RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Knut Haavik slutter som sjef i Se og Hør

Sist oppdatert:
Etter 25 år er det slutt for konsernsjef og sjefredaktør Knut Haavik. - Jeg kommer nok ikke til å forsvinne helt, sier han og innrømmer at han fortsatt vil være syvende far i Se og Hør-huset.

4. desember fyller Knut Haavik 60 år. Da går også kontrakten hans ut, og Haavik er ikke verken konsernsjef for Norsk Aller eller sjefredaktør for Se og Hør lenger.

- De eneste gangene jeg kommer til å legge meg på ryggen, er i hengekøya. Jeg kommer ikke til å forsvinne, men fortsetter som ansvarlig utgiver av Norsk Golf, sier han og medgir at han vil være som en syvende far i huset en god stund fremover.

Det er i forbindelse med 25 års-jubileet Knut Haavik sier takk for seg i sjefsrollen. Til høsten skal nemlig Se og Hør feire seg selv svært grundig, med arrangementer landet rundt. Norges største ukeblad vil ikke spare på konfekten, men etter partyet det slutt for Haavik som kun har måttet kaste inn håndkleet to ganger i løpet av de 25 årene han har skrevet lederen i Se og Hør.

Begge ganger lå han på sykehus, "med nesa i været" som han selv sier det.

- Det som jeg synes har vært slitasjen, er at jeg ikke har hatt en dag ferie. Jeg har måttet skrive leder hver uke, uansett, sier han til Propaganda.

Haavik opplyser at med 1,1 millioner leder-lesere hver uke har han ikke hatt prestasjonsangst, men følt et prestasjonspress hver mandag, da deadline har vært for lederartikkelen.

- Det er stadig vanskeligere å mene noe om alt som jeg har ment noe om før...spesielt når jeg ikke husker hva jeg mente forrige gang! Det kommer veldig mange tilbakemeldinger og 99,99 prosent er hyggelige, sier han og nevner likevel ett unntak: Da han skrev om at det burde være greit å la bikkja løpe løs i Bygdøy-skogen, var det mange sinte Se og Hør-lesere.

- Nå gleder jeg meg til å våkne mandag morgen uten å måtte gruble over dagens tema, sier han og hiver seg ut i en lovprising av golfens gode sider.

- Det er behagelig å være på jobben når jeg spiller golf. Selv en dårlig dag på golfbanen er jo bedre enn en god dag på kontoret, humrer Haavik og blåser av nye utfordrere som gratisavisen Golfposten.

- Den raskeste måten å gå konkurs på i Norge i dag er å starte et nytt blad.

Det mente nok ikke den samme Haavik da han publisert det første Se og Hør den 21. september 1978. Siden begynnelsen har ukebladet og forlaget samlet et overskudd på til sammen 1,75 milliarder kroner. Bare sist år gikk forlaget med 140 millioner kroner i pluss.

Men i starten var danskene i Aller noe utålmodig med nordmannen som hadde sin fortid blant annet fra reportasjeavdelingen i VG. Han brukte mer penger enn han fikk inn.

- Jeg husker vi kjøpte det råeste skrivebordet og den råeste sjefstolen som var å oppdrive. Da ble jeg kalt inn på teppet og ble fortalt at slike regninger var de ikke vant med i Allers. Da svarte jeg at slike regninger måtte de bare begynne å bli veldig godt vant med, sier Haavik.

Se og Hør-grunnleggeren i Norge har nettopp gitt ut sine memoarer om denne tiden som var preget av en svært gründerpreget mentalitet. Profilen på Se og Hør, slik vi kjenner den i dag, ble for eksempel ikke lagt før våren 1979.

- I utgangspunktet fikk vi svært mye oppmerksomhet da nesten hele reportasjeavdelingen i VG ville ha jobb i det nye bladet. Den gang styrte jeg showet selv og innså at jeg måtte spare scoopene til nummer to og tre. I nummer to hadde vi et oppslag om at politikken hadde ødelagt ekteskapet til Reiulf Steen og i nummer tre hadde vi hele historien til Benny Bankboks etter at han ble tatt i Sveits. På den tiden var det to ord man i hvert fall ikke omtalte; det var kreft og skilsmisser, sier han.

Haavik forteller om en gyllen regel som var gjengs i ukepressen: Opplaget ville synke etter en veldig bra start på førsteutgivelsen, helt til man nådde grunnfjellet.

- Jeg hadde ikke min bakgrunn i ukepressen og kjente ikke til denne teorien.

Haavik hadde stipulert en balanse på 85.000 eksemplarer i opplag. Nå!, som var nummer 1 på den tiden, hadde 70.000 i opplag, så alle trodde det ville bli en tøff utfordring for Se og Hør.

Første året landet snittopplaget på 117.000. Kun én av utgavene solgte under 100.000 eksemplarer. I dag har selger Se og Hør i 425.000 eksemplarer i snitt hver uke.

Men i starten var Se og Hør altså et noe annerledes blad, et nyhetsmagasin som var preget av balgrunnen til Haavik og de andre ansatte fra Akersgata. En avslørende historie om norske myndigheter som hadde klart å kjøpe frie nordmenn som sto beskyldt for mord i Korea, fikk imidlertid Haavik til å gå i tenkeboksen. Det bladet solgte under 100.000 eks..

- Da gikk jeg i badstuen og grublet litt. Vi var i ferd med å bli VG på ukebladpapir, så vi la om stilen på vårparten 1979. Det er jo morsomt å tenke på at VG i dag er blitt ukeblad på avispapir, sier han og fortsetter:

- Vi skulle bare ha kjendiser på forsiden, og gjerne smilende kjendiser som så rett ut av forsiden og rett på leserne. Det skulle være like interessant for menn og kvinner, og det spilte ingen rolle om du bodde i Halden eller i Hammerfest, sier han.

Leserundersøkelser viser at nærmere 50 prosent av de 1,6 millioner Se og Hør-leserne er er menn.

- Dessuten viser undersøkelsene at vi har flere næringslivsledere enn Dagens Næringliv, sier Haavik, godt fornøyd med hva han har oppnådd på 25 år.

Etter at han slutter blir Odd J. Nelvik sjefredaktør på egen hånd.

Haavik forteller at da redaksjonssjefene Hildonen (dagens redaktør av Vi Menn) og Hope forsvant, måtte han finne en erstatter. Valget falt på Odd Nelvik, yngstemann i redaksjonen med sine 23 år.

- Det ble stort opprør i redaksjonen. Men jeg fortalte dem at så lenge man lot åtte-åringer slippe bomber på folk, så kunne 23-åringer være nestkommanderende i Se og Hør. Det ble ikke noe bråk etter det, sier Haavik som hadde sin tyngste stund som sjef da en av journalistene ble stukket ned og drept for 15 år siden.

Men i beste Se og Hør-stil avslutter vi med det beste minnet til Knut Haavik etter en lang karriere som kjendis-sjef:

- Det hyggeligste jeg har opplevd, må være på 20-årsfesten. Da kom alt som kunne krype og gå av kjendiser i Norge: alt fra partiledere på Stortinget til Wenche Foss og Rolv Wesenlund. Hele kjendis-Norge var på plass, noe jeg regner med at de kommer til å være når vi feirer 25 år også.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere