Gå til sidens hovedinnhold

Kommentar: Nåde for rett i Statoil

Avgjørelsen om å la konsernsjef Olav Fjell bli sittende bærer mer preg av bekvemmelighetshensyn enn prinsipper hos Statoil-styret, som ledes av Leif Terje Løddesøl (bildet)

I dag er det blitt klart at Statoil lar Olav Fjell bli sittende som konsernsjef, til tross for at det rettes kritikk mot ham for måten han har håndtert den famøse Iran-saken på.



Det dreide seg altså om at man inngikk en avtale om å betale 115 millioner kroner over ti år til et obskurt konsulentselskap, som - tilfeldigvis - er tilknyttet sønnen til Irans tidligere president, som også tilfeldigvis er direktør i Statoils partner i Iran.



- Det er styrets syn at denne avtalen ikke burde vært inngått. Styret kritiserer konsernsjefen for at de vurderinger som ble gjort i forbindelse med avtalen ikke var gode nok, heter det.



Likevel har Fjell styrets tillit:



- Det er styrets oppfatning at konsernsjef Olav Fjell har vist handlekraft og levert gode resultater de fire årene han har ledet selskapet. Han nyter respekt både internt i selskapet og utenfor, heter det.



Det er lett å forstå at styret hadde svært lite lyst til å sparke Fjell. For det første er det en generell oppfatning at Fjell har gjort en god jobb som Statoil-sjef, tross Snøhvit-smellen - spesielt i forhold til å bygge tillit til selskapet i finansmarkedene.



For det andre ville dette vært den tredje av tre mulige toppsjefer som fikk sparken etter skandaler - etter Arve Johnsen og Harald Norvik.



For det tredje var også styreleder Leif Terje Løddesøl involvert i saken, og ville trolig røket ut hvis Fjell røk.



Men når det er sagt, er det vanskelig å forstå den prinsipielle begrunnelsen.



Statoil har sagt at selskapet har nulltoleranse i forhold til korrupsjon. Det er vanskelig å fri seg for at den aktuelle avtalen bærer preg av delvis å dreie seg om smøring. Den ligner ikke på noen konsulentavtaler vi har hørt om før.



Fjell har hatt kjennskap til saken. Han har altså ikke forsøkt å forsvare seg med at dette ble gjort uten hans kjennskap. Statoils utenlandsdirektør Richard Hubbard gikk på dagen. Fjell er imidlertid nøye med å påpeke at han gikk frivillig, og ikke fikk sparken. Det er forståelig - for hvis Hubbard ble sparket, burde Fjell også sparkes.



Fjell har også reagert utilgivelig sent da Statoils interne granskere begynte å stille spørsmål ved saken.



Ikke før den ble lekket ut, reagerte han, og selv da høyst nølende.



Her har Statoil-styret latt nåde gå for rett. Det kan godt være det beste for Statoil som bedrift, men det er vanskelig å forsvare prinsipielt.



Og problemene er ikke over, for skal styret også la Fjell bli sittende hvis Økokrim, som har siktet Statoil for korrupsjon, tar ut tiltale mot selskapet eller, enda verre, mot Fjell selv? Vil han fortsatt ha styrets tillit?

Reklame

Her får du oversikt over alle salgene