Nesten 150 stats- og regjeringssjefer var til stede på FNs klimatoppmøte i Paris mandag for å sparke i gang forhandlingene om en ny klimaavtale.
I forkant av FNs klimatoppmøte i Paris har enkeltnasjoner sendt inn sine frivillige løfter om utslippskutt, såkalte INDC-er (Intended Nationally Determined Contributions).
Leder for FNs klimakonvensjon, Christiana Figueres, har uttalt at INDC-ene kan begrense temperaturstigningen til 2,7 grader fram til 2100, som er lavere enn de fire-fem gradene som ble spådd før INDC-ene ble introdusert.
Professor og miljøaktivist Bjørn Lomborg mener INDC-ene vil kun utgjøre en temperaturreduksjon på 0,05 grader innen år 2100.
- Paris blir solgt inn som toppmøtet hvor vi kan «helbrede planeten» og «redde verden». Det er det overhodet ikke. Hvis samtlige nasjoner overholder sine løfter, vil temperaturen bli kuttet med 0,05 grader, sier han i en uttalelse.
- Mye tolkning
Den norske klimaeksperten Jan Fuglestvedt, som sitter i ledelsen i FNs klimapanel (IPCC), stiller seg imidlertid tvilende til disse estimatene.
- Det å gå gjennom de INDC-ene, slik som en del studier har gjort, er en veldig krevende øvelse. Det er mye tolkning som kreves for å få temperaturtall ut av dette, sier forskningsleder ved CICERO senter for klimaforskning, Jan Fuglestvedt, til Nettavisen.
- Dessuten er det over en kort tidsperiode disse INDC-ene gjelder for. Så vi må vite mye mer om det som skjer etter disse årene.
Fuglestvedt sier utslippsløftene gjelder fra 2020 til 2025, og i noen tilfeller til 2030.
- Etter Paris vil de trolig bli hetende NDC’er. Men det vet vi jo ikke, sier han.
Økning på 2,7 grader?
Han er også forundret over hvor etablert det har blitt at INDC-ene vil føre til en temperaturøkning på 2,7 grader.
- Dette tallet 2,7 har fått mye oppmerksomhet. Jeg kan ikke se at det er mulig å gi ett tall disse INDC-ene skal resultere i. Jeg vil ta et tredje standpunkt, og det er at INDC-ene ikke gir nok informasjon for å vurdere om vi klarer togradersmålet. Det er masse tolkninger og antagelser som ligger bak. I beste fall kan man komme med et intervall for temperatureffekten, sier Fuglestvedt.
- Jeg er overrasket over hvor mye oppmerksomhet tallet 2,7 har fått. Her er det et intervall som må til. Det er bedre å ta forbehold om at resultatet er avhengig av hvordan man tolker INDC-ene og hva de betyr i faktisk temperaturreduksjon, og at beregninger viser at det kan gi en temperaturøkning på mellom 2,7 og 3,7 grader Celsius, basert på flere studier, sier Fuglestvedt.
Han understreker at det skal langt mer til enn hva INDC-ene inneholder nå for at vi skal nå togradersmålet.
- Det trengs mye mer enn det som er spilt inn til møtet i Paris hvis man skal holde seg under to graders oppvarming. Dette er bare første antydning til et sporskifte, sier han.
- Paris kan ikke redde verden
Den danske professoren Bjørn Lomborg har gitt ut en såkalt fagfellevurdering i tidsskriftet Global Policy Journal.
Lomborg hevder i forskningsartikkelen at enkeltnasjonenes klimaløfter som er spilt inn til Paris-møtet, vil ha minimal effekt på temperaturstigningen. Ifølge ham, vil den totale temperaturreduksjonen utgjøre kun 0,048 grader innen 2100 dersom enkeltnasjonene overholder alle sine klimaløfter innen 2030.
Bjørn Lomborg har blitt omtalt som én av 50 personer som kan redde planeten.
Lomborg hevder Paris-løftene samlet sett vil redusere utslippene med 33 gigatonn CO2. Ifølge Lomborg, som henviser til tall fra Det internasjonale energibyrået, kreves det et klimakutt på 3000 gigatonn CO2 for å begrense temperaturstigningen til 2,7 grader innen 2100. Det tilsvarer et kutt som er hundre ganger større enn Paris-løftene.
- Har mislyktes i 30 år
Lomborg hevder også at effekten vil være minimal selv om alle nasjonene skulle utvide sine klimaløfter i ytterligere 70 år, fra 2030 til 2100.
- Forhandlerne i Paris prøver å håndtere global oppvarming på samme måte som har mislyktes de siste 30 årene - nemlig å gi løfter som er individuelt dyrt, som vil ha liten innvirkning selv over hundre år og som mange regjeringer forsøker å snu seg unna.
- Det virket ikke i Kyoto, det virket ikke i København. Det har ikke virket i de 18 andre klimakonferansene eller talløse internasjonale samlingene. Antydningen om at det vil utgjøre en stor forskjell i Paris, er ønsketenkning.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
- Vi må investere i grønn teknologi
Lomborg mener den smarteste langsiktige klimapolitikken er å investere i grønn teknologi.
- Istedenfor å prøve å gjøre fossilt brennstoff så dyrt at ingen vil ha det, noe som aldri vil fungere, bør vi heller sørge for å gjøre grønn energi så billig at alle vil bytte til det, sier han.
Lomborg opplyser at han har benyttet seg av klimamodellen MAGIC i forskingen sin, som er samme klimamodell som er brukt på alle de fem hovedrapportene til FNs klimapanel.