RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kommentar: Hold deg unna disse aksjene!

Sist oppdatert:
"Corporate governance" heter det i finansbransjens festtaler. I praksis betyr det beskyttelse mot rundluring av småaksjonærer. Situasjonen i rederiet Tordenskjold viser hvorfor dette er viktig - og gir et godt eksempel på aksjer du skal sky som pesten
Les også: Tordenskjold suspendert etter konkursvarsel (Ny)

I dag er det klart at obligasjonseierene i det børsnoterte rederiet Tordenskjold vil slå selskapet konkurs for å få stanset det de mistenker er en tapping av selskapet til fordel for skipsreder Tor Johan Stuve.

En konkurs betyr normalt at aksjonærene taper alle pengene sine, men i dette tilfellet ville de trolig gjort det uansett, slik saken har utviklet seg.

Når du kjøper aksjer eller obligasjoner i et børsnotert selskap skal du ha en rimelig garanti for at du får din rettmessige andel av verdiskapningen i selskapet.

Et håp om at storaksjonærer og innsidere vil være snille med deg er et for svakt utgangspunkt.

Det finnes visse juridiske beskrankninger på hvordan storaksjonærene kan ture frem - og den ferske Høyesterettdommen mot Kjell Inge Røkke i Norway Seafoods-saken viser at det nytter å slåss.

Men dersom selskapene ikke selv har noen innebygde retningslinjer, blir det juridiske vernet for svakt.

I tilfellet Tordenskjold har skipsreder Tor Johan Stuve gjennom selskaper nappet ut nesten hele virksomheten i rederiet, i form av 23 sementskip. Opsjonsavtalen som gir rett til dette ble inngått 31. mars i år, ifølge en børsmelding 1. april, og er knyttet til en eldre låneavtale.

Prisen for skipene skal være "markedspris" - og denne er fastsatt av en tremannsjury, hvor kjøper og selger - der altså Stuve har minst en hånd på rattet begge steder - har utnevnt en representant hver.

Jeg skulle likt å møte den som synes dette opplegget virker betryggende.

Det kan tenkes at prisen på skipene er OK, og at Tordenskjold uansett var dødsdømt, men poenget er at hele prosessen gir inntrykk av å være en innsiders lek med hjelpeløse aksjonærer og kreditorer.

Slik skal det ikke være i et børsnotert selskap. Du som aksjonær eller kreditor skal kunne føle deg trygg på at innsiderne jobber for deg, og ikke driver butikk i butikken.

Men det finnes mange eksempler på at verden ikke er slik den burde være. Ett, som iMarkedet har omtalt flere ganger, er oljeselskapet DNO.

Mange aksjonærer i DNO grubler over det de oppfatter som en lav pris på selskapet. Det er liten tvil om at det ligger en stor rabatt i prisingen av aksjen, og at denne rabatten kommer av en frykt for at selskapets "sterke mann" Berge Gerdt Larsen vil gjøre noe som fører til at minoritetsaksjonærene sitter igjen med skjegget i postkassen.

Man vet ikke om det vil skje. Kanskje er Berge Gerdt Larsen Norges svar på Mor Theresa, men det er soleklart at selskapet har vært særdeles lite villig til å ta denne bekymringen på alvor og etablere retningslinjer som kunne dempe usikkerheten hos minoritetsaksjonærene.

I Q-Free har adm. direktør Kai Bogen leid hus av selskapet til en tilsynelatende meget rimelig penge, mens selskapet har leid luksusbåt av et selskap eid av Bogen - til en tilsynelatende langt mindre rimelig pris.

Hvorfor?

Fred. Olsen og familie styrer et system hvor det foregår mye rart mellom børsnoterte selskaper som Bonheur, Ganger Rolf og Fred. Olsen Energy. Nylig solgte Fred. Olsen Energy intensjonsavtaler til Bonheur og Ganger Rolf, og fikk dermed et sårt tiltrengt umiddelbart oppgjør.

Hva småaksjonærene i Bonheur og Ganger Rolf synes om denne hjelpende hånden til Fred. Olsen Energy får vi ikke vite. Minoritetsaksjonærene i Fred. Olsen-systemet ser ut til å ha resignert.

Andre selskaper hvor det ikke alltid er like lett å se hvilke hatter innsiderne danser rundt med, er for eksempel Steen & Strøm, Norsk Vekst/Norsk Vekst Forvaltning, Belships og Opticom, bare for å nevne noen.

Vi mener du som investor skal legge stor vekt på at det er rene, enkle og oversiktlige linjer i et børsnotertert selskap. Ellers bør du holde deg unna - eller forlange en saftig - og da understreker jeg saftig - rabatt for å ta sjansen.

Det hjelper deg fint lite om flinke gründere og innsidere skaper verdier, hvis de putter hele verdiskapningen i egen lomme.

I en separat artikkel vil jeg liste opp hva du bør se etter når det gjelder corporate governance før du putter pengene dine inn i et selskap.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere