Gå til sidens hovedinnhold

Knalltall for Støre fem måneder før stortingsvalget: - Det er en trend

Nettavisens partibarometer:

Ap-leder Jonas Gahr Støre ligger nå hakket foran sin argeste konkurrent. Verre går det derimot for Frp.

Arbeiderpartiet går fram og er landets største parti i Nettavisens aprilmåling fra Sentio. Partiet får en oppslutning på 24,8 prosent, som er fram 1,3 prosentpoeng fra mars.

- Partiet er inne i en god stim om dagen, og har fått fokusere mer på å presentere egen politikk, sier Martin Stubban hos Sentio til Nettavisen.

Målingen er tatt opp under opptakten til og under Arbeiderpartiets landsmøte som var i helgen, der den største stridssaken var rusreformen, som splittet partiet i spørsmålet om avkriminalisering av narkotika.

- Velgerlekkasjen til de andre partiene på venstresiden er ikke endret i særlig grad, men på denne målingen mobiliserer Ap mange velgere som ikke stemte i 2017. Oppmerksomheten knyttet til landsmøtet kan ha bidratt til å aktivere denne gruppen, tror Stubban.

Se resultatene for alle partiene lenger ned.

I målingen er 1000 personer spurt om hva de ville stemt om det var stortingsvalg i morgen. Målingen er tatt opp fra 13. til 19. april, og har en feilmargin fra til 1,1 til 3,2 prosent.

Les også: Ap mistet 158 medlemmer etter landsmøtet

Støre: - Det er en trend

Også i mars var Arbeiderpartiet landets største parti i Sentios stortingsmåling, noe som var første gang siden koronapandemien traff Norge for ett år siden.

- Det er en trend i riktig retning, konstaterer Ap-leder Jonas Gahr Støre overfor Nettavisen.

Han tror framgangen skyldes at politikken deres treffer vanlige folk, i saker om arbeid, helse og klima.

- Men vi har større ambisjoner om å styrke oss. Det er bare opp til oss etter landsmøtet, hvor vi har stor motivasjon og stor enighet om politikken, at vi når velgerne og har svar som stemmer med utfordringene og drømmene de har i hverdagen, sier han.

- Men etter landsmøtet har flere meldt seg ut av Arbeiderpartiet etter vedtaket om å ikke avkriminalisere narkotika. Frykter du flere vil gjøre det samme?

- Det er flere som har meldt seg inn enn ut, men jeg håper jo alle som vil påvirke politikken blir i Arbeiderpartiet, fordi vi er ikke et ensaksparti og nå skal vi gjennomføre grundige diskusjoner for å få gjennomslag for en rusreform som virkelig hjelper de som har behov, og får gjennomført god helsehjelp til tunge rusmisbrukere, sier Støre.

Mens 158 personer meldte seg ut av Ap i løpet av helgens landsmøte, meldte 192 seg inn, ifølge Aps egen tall.

- Forstår du de kraftige reaksjonene som kommer?

- Jeg forstår det engasjementet veldig godt, og det er ingen som skal være skråsikre i de sakene. Men vi hadde en veldig grundig diskusjon og et ganske stort flertall på landsmøtet, med to tredjedels flertall, sier Støre, som også er glad for at målingen viser et klart flertall for hans foretrukne regjering med Senterpartiet og SV.

Les også: Listhaug hyller Støre: – Veldig gledelig

Høyre: - Motsats til alternativet

Også Høyre, som hadde en kraftig tilbakegang på hele 4,2 prosentpoeng i mars, går nå fram. Statsminister Erna Solbergs parti får en oppslutning på 24,1 prosent, som er fram 1,4 prosentpoeng.

Dermed er Høyre tilbake på nivået hvor de stort sett har vært under pandemien, men må altså se seg slått av Arbeiderpartiet.

- Jeg er glad for at Høyre på snittet av alle målingene ligger stabilt rundt 25 prosent. Det er viktig for oss med tillitt til den jobben vi gjør med å få landet gjennom denne pandemien på en best mulig måte, sier Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland, i en epost til Nettavisen.

Helleland sier de skal jobbe hardt for å tiltrekke seg enda flere velgere.

- Vi skal fortsette å jobbe for våre kjernesaker og være en motsats til det alternativet som nå tegner seg på sosialistisk side i politikken, sier han.

Les også: Erna Solbergs popularitet som statsminister stuper

Frp mest tilbake

Det største fallet får imidlertid Fremskrittspartiet, som går tilbake to prosentpoeng, til et resultat på 10 prosent. Det skjer etter en boom på 4,5 prosentpoeng i mars.

- Hovedproblemet for Frp er lav lojalitet, og lekkasje til Senterpartiet og «andre partier», sier Stubban.

Bare halvparten av de som stemte på partiet i forrige stortingsvalg for fire år siden, sier de nå vil stemme på partiet igjen. Ifølge bakgrunnstallene til målingen, mister de 39.000 velgere til andre partier, 31.000 velgere til Senterpartiet og 62.000 usikre velgere setter seg på gjerdet sammenlignet med forrige stortingsvalg.

- Den siste måneden har vist at Fremskrittspartiet har gått fram på de fleste målingene. Gjennomsnittet ligger nå høyere enn det vi gjorde i vinter. Men en oppslutning på ti prosent er fortsatt for lavt. Vi skal nå jobbe med å vinne tilbake flere av velgerne som stemte på Frp for fire år siden, skriver Frp-nestleder Terje Søviknes i epost til Nettavisen.

Søviknes trekker fram flere saker de vil prioritere framover.

- Frp vil kjempe for at det skal bygges flere nye veier i hele landet, i stedet for å kaste ut milliarder på det han karakteriserer som symbolske klimatiltak, som elektrifisering av sokkelen. Det blir viktig at folk får mulighet til å komme tilbake i jobb og vi vil kjempe for lavere avgifter som skal skape nye arbeidsplasser, skriver han.

Les også: Frp-topp trekker seg i Sylvi-protest

Senterpartiet henter færre

Som Frp går også Senterpartiet tilbake, til 17,1 prosent, som er ned 1,5 prosentpoeng.

- Til tross for dette ville et slik resultat vært det beste i partiets historie. Sammenlignet med marsmålingen, henter Senterpartiet færre velgere fra Arbeiderpartiet, Høyre og Frp, sier Sentios tallknuser.

Det tredje rødgrønne partiet, SV, går tilbake fra 7,8 til 7,3 prosent.

Her er resultatene for alle partiene:

MDG over sperregrensen

Miljøpartiet de Grønne (MDG), som lå under sperregrensen på fire prosent i marsmålingen fra Sentio, er nå over den avgjørende grensen fem måneder før stortingsvalget. Miljøpartiet går fram 1,1 prosentpoeng, til 4,4 prosent.

- Det er alltid hyggelig å gå klart fram på målinger, vi skal fortsette med denne veksten til vi kan albue oss inn i regjeringsforhandlinger til høsten, skriver fungerende MDG-leder, Arild Hermstad, i en epost til Nettavisen.

Hermstad fungerer som partileder mens partileder Une Bastholm har fødselspermisjon.

- Stortingsvalget i 2021 er et veivalg for norsk miljøpolitikk. Jeg tror folk er klare for å si nei til mer oljeleting, motorvei og bruk-og-kast, og det begynner å bli stadig tydeligere at det bare finnes ett miljøparti nemlig Miljøpartiet De Grønne, sier han.

Rødt havner også hårfint over sperregrensen, med 4,1 prosent, som er det samme nivået som de lå på i mars.

Les også: MDG med nye drastiske klimatiltak mot fly: Nye forbud og kvotesystem for alle

2-tallet for Venstre

Under sperregrensen havner imidlertid regjeringspartiene Venstre og KrF. Venstre får en oppslutning på 2,9 prosent, som er uforandret fra mars. KrF går derimot fram fra forrige måneds krisemåling på 2-tallet, med 0,7 prosentpoeng, til 3,1 prosent.

- Venstre har kjempet heroisk for rusreformen den siste tiden, men samtidig har partileder Guri Melby lagt fram et forslag om reform i den videregående skolen som mildt sagt ble tatt dårlig imot med tanke på fagfordelingen, sier Stubban.

Nettavisen møtte Melby mandag på partiets pressekonferanse før Venstres landsmøte til helgen, og hun kunne fortelle at flere har meldt seg inn i Venstre etter at Aps landsmøte sa nei til regjeringens rusreform.

Se videointervju med Melby her:

Størst av småpartiene

Gruppen «andre partier», partiene som ikke er representert på Stortinget, får totalt en oppslutning på 2,1 prosent, som er tilbake 0,6 prosentpoeng fra mars.

Det er Demokratene som er størst av småpartiene. Partiet får et resultat på 0,8 prosent. Deretter kommer Partiet De Kristne (0,4) og Sentrum, Pensjonistpartiet og Industri- og næringspartiet, Generasjonspartiet og Helsepartiet, alle med 0,2 prosent.

Les også: Partiledere er frustrerte over å ikke bli hørt: - Det blir en innavl i norsk politikk

Rødgrønt flertall

Dersom målingen hadde vært valgresultatet, ville Ap-leder Jonas Gahr Støre trolig blitt landets neste statsminister. De rødgrønne partiene Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har et solid flertall, med totalt 91 mandater på Stortinget (85 er flertall). Dermed er ikke Støre avhengig av støtte fra verken Rødt eller MDG for å danne regjering.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet ville alene fått 78 mandater, og med partiene MDG og Rødt ville venstresiden fått et flertall med 106 mandater.

De borgerlige partiene som støtter Erna Solberg som statsminister, inkludert Fremskrittspartiet, får totalt 63 mandater. Dette er fire mandater mindre enn tilsvarende tall i Nettavisens marsmåling.

Sjekk ut Nettavisenes siste stortingsmålinger:

Mars: Vaksinesmell for statsministeren: Nå faller Erna
Februar: Høyre fosser fram - Frp trues fra flere kanter
Januar: Ett år siden Frps exit - får sjokktall på måling: - Ny bunnotering
Desember: Krisemåling for Frp og Siv Jensen: - Aldri målt partiet så lavt
November: Senterpartiet går kraftig tilbake: Tenner håp for de borgerlige

Frp mister flest

Ser man på bakgrunnstallene til målingen, er det Frp som ville mistet flest stortingsrepresentanter sammenlignet med antallet de har i dag. Partiet ville gått fra 27 til 18 stortingsrepresentanter. KrF ville mistet sju av sine representanter, Venstre seks og Arbeiderpartiet fire. Samtidig ville Senterpartiet styrket sin stortingsgruppe mest av partiene, og ville gått fra dagens 19 til 33 representanter.

Bakgrunnstallene viser også hva de usikre velgerne i stortingsvalget i 2017 ville stemt om det var stortingsvalg i morgen. Flest svarer at de ville stemt Arbeiderpartiet (18 prosent), Høyre (15 prosent), Senterpartiet (6 prosent) og SV (6 prosent). I forrige måned var det flest som svarte at de ville stemt på Høyre.