RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kleppa innrømmer dårlig jobb

Foto: Magnus Blaker (Mediehuset Nettavisen)
Sist oppdatert:
Ministeren åpner nå døren for et alternativ til det omstridte Datalagringsdirektivet - som hun frykter vil være å åpne sluser.

REGJERINGSKVARTALET (Nettavisen): Tirsdag formiddag var det debatt om EUs datalagringsdirektiv, et direktiv som i korte trekk går ut på å lagre alle opplysninger om hvem du kommuniserer med på internett, fasttelefon og mobil, samt lokasjonsdata, altså hvor du og den du kommuniserte med befant seg, i regi av Samferdselsdepartementet.

Der det var samlet en rekke sentrale aktører i debatten. Dette inkluderte PST, Kripos, Telenor, IKT-Norge og Den internasjonale juristkommisjon.

Fortsatt uenigheter om rene fakta
Debatten bar preg av at det fortsatt ikke finnes noen som kan gi et helt klart svar på hva direktivet innebærer av rent praktiske konsekvenser i forhold til hva som skal lagres - fire år etter at kravet kom fra EU.

Det er også til dels svært stor forskjell på virkelighetsoppfattelsen til for eksempel Telenor og Kripos om hva som kommer til å bli utviklingen fremover. Politiet frykter at stadig flere vil gå over til fastprisabonnement, og at dette vil gjøre at teleoperatørene vil lagre mindre opplysninger. Telenor hevder derimot at en vil lagre like mye, eller mer, i fremtiden.

Disse to problemene førte nødvendigvis til at debattantene fra hver side snakket godt forbi hverandre, og fører til en lite matnyttig debatt.

Innrømmer dårlig jobb
Det mest konkrete som kom fram på den to timer lange debatten var at samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa tok sterk kritikk for den jobben regjeringen hadde gjort med høringsnotatet, i en sak hun omtaler som årets mest betente. På møtet slaktet både Kripos og journalistforeningen NJ den jobben som er lagt ned.

- Det har det blitt sag her fra flere, at det er svakheter ved høringsnotatet. Ja, hehe, det er helt åpenbart, sa Kleppa i sin avslutningstale.

- Det burde helt klart tatt opp temaet med domstolskontroll ved utlevering av data. Et annet viktig poeng som har kommet opp i denne debatten er kildevern. Dette er et tema som vi må måtte drøfte videre i en eventuell proposisjon til Stortinget. Vi kan ikke legge fram noe som har som hensikt å svekke kildevernet, slo statsråden fast.

NJ frykter at Datalagringsdirektivet vil føre til en betydelig svekkelse av kildevernet, altså kilders mulighet til å forbli annonyme.

Frykter stadige utvidelser
Kleppa ga klart uttrykk for at hun frykter at direktivet fra EU vil være første skritt mot en langt mer omfattende overvåking.

- Skal vi innføre en lagringsplikt? Det er den virkeliger prinsippielle avklaringa. Går vi fra en sletteplikt til en lagringsplikt, der formålet er å dekke behov i forhold til kriminalitetsbekjempelse, er det ikke da også slik at vi åpner noen sluser? Det siste eksemplet så vi i går med forslaget om utvidelse til å gjelde søkemotorene, påpekte hun.

Eksempelet med søkemotorene hun sikter til, er et forslag som nå sirkulerer i EU-systemet, som ikke er langt unna å få flertall, der en ønsker at direktivet skal utvides slik at søkemotorer pålegges å lagre søk du gjør. Forslaget er svært løst utformet, og hvordan det rent praktisk er tenkt gjennomført er uklart, men ifølge skeptikerne til direktivet viser det at når en først har fått gjennom direktivet, så vil det utvides til å gjelde stadig nye områder fortløpende.

Kripos kritiske til utvidelse
På direkte spørsmål til Kripos' Ketil Haukaas sier også han at han er usikker på om han ser behovet for en slik utvidelse.

- En slik lagring er et langt større inngrep i personvernet enn det vi har snakket om så langt, sa han.

Åpner for kompromiss
Senterpartiet, som Kleppa kommer fra, har for lengst gjort det klart at de kommer til å si nei til direktivet. Kleppa åpnet derimot for en annen løsning.

- Kunne vi finne fram til et nasjonalt kompromiss? Da vet vi hva vi har å forholde oss til, spurte Kleppa, og la til at man på den måten i mye større grad kunne ta hensyn til personvernet enn det Datalagringsdirektivet gjør - samtidig som politiets behov ble tilfredsstilt.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere