RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss

Kommentar: Lær av verdens beste investor

Sist oppdatert:
73-årige Warren Buffett begynte som avisbud og har endt opp som USAs nest rikeste mann. Hva kan man lære av verdens ubestridt beste investor
Buffett er en legende i amerikansk finansbransje. Over 38 år har hans selskap Berkshire Hathaway levert en avkastning som langt har overgått markedet generelt, i gode og dårlige tider.

Hvis du kjøpte bare én aksje til 18 dollar i Berkshire Hathaway da Buffett tok over kontrollen i selskapet i mai 1965, ville du i dag sitte med en formue på 84.000 dollar, eller drøyt en halv million kroner.

Årlig avkastning har i snitt vært rundt 25 prosent, mot rundt 10 prosent for ledende amerikanske aksjeindekser, og Buffett har slått markedet med skremmende stabilitet, i gode og dårlige perioder.

Buffett har aldri solgt én aksje i selskapet, og hans post er nå verdt 40 milliarder dollar, noe som gjør ham til USAs nest rikeste mann, etter Bill Gates.

Dette er den ene grunnen til at Buffett er blitt en legende i USA. Den andre er at han er alt det man ikke forbinder med finansfolk. Han begynte som ungdom å tjene sine første penger på alt fra å gå med flere avisruter til å pusse opp og leie ut flipperspill, før han begynte på universitetet. Han kommer fra midtvesten og fremstår som en landsens bestefar. Når andre drikker dyre viner på forretningsmiddager, holder han seg til cola, helst flere bokser.

Generalforsamlingene i Berkshire Hathaway har utviklet seg til rene show, hvor Buffett og hans partner Charlie Munger, som nå har passert 80 år, bruker timer på alt fra å vitse om å heve selskapets pensjonsalder, som allerede er på hundre år, til å forklare sine investeringer og strategier.

Jeg har lest en biografi om Buffett, og selv om denne ikke er autorisert av eller skrevet av ham selv, gir den et interessant innblikk i investeringene som har gitt denne fantastiske avkastningen. Og her er mye man kan lære av.

For det første er Buffett ekstremt langsiktig. Han analyserer selskaper grundig, og leser store mengder årsrapporter og lignende, og der han mener å finne god verdi for pengene, kjøper han og holder lenge på aksjene, i årevis og tiår. Han har i liten grad brukt kortsiktige tradinginstrumenter eller derivater, og han har ikke giret opp investeringene med gjeld.

Buffett har i mange tilfeller kjøpt store poster, og satset en betydelig andel av midlene på et fåtall selskaper, da etter grundige analyser. På et tidspunkt brukte han en fjerdedel av Berkshire Hathaways kapital på aksjer i Coca-Cola.

Han er ikke redd for å kjøpe i turbulente tider. Mener han å finne langsiktig verdi, bryr han seg mindre om børsene stiger eller faller på kort sikt.

Han går mot strømmen. På 1970-tallet var mange i USA enige om at aksjemarkedet var dødt, etter mange dårlige år. Business Week hadde et legendarisk forsideoppslag i 1979, med tittelen "The Death of Equities". Buffett kjøpte aksjer i store mengder, nær det som i ettertid viste seg å være begynnelsen på en lang oppgang i aksjemarkedene. Han skrev samtidig i et innlegg i det konkurrerende businessbladet Forbes, hvor han utbroderte et sentralt poeng i sin investeringsfilosofi: "The future is never clear; you pay a very high price in the stock market for a cheery consensus. Uncertanty actually is the friend of the buyer of long term values."

På den andre siden har han vært tilbakeholden og solgt seg ned i perioder da aksjemarkedet har steget kraftig, som på slutten av 1990-tallet.

Han bryr seg lite om spådommer om makroøkonomiske trender eller prognoser om hvorvidt aksjemarkedet skal opp eller ned på kort sikt. Det er rett og slett for usikkert og avhengig av psykologi, og han har aldri hatt sansen for å drive gjetting på hva andre måtte mene om markedet i tiden fremover.

Buffett kjøper ikke aksjer i selskaper hvor han ikke klarer å få en grundig forståelse av forretningen. Det har gjort at han i liten grad har investert i IT-selskaper.

Han forsøker også å finne selskaper som har en viss beskyttelse mot konkurranse, enten i form av delvis monopol, en meget sterk merkevare eller et sterkt distribusjonsapparat. Eksempler er monopolaviser, Gillette og Coca-Cola.

Buffett fokuserer knallhardt på momenter som skaper verdier for aksjonærene, for eksempel kontantstrøm fra modne selskaper, begrensning av utstedelse av nye aksjer, begrensning av kapital anvendt i selskapene, begrensning av nyinvesteringer. Han vurderer nøye om ledelsen i selskaper tenker i slike baner.

Boken jeg har lest heter "Buffett: The Making of an American Capitalist", og er skrevet av Roger Lowenstein. Den kom ut i 1995 på Random House.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere

Mest lest