RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kom, så og spilte til krampa kom

Sist oppdatert:
Noen strategispill er litt dypere enn andre. Her er et av de dypeste.

(Spillmagasinet): Det finnes mange forskjellige typer strategispill. Noen fokuserer på actiondelen, andre på det å samle ressurser. Paradox har i sine serier «Hearts of Iron» og «Europa Universalis» satset på strategien.

«Europa Universalis II» ble historisk plassert i perioden 1453-1820, noe av den samme tiden som nummer 1 og 2. Nå har de flyttet hele spillet til å dreie seg om Romerrikets oppbygning og deres kamper mot andre stater (for så vidt kan du selvfølgelig snu på det og si at det også dreier seg om de andre statenes kamp mot Romerriket).

Se alle bildene fra spillet.
(Artikkelen fortsetter under karusellen)

20

Klikk på ikonet for å se bildene i fullskjerm.

Felles for alle spillene til Paradox er at du kan velge mellom å styre de store statene helt ned til de bitte små (som i «Hearts of Iron» hvor du kan ta over Luxembourg i 1936 og se hvor bra det går).

Du kan velge mellom 53 forskjellige fraksjoner og 10 forskjellige kulturer i «Rome» – mer enn nok. Alt fra keltiske til egyptiske og selvfølgelig romerske. Alle har sine særegenheter, men felles for de alle er strategien.

Du bygger opp nasjonen gjennom bygninger i byer, militæret, diplomati, teknologiske nyvinninger m.v. Høres det litt ut som «Civilization»? Joda, men dette er mye mer et strategispill. Hardcore, for å bruke et engelsk uttrykk.

«Europa Universalis» vil så absolutt ikke appellere til alle. For mange vil det være for mye detaljer, og for mye ren strategi. Sagt på en annen måte: Du tenker mer enn du klikker.

Du tenker mer enn du klikker. «Rome» har sin styrke i spillbarhet og gjenspillbarhet.

Har du vært borte i serien før så vet du omtrent hva du kan forvente deg. Nyhetene er ikke alt for mange, men Paradox har oppdatert interfacen noe slik at spillet har blitt enklere å styre og informasjonen mer oversiktlig.

Grafikkmessig er dette et brettspill og lyden er helt ok. Sannsynligvis skrur du av musikken relativt fort.

De mest negative tingene ved «EU: Rome» er det faktum at det er vanskelig å tvinge en nasjon i kne. Selv om du faktisk har slått alle deres hærer og okkupert alle områdene de kontrollerer er det ikke lett å bare ta over nasjonen.

Det er heller ikke slik at du enkelt kan styre hærene dine rundt på kartet mot problematiske områder, alt må gjøres manuelt og skal du få to styrker fra forskjellige områder til å angripe samtidig er det mye manuell kontroll som må til.

Der «EU: Rome» har sin styrke, er i spillbarhet og gjenspillbarhet. Det er nesten ingen ende på hvor mange ganger du kan spille dette spillet hvis du først er hektet.

Les flere spillsaker på våre spillsider.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere