*Nettavisen* Nyheter.

Knut (51) leies inn for å avsløre utroskap

Foto: TOM GUSTAVSEN (Romerikes Blad)

Har du noe å skjule - se opp for denne mannen på julebordet.

19.11.12 06:30

Julebord er høytid for utroskap og sjalu nordmenn som hyrer inn spanere for å fotfølge partneren. Privatetterforsker Knut Brende leser «julebordsspillet» bedre nn de fleste.

Du leies altså inn av sjalu nordmenn som vil spane på partneren?

– Ja, men det er viktig å presisere at vi ikke sier ja til alle henvendelser. Det bør være seriøse og begrunnede mistanker som ligger til grunn. Ringer noen og sier «gubben skal på danskebåten, kan du sjekke hva han driver med?», går jeg ikke videre.

Hvor stor del av lønnen din betales av sjalu partnere?

– I starten var dette hovedgeskjeften for meg. Det var oppdrag som «kom av seg selv». Nå har jeg flere bein å stå på, og utroskapsmistanker blir bare strøjobber i tillegg til vakttjeneste og all annen etterforskning.

KNUT BRENDE

Alder: 51

Bosted: Råholt

Familie: Gift, har to voksne sønner

Yrke: Privatetterforsker i M-16 AS. Selskapet består av syv personer, to av dem etterforskere, én mann og én kvinne. M-16 har også vakttjenester og driver kursvirksomhet, blant annet innen selvforsvar.

Aktuell: Julebordsesongen er i gang – med ekstra mange spaningsoppdrag.

Denne saken er levert av Romerikes Blad.

Hvordan utfører du et spaneroppdrag i praksis?

– Etter møter med oppdragsgiver og nøye planlegging går jeg undercover. Jeg infiltrerer miljøet og blir på mange måter en annen person. Jeg har for eksempel vært taxisjåfør, rørlegger og dresskledt julebordgjest.

Du kler deg ut også?

– Ja. Det hender jeg bruker parykk, for eksempel.

Og spiller beruset, kanskje?

– Jo, jeg må spille med og gli inn i miljøet.

Du er litt skuespiller, altså?

– Litt? Jeg er veldig skuespiller!

Hvor stor del av mistankene er reelle, og hvor mye av sjalusien er bare oppi hodene til oppdragsgiver?

– 80–85 prosent er reelt. Det er utrolig mye utroskap på julebord og jobbseminarer, men også blant ukependlere. Trailersjåfører og flygere, for eksempel.

Er du god til å analysere det sosiale spillet?

– Ja, jeg ser mønsteret tidlig, hvor det bærer hen. Menn som er «på jakt», kvinner som lar seg sjarmere av oppmerksomhet og posisjoner, flørting som eskalerer, og ikke minst sperrer som forsvinner i takt med alkoholinntaket.

Du blir vel ikke med inn på hotellrommet?

– Nei. Når jeg observerer at den jeg har spanet på, blir med en av motsatt kjønn inn på hotellrommet ut på natten, legger jeg samme to og to, og får fire (les: sex). Da går jeg og skriver rapporten til den som har hyret meg.

Ti kjappe:

Det beste som har skjedd denne uken, er at jeg skal på julebord. (Ikke som spaner, altså!)

Min favorittpolitiker er flere, men jeg synes for eksempel at Erna Solberg er en fantastisk dame.

Jeg leser lite bøker, men mye aviser. Aller best liker jeg lokalaviser.

Min siste statusoppdatering på Facebook finnes ikke.

Jeg har angst for store høyder. Malingen er ferdigrørt når jeg har stått på øverste stigetrinn noen sekunder.

Som kjæreste er jeg omtenksom og snill.

Min favorittdings er pc-en. Uten den skjærer alt seg.

Min dårlige samvittighet er at jeg ikke pleier favoritthobbyen min: fisking.

I dag skal jeg drive med litt salg, skaffe noen beviser til en rettssak og så ut og kjøre for vaktselskapet i natt.

Om ti år har jeg trappet ned virksomheten litt. Jeg har mer frihet, bor i Spania deler av året, men jobber fremdeles noe.

Hvilke typer bevis skaffer du? Foto?

– Det er en bedriftshemmelighet, så jeg kan ikke si noe om foto, men vi gjør alt vi kan for å framskaffe bevis og mest mulig opplysninger.

Har du vært etterforsker hele livet?

– På ingen måte. Jeg drev med salg, helt til jeg ble headhuntet til bransjen for elleve år siden. Hna som hentet meg inn, er eks-politi og medlem i bransjeforeningen Sikkerhet Norge, hvor jeg også er med nå.

Kommer de fleste privatetterforskere fra politiet?

– Ja. Ni av ti privatetterforskere har vært politi.

Det er ikke så mange med Varg Veum-bakgrunn?

– Nei, men det kunne det gjerne vært. Både sosialarbeidere som Veum og advokater hadde vært bra. Vi trenger folk med ulik bakgrunn, og flere kvinner.

Har du drømt om å bli detektiv fra du var barn?

– På sett og vis. I hvert fall hadde jeg planer om å begynne på politihøyskolen, men det ble ikke noe av. Jeg har alltid hatt interesse for å hjelpe andre, og det får jeg virkelig sjansen til som privatetterforsker, enten det gjelder å lete etter savnede personer, bistå med å skaffe bevis i straffesaker eller å avdekke uønskede handlinger.

Uten relevant utdanning, føler du likevel at du egner deg til jobben?

– Ja, jeg mener det. Jeg føler at dette er noe jeg har i blodet. Jeg liker faget, har interesse for mennesker og har tatt massevis av kurs. Det er mange som går skoler, men det er praksis som er viktigst, og jeg har jobbet meg opp og lært underveis.

Er alt bare klisjeer, eller finnes det et snev av virkelighet i historiene om Varg Veum?

– Jeg synes det er god underholdning, og selv om det er stor forskjell på film og virkelighet, finnes det jo elementer der som jeg kjenner igjen fra min arbeidshverdag. Akkurat hva kan jeg ikke si. Det er mye som er hemmelig i denne bransjen.

Har du noe brennevin i skuffen, for eksempel?

– Nei. Bare kaffe på kanna og julebakst i boksen!

Er det flest kvinner eller flest menn som er oppdragsgivere når det gjelder utroskapsmistanker?

– Det har vært en klar overvekt av sjalu ektemenn, men den siste tiden har jeg fått stadig flere henvendelser fra kvinner, så det nærmer seg 50–50.

Har du blitt avslørt noen gang?

– Nei. Vi er alltid to på jobb når vi spaner. Det er også en sikkerhet med hensyn til å bli avslørt, for da kan vi bytte på jobben og bytte på biler som følger. Dessuten er det viktig å trekke seg ut i tide hvis en merker blikk eller at noen begynner å stille mange spørsmål, eller kanskje at en tredje person kjenner en igjen.

Hvilke andre typer oppdrag får du som privatetterforsker?

– Vi tar imot alle slags forespørsler, blant annet søker vi etter savnede personer, vi jobber med tvister i forsikringssaker og med å skaffe bevis i straffesaker. Da er det advokater som leier oss inn.

Hvordan er det å jobbe så tett på rettssystemet?

– Lærerikt, men jeg er kritisk til deler av advokatstanden. Mange forsvarsadvokater gjør en altfor dårlig jobb for klientene sine. Mange advokater anker saker de taper uten å løfte en finger for å framskaffe flere beviser eller føre flere vitner når saken føres for en høyere rettsinstans. Da er de dømt til å tape på nytt. Jeg mener dette er et svik mot «mannen i gata».

Hvilken oppklaringsprosent har dere?

– Mellom 70 og 80 prosent. Vi gir oss ikke før vi har gjort det vi kan, men det finnes jo økonomiske begrensninger også.

Hva liker du best?

– Spaningsoppdrag der jeg må følge og observere over tid, er mest spennende.

Men blir du aldri redd?

– Jeg kan bli litt stresset hvis jeg føler en risiko for å bli avslørt, men redd har jeg aldri vært.

Har det sammenheng med at du trener og kurser i kampsport?

– Det gir meg kanskje selvtillit, men jeg har aldri hatt bruk for kampsporten på oppdrag.

Og hvilke forespørsler har du fått hittil i dag?

– Jeg har fått to nye forespørsler. En som ønsker noen som kan gå undercover på et lager et sted i Norge for å avdekke årsaken til svinn, og en forespørsel om å holde et kurs i bruk av håndjern.

Får du lyst til å gå på julebord selv etter å ha spanet på såpass mange?

– Jada! Jeg skal på julebord denne helgen.

Denne saken er levert av Romerikes Blad.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.