegynnerruter.

«Poema de Roca» er et crag med få lette ruter, og er ifølge klatreføreren et av de viktigste i El Chorro. Her finnes en rekke ruter på de forskjellige 7-gradene samt flere lange ruter (blant annet en på ni taulengder). Fjellveggen er skikkelig imponerende, og følelsen av å klatre her med rovfugl som ørn og gribb hengende over hodet må bare oppleves.

Kongeveien

Et absolutt must når du er i El Chorro, er å gå «Camino del Rey», en gammel vei som egentlig ble bygget for arbeiderne som jobbet med en vannkanal, men som er kjent som kongeveien fordi kong Alphonso XIII gikk denne da han skulle inspisere byggingen av en dam på begynnelsen av 1900-tallet.

Camino del Rey - kongeveien i El Chorro.
Veien, som er bygget som en catwalk langs fjellsiden 100 meter over bakken, er i temmelig dårlig forfatning. På grunn av en del dødsulykker her – fordi folk har vært uaktsomme – har myndighetene ødelagt starten og slutten på veien og stengt den av. Det er likevel mulig å gå den, men du må rappellere ned til og fra.

Om du starter i nordenden, kan du velge å klatre ned når du kommer til andre enden. Her er satt opp mange gode håndtak, men det er litt langt mellom disse på traversen i slutten, så det kan være greit å ha med seg noen lange slynger.

Juan Hofer har bodd i El Chorro i nærmere 11 år. Han driver overnattingsstedet Finca la Campana sammen med kona Christine. De tilbyr guiding i området, leier ut kanoer og sykler og tar folk med på tur i dryppsteinsgrotter.

Påsken er høysesong, og det er så vidt Juan får tid til å ta oss med på «Camino del Rey».

- Turen tar fire-fem timer. Vi trenger to biler. Den ene setter vi ved jernbanestasjonen. Så kjører vi rundt fjellet til en av innsjøene på andre siden og parkerer der. Derfra går vi inn til nordenden av «Camino del Rey», forklarer Juan.

Landsbyer måtte flyttes

Vi går langs en fin skogssti i rolig tempo. Juan forteller om de kunstig bygde innsjøene som ligger i området.

- Flere landsbyer måtte flyttes på grunn av disse sjøene. Masse arbeid ble lagt ned i å bygge vannkanalen langs kløften. Kanalen og de oppdemmede sjøene stod ferdig i 1921. Det var da kongen kom for å inspisere og gikk langs «Camino del Rey». Veien har fått sitt navn etter ham.

- Men de glemte å undersøke vannkvaliteten før de startet prosjektet. Så viste det seg at vannet var salt og ikke kunne brukes til drikkevann. De forsøkte å finne saltkilden og trodde etter hvert de hadde klart å løse problemet, men vannet forble salt og var ubrukelig. Alt arbeidet var til ingen nytte.

Vi kommer til stedet der kongeveien starter og må klyve opp og bort til stedet der det går an å rappellere ned på den berømte veien. Noen fotturister ser skeptisk på oss der vi rigger oss til.

Amalie balanserer på en bjelke der veien er ødelagt.
Balansegang

Jeg må innrømme at jeg er litt engstelig i starten, men den gamle kongeveien viser seg å være bredere enn jeg trodde den var etter å ha sett bilder av den. Om du ikke er spesielt begeistret for klatring/klyving, og ikke liker høyder, bør du styre unna. Rekkverket er borte flere steder og veien er ikke bredere enn at det bare er noen få plasser det går an å passere en annen person.

Flere steder er veien også borte. Her er det satt opp wire du kan holde deg i (og feste slynge i) mens du balanserer på stålbjelken som veien ble bygget på. Ifølge Juan er første wire ikke trygg, så her setter han opp tau i tillegg.

- Går det greit? Juan følger med på hvordan vi takler den smale veien og lengden ned til elven i bunnen. I starten er det bare 30 meter ned. Etter hvert blir kløften under oss dypere, og siste delen av den går vi cirka 100 meter over bakken – med fjellveggen like høyt over oss.

Ågot, Karoline og Amalie på en av broene langs Camino del Rey.
- Hvis dere går ut på den broen der, skal jeg ta bilde av dere, sier Juan. Jeg tror han tuller. Det er ikke rekkverk på broen og den ser bra smal ut.

- Den er ikke så smal som den ser ut til, smiler Juan da han ser jeg nøler, og jentene og jeg går bort og ut på broen. Der er utsikten over kløften helt fantastisk. Det blir nesten spektakulært å se kongeveien fra dette perspektivet.

Når du går langs denne hyllen, får du en fin oversikt over de mange klatrerutene som finnes i denne mektige kløften. Den er delt inn i tre soner (Upper Gorge, Central Gorge og Lower Gorge), og det går ruter oppover og nedover på begge sider. De fleste rutene nås via «Camino del Rey», men de som ligger på østsiden av kløften er lettere å nå om du følger jernbanesporene. Det er imidlertid ulovlig å gå på disse, så det anbefales å følge alternative stier rundt jernbanetunnelene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere