RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Komiteen har gitt en atomvåpen-pris hvert 10. år

Nobelkomiteen har ved mange anledninger tildelt Fredsprisen for arbeidet personer og organisasjoner har gjort for å avverge atomkrig. Bildet er et illustrasjonsbilde som er tatt i en forlatt leilighet i Tsjernobyl, etter at atomulykken på 1980-tallet.
Nobelkomiteen har ved mange anledninger tildelt Fredsprisen for arbeidet personer og organisasjoner har gjort for å avverge atomkrig. Bildet er et illustrasjonsbilde som er tatt i en forlatt leilighet i Tsjernobyl, etter at atomulykken på 1980-tallet. Foto: Sergei Supinsky (AFP)
Sist oppdatert:
Det skjedde i 1975, 1985, 1995 og 2005. Hva med 2015?

Fredag formiddag klokken 11.00 kunngjøres årets tildeling av Nobels fredspris. Spekulasjonene går høyt og lavt om hvem som har gjort seg mest fortjent til å få den prestisjefylte prisen i år.

Atomnedrustningsarbeid er en gjenganger hos Den norske nobelkomité.

Tidligere Nobel-direktør Geir Lundestad poengterer dette i boken «Fredens sekretær».

«Det har blitt sagt at hver tiår vender komiteen tilbake til kjernevåpnene,» skriver Lundestad.

Faktisk så har Fredsprisen blitt tildelt personer og organisasjoner som har arbeidet for atomnedrustning, hvert tiende år, i 1975, 1985, 1995 og 2005. Hva med 2015?

- Blir ikke overrasket
Nobel-historiker Øivind Stenersen blir ikke overrasket om det også i 2015 blir tildelt en pris i atomnedrustningens navn.

- Jeg tror mer på ICAN (lnternational Campaign for the Abolition of Nuclear Arms) og eventuelt en delt pris med japanerne Sumitero Taniguchi og Setsuko Thurlow som overlevde atombomben over Nagasaki, sier Stenersen, som også er redaktør for nettstedet Nobeliana, til Nettavisen.

Japanerne han henviser til, har arbeidet med avskaffelsen av atomvåpen.

- En relevant pris
- Det er relevant mer enn noen gang at terrorister kan få tak i dette, og russerne rasler med atomvåpnene. Så det er mye lummert som foregår der, som Nord-Koreas atomvåpenprogram og frykten for at Iran skal få atomvåpen. Det er mye atom i luften nå, sier han.

Stenersen sier atomnedrustning har vært en meget sterk linje i Nobelkomiteens historie.

- Dette er en hovednerve i fredsprisens historie. Så en pris til atomnedrustning vil komme med jevne mellomrom. Jeg blir ikke overrasket om prisen går til atomnedrustning, sier Stenersen.

Fakta: Nobels fredspriser til atomnedrustning hvert 10. år

Klikk for å åpne faktaboksen
 

I 1975 ble Andreij Sakharov tildelt Nobels fredspris for sitt engasjement for menneskerettigheter i Russland og sitt engasjement innen atomnedrustning.

I 1985 ble Den internasjonale legeforeningen mot atomkrig tildelt prisen for å skape bevissthet rundt konsekvensene av en atomkrig.

I 1995 ble Joseph Rotblat og Pugwash-bevegelsen tildelt prisen for deres innsats med å redusere atomvåpenets rolle i internasjonal politikk.

I 2005 ble Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og daværende leder Mohammed El-Baradei tildelt prisen for å hindre kjernefysisk energi fra å bli brukt i våpen.

Atomnedrustning ble for øvrig også nevnt i begrunnelsen av tildelingen av Fredsprisen til USAs president Barack Obama i 2009.

Fredspris til John Kerry?
Amerikansk presse har spekulert på at USAs utenriksminister John Kerry og Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarifkan får årets Fredspris, fordi de halte i land den iranske atomavtalen i sommer.

Men fredsforsker Kristian Berg Harpviken, som hvert år spekulerer åpent på hvem som vil få prisen, tviler imidlertid på at Kerry og Zarif får årets Fredspris.

- Jeg synes det er en lovende avtale, og jeg er glad for at den er kommet på plass. Men jeg tror det likevel er andre kandidater som har større mulighet for å vinne i år, uttalte direktør Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (PRIO) til Nettavisen forrige uke.

- Og den viktigste grunnen til det, er at selv om Irans atomprogram er viktig og positiv når det gjelder atomspørsmålet, er det fortsatt usikkert hvilke implikasjoner den vil ha, ikke minst med tanke på den urolige situasjonen i Midtøsten. Spesielt konflikten mellom Saudi-Arabia og Iran, sa Harpviken.

Lite kjent, men viktig atomavtale
Nobelkomiteen har en rekke ganger gitt såkalte pådriverpriser - priser som skal bidra med å drive en prosess framover. Den nokså ukjente Prøvestansavtalen (CTBT), som har til hensikt å forby både sivile og militære atomprøvesprengninger, er én avtale som kunne trengt litt ekstra drahjelp.

- Å få en Prøvestansavtale i kraft er en ganske fundamental sak for atomnedrustning og ikke-spredning. Det er en viktig byggestein i hele dette nettverket i nedrustning- og ikkespredningsavtaler, sier Svein Mykkeltveit ved Norsar på Kjeller til Nettavisen.

Norsar har bidratt i arbeidet med å etablere målestasjoner i Norge som kan oppdage atomprøvesprengninger.

- Avtalen ble åpnet for signering i 1996 i Wien, og den har ennå ikke trådt i kraft. Så det er ikke en bindende avtale per i dag. Det står på ratifikasjonen av ytterligere åtte land for at avtalen skal tre i kraft, sier Mykkeltveit.

Må ratifisere avtalen
Så langt har 36 av 44 land, inkludert Norge, ratifisert avtalen. Egypt, Iran, Israel, Pakistan, India, Kina og USA har ennå ikke ratifisert avtalen. De fem siste er atommakter.

Avtalens overvåkningsorgan, CTBTO, har jobbet iherdig med å få avtalen trådt i kraft.

- Denne organisasjon har vært under oppbygging, og man har holdt på siden 1997 med kontrollapparatet. Dette kontrollapparatet er viktig, og skal kontrollere at de faktisk holder seg til avtalen, sier Mykkeltveit.

90 prosent ferdig
- Siden den ble signert, har man jobbet med å få den til å tre i kraft. Da har man parallelt med dette bygget dette kontrollapparatet som består av mobilstasjoner verden rundt for å oppdage eventuelt brudd på avtalen. Man er 90 prosent ferdig med kontrollapparatet i dag.

- Det betyr at man i hovedsak er klare for en situasjon hvor avtalen har trådt i kraft, og at man reelt kan overvåke at land overholder avtalen, sier Mykkeltveit.

Heteste kandidatene
Noen av de heteste kandidatene til Nobels fredspris er Tysklands statsminister Angela Merkel og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), pave Frans, den kongolesiske legen Denis Mukwege, USAs utenriksminister John Kerry og hans iranske kollega Mohammad Javad Zarif, Dmitry Muratov og avisens hans Novaja Gazeta, Artikkel 9 i Japans grunnlov, organisasjonen Memorial, den russiske aktivisten Svetlana Gannuskhina og den saudiarabiske bloggeren Raif Badawi.

Se kunngjøringen direkte klokken 11.00.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere