RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Komikeren fikk prostatasjekk i beste sendetid

Foto: TV 2
Sist oppdatert:
- Det var litt sårere enn jeg hadde trodd.

Tirsdag kveld fikk Else Kåss Furuseth besøk av en ny profilert trio i sofaen under TV 2s nye talkshowsatsing, «Else». Gjestene denne gangen var Kapital-redaktør Trygve Hegnar, «Newton»-programlederen Zelda Ekiz og ikke minst komiker Harald Eia.

Det skulle vise seg at dette intervjuet ikke skulle bli som alle andre for den talkshow-vante komikeren.

Under programmet fortalte han om gentesten han sendte til USA for å sjekke hvilken sykdom han har størst anlegg for, og hva som mest sannsynlig kommer til å dø av. Det viste seg at Harald Eia er særlig i risikosonen for prostatakreft.

Utfordringen

Etterhvert skiftet samtaletemaet til flauhet. Else konfronterte Eia med det han har sagt tidligere, nemlig at han aldri blir flau, verken av å vise skrukk til folket eller å tisse på seg i eget «Brille»-program

Så kom utfordringen:

- Det folk kan gjøre er jo å teste seg på ordentlig, ta en prostatatest, få en finger opp i rumpa ... sa Else.

- Det er ikke noe du blir flau av? spurte hun.

- Jeg måtte ha latet som at det var flaut, svarte den kjepphøye komikeren.

- Det hadde ikke vært flaut å gjøre det på TV heller? fulgte hun opp.

- Nei.

- Det var bra, for vi har med oss en lege her i kveld, sa programlederen og inviterte legen som sto klar på bakrommet.

Han var fullt utstyrt med sykehusseng og hansker, beredt til å utføre den testen som mange menn er spesielt engstelig for. Prostatasjekken. Til publikums store fornøyelse.

- Ferdige snart?

Seerne fikk ta del i den svært intime sjekken og kunne kose seg med de ubetalelige blikkene til Eia, som var tydelig ubekvem med situasjonen.

- Er vi ferdige snart? Spurte han forhåpningsfullt, mens legen fortsatt hadde fingeren der bak, mens han ble intervjuet av Else om prostataen til Eia.

- Den kjennes normal ut for hans del, synes jeg, sa legen, som selv innrømmet at også han syntes dette var litt flaut å utføre i beste sendetid.

Så var det hele over, og Harald fikk sette seg på en ekstra tykk pute.

- Det var litt sårere enn jeg hadde trodd, så jeg håper ikke dette skremmer folk fra å gjøre det. Det er viktig. Det er vanligvis ikke så vondt, jeg strammet meg og det var dumt. Det var flaut, sa han lattermildt.

Se innslaget på TV 2 her.

Dette er prostatakreft

Prostatakreft er en kreftform som rammer prostatakjertelen. Prostata har navnet blærehalskjertelen på norsk. Som det norske navnet tilsier, ligger kjertelen i overgangen mellom blæren og urinrøret hos mannen. Dens hovedoppgave er å hjelpe til med å holde sæden flytende. Kjertelen vokser gjennom hele livet, og med økt alder, vil enkelte menn merke symptomer fra denne veksten. I svært sjeldne tilfeller kan også kvinner rammes av denne kreftformen.

Prostatakreft er mest vanlig blant menn over 50 år. Hos menn er det den vanligste krefttypen med over 4 000 tilfeller i året, ca 24% av alle nye kreftdiagnoser blant menn. Økningen i 2008 var på ca. 20%. Det var rundt 1 000 som døde av prostatakreft i 2008, primært fordi kreften sprer seg til skjelettet. Det er også mange som får prostatakreft som ikke får et symptomer, ikke får noen behandling og dør av andre årsaker. Det finnes ingen kjent metode å forhindre at prostatakreft oppstår, men genetiske faktorer og kosthold synes å ha en betydning. Antall tilfeller av prostatakreft har vært økende og følger vestlig levesett. Det er sannsynlig at en miljøfaktor er medvirkende årsak. Hormonbehandling av protstakreft bremser utviklingen i mange tilfeller, men dødeligheten av hjerte- og karsykdommer øker vesentlig.

Én av åtte menn i Norge får per 17. august 2008 diagnosen prostatakreft innen de fyller 75 år, mens én av seksti dør av sykdommen. I 2006 fikk 3 815 menn prostatakreft i Norge. 25 000 norske menn lider av prostatakreft.

Risikoen for prostatakreft kan reduseres noe ved

  • sunt og variert kosthold med mye frukt, grønnsaker og fisk (også fet fisk) og lavt kjøttinntak.
  • røykeslutt (også passiv røyking) og begrenset alkoholforbruk med maksimum to alkoholenheter (det vil si to glass vin, to øl eller to drinker) per dag.
  • unngå overvekt.
  • Vedlikehold god fysisk form.

Kilde: Wikipedia

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere