*Nettavisen* Nyheter.

Klimatrusselen gir nytt landbruk

Foto: Roald, Berit (SCANPIX)

Landbruksminister Lars Peder Brekk mener klimakrisen vil føre til et nytt landbruk både i Norge og i verden ellers.

26.02.09 07:55

- Vi greier ikke å løse klimakrisen uten at folk er mette, sier Lars Peder Brekk (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

I dette intervjuet røper han de viktigste beskjedene som regjeringen gir i klimameldingen om landbruket. Meldingen blir først lagt fram i april/mai, men mye synes allerede å være klart.

- Vi blir en million flere nordmenn i 2030. Da trenger vi å produsere 20 prosent mer norsk mat bare for å holde den samme selvforsyningsgraden som nå. Kort sagt må vi produsere mer mat mer klimaeffektivt, sier Brekk.

Han viser til at situasjonen er enda mer alvorlig på resten av kloden.

- Om 20 år må verden ha 50 prosent mer mat, og 20 år etter det må matvareproduksjonen dobles, sier Brekk.

Ved selvsyn

Den norske landbruks- og matministeren etterlyser en ny grønn revolusjon og er nå på Svalbard for å få vite siste nytt om klimaendringene.

- Her ser vi endringene først og mest dramatisk, sier han etter nettopp å ha ankommet forskningssenteret i Ny-Ålesund med helikopter.

Ministeren var nylig i India og fikk her klar beskrivelse av klimaproblemene. Hvis temperaturen øker med to grader så vil forutsetningen for landbruket i India bli helt annerledes.

- Bøndene må jobbe på nye måter, og nye plantesorter må utvikles både i India og Norge. Vi må produsere mer mat med lavere utslipp av klimagasser. Samtidig må vi beskytte oss mot dyresykdommer. Utbruddene av sykdommen Blåtunge på Sørlandet er et tegn på at vi får nye sykdommer her i landet som følge av høyere temperatur, sier Brekk.

Mer gress

Landbruksministeren er opptatt av hvordan norske landbruket kan dyrke vekster som tar opp i seg CO2. Det er kjent at skog har en god dempende effekt på CO2-konsentrasjonen i atmosfæren.

- Vi har mindre kunnskap på jordbrukssiden, men vi vet at gressproduksjon kan ha en positiv effekt. Ny forskning fra Brasil, EU og Norge forteller at effekten er større enn vi har antatt, sier Brekk.

- Jeg tror vi blir nødt til å øke matproduksjonen fra gress i Norge. Det vil igjen åpne for mer beitende dyr som sau og storfe. Det kan gi nye muligheter for landbruk lenger nord. Både høyere temperaturer og kravene til et mer klimavennlig landbruk taler til Nord-Norges fordel, sier ministeren og forteller at man nå har kommet til at mørkt kjøtt er mye bedre enn sitt klimarykte.

Flere tiltak

Landbruksministeren skynder seg med å legge til at det på den annen side er viktig å finne bedre måter å bearbeide jorden på. Hvis bøndene pløyer dypt og ellers roter for mye i jorden, så gir det negativ CO2-effekt.

Lars Peder Brekk mener at landbruket må se på hvordan transporten kan bli mindre og mer klimavennlig. Såkalt kortreist mat er her et stikkord. Videre er han opptatt av å satse enda mer på småkraft og bioenergi, og ministeren ser for seg at metangassen fra kumøkka kan brukes til energi.

I klimaforliket satte politikerne seg mål om å redusere CO2-utslippene med mellom 1,0 og1,5 millioner tonn innenfor primærnæringene og avfallssektoren.

- Det er en ambisiøs målsetting, og vi trenger å forske mer for å vite mer om hvilke tiltak som bør settes inn, sier han.

- Matsikkerhet er underkommunisert i klimadebatten. Vi må løfte blikket og ikke bare snakke om utslippene fra transportsektoren, sier Brekk.

(ANB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag