RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Klimakrisen kan skape massepsykose

Foto: Junge, Heiko (SCANPIX)
Sist oppdatert:
- Det vet vi fra panikkforskning, sier professor i sosialmedisin, Per Fugelli.

Inntørkede innsjøer, sosial uro, storm og uvær, økende kriminalitet, ekstrem masseflukt, stigende havnivåer, oversvømte havner, ødelagte avlinger, ekstrem fattigdom, vann- og matmangel, voksende arbeidsledighet, økonomisk krise og epidemier.

Slik skildrer noen klimaforskere fremtiden dersom togradersmålet til FN ikke blir innfridd.

I tillegg vil disse konsekvensene igjen påvirke den globale befolkningens mentale helse, hevder en rapport.

En samling av uavhengige organisasjoner har forfattet utkastet til en dyster rapport, hvor de oppfordrer en rekke institusjoner til å håndtere fremtidige helseproblemer tilknyttet klimaendringer.

Den ferdige rapporten vil bli sendt til blant annet FN, EU og USA.

«Klimaendringer vil trolig ramme den mentale helsen og det psykologiske velværet på flere nivåer. Dette vil føre til nye utfordringer, samt føre til en mental helsebyrde og lidelse for samfunn som er rammet. FN-organer, uavhengige organisasjoner, regjeringer, bidragsytere, akademiske institusjoner og det sivile samfunn må begynne å samarbeide for å redusere den voksende trusselen mot global helse,» lyder rapporten NGO Working Group on the Impact of Climate Change on Mental Health and Psychosocial Well-Being: Guidelines for Action.

- Det er jo veldig forståelig at forskere retter lyset mot dette fenomenet. Det er klart at den truende klimakatastrofen har alt i seg som skaper frykt og massepsykose. Det vet vi fra panikkforskning, sier professor i sosialmedisin ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisin, Per Fugelli, til Nettavisen.

- Bærer apokalyptiske tegn
- Dette er fenomener som virker så digre i sin faredimensjon, slik at du føler at du ikke har noen påvirkningsmakt selv. Og dette er fenomener som har mulighet til å skape frykt fordi det ser ut til å komme ut av kontroll for myndigheter og vitenskapsfolk, sier Fugelli.

- Man får inntrykk av at det nå er selve eksistensen og grunnmuren for livet som står på spill. Dette bærer på en måte apokalyptiske og endetidens tegn i seg, og fortjener oppmerksomhet, legger han til.

Klimajournalist Sanjay Khanna har fulgt klimasaken for både Nature og Huffington Post. Han mener verdensbefolkningen ikke er mentalt forberedt på det som eventuelt er i vente.

- I en katastrofefilm så er det alltid en person mot slutten av filmen som må hamle opp med situasjonen. Da ønsker man at denne personen er rolig, men folk flest kommer ikke til å være det, sier Khanna til Nettavisen.

- Problemet ligger i gapet mellom det politikerne forteller, og det folket etter hvert vil oppleve. De to versjonene vil være motstridende, og det er mellom dette gapet det vil vokse fram angst og panikk, hevder Khanna, som er engasjert i et prosjekt som tar for seg klimaendringer og mental helse.

Les også: Skrekkrapport: – Sivilisasjonen vil kollapse

Khanna mener helse-, sosial- og utdanningssektorer på globalt nivå må bistå med å hjelpe folk til å forberede seg på mentale helseproblemer og psykologiske innvirkninger forårsaket av klimaendringer.

- Tegnene på dette vil være tydeligere etter klimamøtet i København. Jeg har truffet mange unge mennesker som har grått etter København. Folk vil oppleve klimaendringene som veldig vanskelig, og i noen tilfeller vil mennesker føle seg isolert, og noen vil velge ikke å snakke om hvilke negative tanker de gjør seg om fremtiden, sier Khanna.

Velbegrunnet bekymring
Fugelli har også opplevd en endring i folks mentalitet etter fiaskoen på klimatoppmøtet i København.

- Ikke panikk og angst, men det er blant våkne, ansvarsbevisste mennesker en velbegrunnet bekymring, sier han, og legger til at det er en økende engstelse for hva slags jordklode en etterlater sine barn og barnebarn.

Khanna mener klimakonsekvensene også vil ramme enkeltmenneskers identitet. Han mener dette skyldes at verden slik vi kjenner den, vil forandre seg betraktelig.

- Hva vil skje når varer forsvinner fra butikkhyllene fordi en storm hindrer varene fra å komme fram? Hva vil skje når vi ikke lenger har tilgang til varer som mye av vår identitet i dette forbrukersamfunnet er bygget på, ikke lenger er å få tak i? sier Khanna.

- Klimaet er bakken en går på, luften en puster og solskinnsdagen en opplever sammen med sine barn. Jo mer vi forteller oss selv at klimakatastrofen ikke kommer til å skje, jo mer beveger vi vår mentalitet vekk fra det som faktisk vil skje. Og det er i dette gapet det vil oppstå panikk og angst, hevder han.

- Slaget er ikke tapt
Fugelli er derimot sterkt uenig, og mener sorgene ikke må tas på forskudd.

- Det virker som de mener at slaget er tapt og at vi allerede er der. Det tror ikke jeg noe på. Slik historien har vist, så har vi stått overfor en rekke dramatiske og truende utfordringer, og vi har mestret dem og vi er svært tilpasningsdyktige. Og det tror jeg vi kan denne gangen også. Men da må vi ha politikere som gir oss tillit, mot og håp, sier han.

- Det er veldig farlig å spre en oppfatning at slaget er tapt, legger han til.

Fugelli etterlyser en strategi fra politikerne som er konkret og modig, og som kan bidra til å skape håp hos folk. Dette mener han kan avverge en panikkfølelse hos mennesker.

- Det andre er hva media og hva enkeltpersoner kan gjøre. Det er ikke lite. Det er klart at politikernes handlinger er et resultat av det du og jeg og de 6,7 andre milliarder enkeltmennesker klarer å skape av krav og press. Hvis alle klarer å bygge opinionspress som er sterk nok, så skal vi ikke oppleve et København på ny, sier han.

Fugelli understreker også behovet for at hvert enkeltmenneske tar ansvar, også når det gjelder små klimatiltak i hverdagen.

- Tanke A må være bekymring, og tanke B må være at vi står overfor en fare. Hva skal vi gjøre, og hvordan skal vi gjøre det? Jeg tror det var (Mahatma) Gandhi som sa: «Den forandring du ønsker å se i verden, må du være selv». Det er veldig klokt, sier Fugelli.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere