Vennskapsavtalen som ble signert i Paris 22. januar 1963, skal søndag feires i Paris. På programmet står blant annet et felles regjeringsmøte som skal ledes av både Tysklands statsminister Olaf Scholz og Frankrikes president Emmanuel Macron.

Men forholdet mellom de to er ikke like hjertelig som mellom Macron og Scholz' forgjenger Angela Merkel.

– Scholz er på ingen måter spesielt europeisk, han er veldig «Tyskland først», uttalte nylig en fransk politiker til pressefolk i Paris.

Han ønsket ikke å bli navngitt.

Det anspente forholdet merkes også blant vanlige folk. I en meningsmåling i regi av gallupinstituttet Ipsos sier 36 prosent av de franske deltakerne og 39 prosent av de tyske at forholdet mellom de to landene er blitt dårligere.

Ukraina-krigen

Det er flere forhold som har påvirket forholdet negativt. Russlands invasjon av Ukraina i februar i fjor er en av dem. Siden da har forskjellene boblet til overflaten.

I OKTOBER: Scholz og Macron diskuterte energikrisen

I begynnelsen så begge landene ut til å ville bevare en viss dialog med Moskva. For Tyskland var det viktig å opprettholde russiske gassleveranser, mens Frankrike håpet å kunne påvirke Russland ved å anerkjenne at landet var en viktig internasjonal aktør.

I MAI: Macron og Scholz diskuterte krigen i Ukraina

Men etter hvert som den brutale russiske krigføringen utspilte seg i Ukraina, endret holdningen seg. Allerede i april valgte Frankrike å sende kraftige mobile artillerivåpen til Ukraina, flere uker før Tyskland.

Nylig besluttet Frankrike også å sende stormpanservogner til Ukraina – igjen i forkant av både USA og Tyskland.

Den franske avgjørelsen har dermed lagt press på Tyskland til å levere tilsvarende tungt materiell til Ukraina. Men fortsatt holder tyskerne igjen når det gjelder leveranser av den tyskproduserte stridsvognen Leopard-2.

Forsvarssamarbeid på vent

I Tyskland har den franske alenegangen vakt misnøye. I et nylig intervju med Die Zeit sier Lars Klingbeil, leder for det sosialdemokratiske regjeringspartiet SPD, at det ville gitt et langt sterkere signal hvis man hadde tatt en felles avgjørelse.

Krigen har heller ikke ført til en fortgang i det tysk-franske samarbeidet om en ny generasjon stridsvogner og kampfly, slik enkelte observatører trodde. Det er ingen bevegelse, og kontraktene er fortsatt ikke undertegnet, påpeker Jacob Ross ved forskningsinstituttet Deutsche Gesellschaft für Auswärtige Politik (DGAP).

Dette til tross for at Olaf Scholz kunngjorde en «ny æra» i tysk forsvarspolitikk få dager etter den russiske invasjonen. Avgjørelsen ble ansett som en U-sving, ikke minst fordi Tyskland åpnet for å levere våpen til Ukraina.

Frankrike ser mot andre land

Et nært og godt tysk-fransk samarbeid regnes som svært viktig for samholdet i EU. Den franske regjeringen har imidlertid inntrykk av at Tyskland ikke lenger er så interessert i å pleie forholdet til Frankrike, ifølge Ross.

Kontrasten er stor til den gang Macron tok fatt på sin første periode som president og startet en sjarmoffensiv rettet mot både Tyskland og EU-kommisjonen. Med økonomiske reformer som var svært upopulære på hjemmebane, forsøkte han å blidgjøre både Berlin og Brussel.

Etter hvert har Macron blitt mer selvsikker og inngått bilaterale avtaler med flere andre EU-land, deriblant Hellas, Italia og Spania.

– Hvis det er vanskelig med Tyskland nå, og det ikke er noen framgang slik han håpet, kommer han til å forsøke å finne nye partnere, mener Ross.

Misnøyen i Paris er ikke blitt mindre av at Frankrike er holdt utenfor i etableringen av et felles europeisk luftvernforsvar. Det ledes av Tyskland og omfatter i alt 14 Nato-land, blant annet Norge. Dermed ligger det an til at tysk og amerikansk forsvarsmateriell blir prioritert framfor franske og italienske alternativer.

Geopolitisk hodepine

Kløften mellom de to landene preges også av en endret verdensorden, som gjør at Frankrike og Tyskland driver fra hverandre når det gjelder strategiske valg.

Frankrike er preget av at landet er en atommakt med fast plass i FNs sikkerhetsråd. Deler av den franske eliten regner fortsatt Frankrike som en av de viktigste aktørene i internasjonal politikk.

Tysklands utgangspunkt er annerledes. I flere tiår har tyskerne vært fornøyd med å overlate geopolitikken til andre, samtidig som det er beskyttet av USAs militærbaser på tysk jord. Fortsatt er nesten 40.000 amerikanske soldater utplassert i Tyskland, atomvåpen likeså.

Komplisert Kina-handel

– Situasjonen er blitt meget komplisert etter hvert som Tysklands økonomiske og politiske modell er blitt satt på prøve, mener Maurice Gourdault-Montagne, Frankrikes tidligere ambassadør i Berlin.

Tysklands tidligere avhengighet av russisk gass har vist seg å være svært sårbar. Nå frykter flere at det kan gå samme vei med landets omfattende handel med Kina – spesielt hvis Beijing skulle invadere Taiwan.

Hjemme i Europa har dessuten andre EU-land blitt mer skeptiske til at Tyskland bruker sin økonomiske tyngde til å sikre egne interesser.

På toppen av det hele viser tyskere og franskmenn stadig mindre interesse for hverandre, selv om de deler en 450 kilometer lang grense.

Det gir seg blant annet utslag i mindre interesse for å lære nabolandets språk.

– Om 10, 15 eller 20 år, kommer færre personer til å kunne utvikle en dyp forståelse for det andre landet, sier Jacob Ross.

(©NTB)