RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kommentar: Avisenes ubønnhørlige nedtur

Sist oppdatert:
Igjen faller opplaget til norske papiraviser, og nå er det tegn til at det synker inn også i avisenes organisasjon. De siste årenes fall er blitt kalt "stabilitet". Nå strekker man seg til "marginale endringer"
Les også: Avisopplaget faller

I dag har Mediebedriftenes Landsforening (MBL) lagt frem opplagstallene for sine medlemsaviser, hvilket i praksis vil si alle aviser utenom en gruppe lokalaviser.

De nakne tall viser en nedgang i opplaget på 1,4 prosent til 2,86 millioner eksemplarer pr. dag.

Som vanlig påpekes det fra MBL at Norge er på topp i verden når det gjelder avislesning.

Men denne gangen har man likevel strukket seg til å medgi at det er en "marginal endring" i opplaget.

De siste årene har man stort sett kjørt på den forbløffende stabiliteten i opplaget.

Undertegnede har vært blant dem som de siste årene har ment at internett er i ferd med ta over for papiravisene som det viktigste nyhetsmediet. Noe som er blitt behørig latterliggjort fra papirhold.

Men nå er det altså slik at opplaget til norske papiraviser har falt hvert eneste år fra og med 1999. Det har altså vært fem år på rad med fall.

Nedgangen er ikke stor, men det er aldri store endringer i avisopplaget. Avisabonnenter er trofaste dyr.

Uansett er trenden klar.

Og totalbildet dekker over at situasjonen er verre for de største avisene. Mens lokalavisene stort sett klarer seg bra har opplaget for de største avisene falt til dels markant.

VGs opplag falt i fjor 2,6 prosent, eller 10.320 eksemplarer, fra året før. Aftenpostens morgenutgave med 2,5 prosent, Aftenpostens aftenutgave med 5,2 prosent og Dagbladet med 2,6 prosent.

Næringslivsavisene faller også, Finansavisen med 2,7 prosent, Dagens Næringsliv med 1,2 prosent.

Og bildet er egentlig verre enn dette for papiravisene, for ser man på demografi og tidsbruk, viser det seg at nordmenn bruker mye mindre tid på avislesning nå enn midt på 1990-tallet, da avisene på mange måter hadde sin glansperiode, og det gjelder spesielt de unge.

Tall fra Statistisk sentralbyrå i 2002, som er det siste jeg har sett, viste at gjennomsnittsnordmannen brukte 31 minutter i døgnet på avislesning. I 1995 var tallet 40 minutter.

For personer på 16 til 24 år hadde tidsbruken falt fra 30 til 16 minutter i snitt. For aldersgruppen 25 til 44 år var fallet fra 40 minutter i 1995 til 28 minutter.

Så kan man jo sammenligne med internett. Gallup kom nylig med sine tall for internettbruk i januar.

Tallene varierer selvsagt, men trenden er soleklar i retning av kraftig vekst, både for store og små aktører, jevnt over i området 10 til 40 prosent flere brukere enn på samme tid for ett år siden, og slik har det nå være i flere år.

Man må ha hodet godt inntullet i avispapir for ikke å se hva som skjer. Det har kanskje avisredaktørene. Men det har ikke annonsørene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere