*Nettavisen* Nyheter.

Klima i Norge i 2100: Regn, skred og flom

FLOM: Store vannmengder oversvømmert deler av Leirsund i Romerike forrige uke. Dette synet vil bli mer vanlig i årene som kommer, ifølge ny rapport.

FLOM: Store vannmengder oversvømmert deler av Leirsund i Romerike forrige uke. Dette synet vil bli mer vanlig i årene som kommer, ifølge ny rapport. Foto: Tore Meek (NTB scanpix)

Ny rapport varsler store endringer i klimaet i Norge.

22.09.15 11:10

Drømmetomter og strender kan forsvinne, og hus må sikres mot flom og råte. Økosystemene endres, og jordbruk og fiskerinæring får nye utfordringer – men også nye muligheter i framtidens Norge, ifølge norske forskere.

En av de viktigste konsekvensene for Norge av de globale klimaendringene vil være høyere temperaturer med mer ekstremnedbør – og det vil ramme hele landet, er konklusjonen i den nye store rapporten «Klima i Norge 2100».

– Hovedutfordringene for nordmenn flest blir mer nedbør, mer ekstremnedbør, større og flere regnflommer og kortere snøsesong, forteller Hege Hisdal, hydrolog i NVE og en av hovedforfatterne av rapporten som presenteres på en konferanse i Oslo tirsdag.

Klimaendringene vil ramme hele landet.

– Større områder vil bli utsatt for flom- og skredfare, og drømmetomtene med flott utsikt og nærheten til elva kan bli umulig å bygge på, sier Hisdal.

Vær forberedt på store endringer

- Framtidens klima blir ubehagelig, men vi kan ikke lenger stikke hodet i sanden, sa direktør for Miljødirektoratet Ellen Hambro da hun åpnet klimatilpasningskonferansen i Oslo.

– Ja, vi må forberede oss for mer ekstremvær, stormflo og havstigning, istemte klima- og miljøminister Tine Sundtoft, før rapporten «Klima i Norge 2100» ble presentert.

Den er utarbeidet av norske forskere for å gi et vitenskapelig grunnlag for klimatilpasninger i Norge.

Sundtoft understreket at verdens ledere har satt seg som mål å begrense den globale oppvarmingen, og at det blir nødvendig med raske og store utslippskutt.

Klikk på bildet for å forstørre.

OVERSVØMMELSE: Flom oversvømte campingplass  iAkkerhaugen i Telemark. Foto: Cornelius Poppe (NTB scanpix)

– Omfanget av klimaendringene avhenger av hva vi klarer å kutte, og utslippskutt er hovedprioritet i norsk klimapolitikk, sa Sundtoft.

– Likevel må vi forberede oss på store endringer. FNs klimapanel sier at selv om vi lykkes med klimautslippene, så vil klimaet endre seg.

– Det blir varmere våtere og mer uforutsigbart vær, sa hun.

Nytt lovverk om ansvar

Klima- og miljøministeren mener at alle har ansvar for å tilpasse seg klimaendringene, både privatpersoner, næringslivet og myndighetene.

– Myndighetene har det overordnede ansvaret. Vår kanskje viktigste rolle er å bidra til kunnskapsgrunnlaget, samt at vi har en viktig koordinerende rolle. Klimatilpasninger angår mange sektorer, sier Sundtoft.

Hennes deparemtent er i ferd med å utarbeidet et nytt lovverk, som skal klargjøre hvem som har ansvar for hva når det gjelder vannhåndtering, som overvannshåndtering og flomsikring.

Forebygge

Olje- og energiminister Tord Liens (Frp) hovedbudskap var at naturskader må forebygges, blant annet på installasjoner for kraftforsyningen.

– Vi må robustgjøre samfunnet mot skader fra de destruktive naturkreftene.

– Vi i Norge har lange tradisjoner for å høste av naturkreftene og beskytte oss mot de destruktive kreftene.

– Mer ekstremvær vil gjøre det nødvendig med økte krav til vedlikehold, sikkerhet og overvåking, sier Lien.

Mer regn østafjells

En endring siden forrige rapport om klima i Norge, som kom i 2009, er at det denne gangen varsles større nedbørøkning østafjells og noe mindre på Vestlandet.

– Forrige gang så vi størst prosentvis økning i nedbør på Vestlandet og en mindre prosentvis økning på Østlandet. Nå er økningen prosentvis høyere på Østlandet, men fortsatt vil det regne mest på Vestlandet, sier Hisdal.

Hovedredaktør Inger Hanssen-Bauer ved Meteorologisk institutt og leder av Norsk Klimaservicesenter sier at overvann blir en utfordring for byer over hele landet. Havnivåstigning er et annet problem.

Klikk på bildet for å forstørre.

Riksvei 37 gjennom Rjukan lå under vann. Foto: Bjørn Iversen (Nettavisen)

Sørlandet og Vestlandet, der landhevingen ikke lenger er så stor, er mer utsatt for havstigning enn for eksempel Østlandet.

– Byer som Stavanger, Bergen og Kristiansand vil måtte ruste seg, der kan havet stige så mye som en halvmeter i slutten av dette århundret – hvis utslippsnivået fortsetter å stige like raskt som i dag, sier hun.

– Klimaendringene vil føre til stort behov for tilpasning i Norge, dersom vi ikke reduserer utslippene av klimagasser betydelig, understreker hun.

Strender forsvinner?

Jærstrendene kan bli kraftig redusert.

– Jærstrendene er jo svært flate og dermed utsatt dersom vi får en betydelig havstigning, sier Hanssen-Bauer.

Endret klima vil kunne få store konsekvenser for økosystemene i Norge.

– Spesielt vil økosystemene til fjells være truet. Trær, busker og gress vil klatre oppover og kan komme til å utkonkurrere lav og andre vekster som har tilpasset seg det barske fjellklimaet, sier Hanssen- Bauer.

Vi ser allerede tegn på at rødreven fordriver fjellreven, legger hun til.

Komplekse sammenhenger

Fiskerinæringen får utfordringer når havene blir surere og varmere. Fiskeslag kan forflytte seg, mens nye sorter kan komme til.

– Og bonden får lengre vekstsesong, men også nye utfordringer som kraftig nedbør, som kan gjøre åkrene utilgjengelig – og regn kan før til råte, sier Hanssen-Bauer.

– Det er også et spørsmål om insekter og planter vil gå i takt i et varmere klima.

– Alle disse sammenhengene er svært komplekse, og det kreves tverrfaglig forskning for å finne ut hvordan endringene vil slå ut.

Ulike scenarioer

Det nye i årets rapport er at forskerne i større grad enn tidligere skiller mellom konsekvensene basert på lavere, middels eller høyere klimagassutslipp.

– Det høyeste betyr samme økning i utslipp som vi har hatt til nå – såkalt «business as usual», forteller Hisdal. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.