Gå til sidens hovedinnhold

Kommune i full lockdown med ett tilfelle - som var i karantene: - Et svært skarpt grep

Kommuner med lite smittetrykk stenger ned- og psykologi-ekspert advarer mot langtidseffektene.

I likhet med store deler av verden, har Norges befolkning også blitt stadig mer vant til inngripende tiltak i samfunnet. Ting har ikke vært «normalt» siden 2. mars 2020, og nylig ble det innført enda sterkere tiltak i Nordre-Follo og kommunene i umiddelbar nærhet.

Nylig valgte Vevelstad kommune å stenge ned «alt» da det ble påvist ett positivt smittetilfelle den 26. januar. Vedkommende skal ha vært i karantene siden ankomst 24. januar.

- Regner ikke ett tilfelle som utbrudd

Kommunen består av 464 innbyggere, som bor spredt med god avstand.

Hovedbosettingen i kommunen er på Vevelstad, men vi finner også 20 fastboende på Hamnøya.

Helt frem til den første positive smitteprøven, var kommunen blant de få som hadde holdt koronaviruset på avstand i hele perioden fra mars og frem til nå. Dermed har kommunen kunne holde skoler, barnehager, sykehjem og butikker åpne i en periode hvor spesielt storbyene merket de inngripende tiltakene tett på kroppen.

- Det viktigste når du har et tilfelle er å gjøre god smittesporing. Gode forhold rundt karantene er også viktig. Man må bruke hensiktsmessige tiltak, det må være faglige begrunnet. Vi snakker om forholdsmessige grunnlag som må stå i stil til faren. Dette gjelder både på lokalt- og nasjonalt nivå, sier Frode Forland i Folkehelseinstituttet (FHI) til Nettavisen.

Og legger til:

- Vi regner ikke ett tilfelle som et utbrudd. Det høres ut som de har tatt i her, for å si det sånn. Kommunelegen kan gå inn og gjøre et hastevedtak, men det må behandles. Er det et utbrudd så har vi ingen innvendinger, men ved ett tilfelle er det et svært skarpt grep. Smittesporing og karanteneisolasjon er essensielt.

Les også: Vaksinehast: Norge kan bli helt isolert

Ordfører i Vevelstad kommune, Thorild Haugann, bekrefter til Nettavisen at det per fredag 05 februar fortsatt bare dreier seg om ett enkelt smittetilfelle i kommunen, og at syv personer sitter i karantene.

- Begrunnelsen var at vi måtte få oversikt over situasjonen. Det handler om hvor vedkommende har vært, vi måtte få oversikt over bevegelsesmønsteret. I en kommune som vår med 464 innbyggere, så er det veldig små forhold og det kan medføre en uønsket hyppig smittespredning. Det var to dager med strenge tiltak, sier Haugann til Nettavisen.

- Vi har gjennomført smittesporing, vi har nå en god forståelse av bevegelsesmønsteret til den smittede, og det ble med en positiv test. Da er det vanlig karantene som gjelder for hen, som ellers i landet.

Haugann forteller videre at de kun har mottatt gode tilbakemeldinger på de strenge tiltakene i kommunen.

- Befolkningen i kommunen reagerte veldig positivt på dette. Dette «føre var»-prinsippet blir veldig godt tatt mot, spesielt siden vi er såpass sårbare. Vi er så få mennesker, og vi kan lett bli satt ut – som på sykehjemmet. Tilbakemeldingene fra beboerne har utelukkende vært positive. Det er fordi vi viser at vi tar situasjonen alvorlig og at vi skaffer oss en god situasjonsforståelse før vi åpner – slik vi har gjort på mandag.

Nettavisen har forsøkt å få en kommentar fra Vevelstads kommunelege, men har ikke lykkes med å opprette kontakt.

Les også: Nye mutasjoner kan være immune mot vaksine - mulig løsning er fullstendig revolusjonerende

Svært strenge tiltak som et føre var-tiltak er heller ikke kun begrenset til Vevelstad kommune.

Les også: Mutert virusvariant påvist i Lier: - Uoversiktlig situasjon

Virusmutasjonen skaper nå hodebry over store deler av Norge, og nylig kunne Avisa Hordaland fortelle historien om hvordan strenge karantebestemmelser påvirket Ulvik kommune - som har drøye 1000 innbyggere. Der er nå omtrent hver femte person i karantene, skriver VG.

Dette mener FHI

Tilbake til Vevelstad.

I en kommune med 464 innbyggere, med ett smittetilfelle, kan disse tiltakene virke i strengeste laget. I Oslo har strenge tiltak for å begrense mobiliteten til befolkningen vært helt nødvendig, og man kan se klare paralleller mellom bydeler med høyt smittetrykk og høy mobilitet.

De samme utfordringene står ikke Vevelstad overfor, men Forland viser til det faktum at situasjonen fort kan forverre seg om man ikke får riktige tiltak på plass hurtig.

- Det er alltid en avveiing det. Så er det slik at vi har hatt en ganske god situasjon etter nyttår med de tiltakene 2. januar, og de virker å funke. Det er en nedadgående trend i alle fylker nå. Nå går det også ned i Oslo og Viken, som har vært vanskelige områder å få kontroll på. Det muterte viruset gjør det litt vanskelig, og de tidligere muterte variantene har vært knyttet opp mot innreise. Vi prøver så hardt vi kan å forstå det utbruddet, og føler vi har god kontroll nå. Dersom den engelske varianten sprer seg ytterligere i samfunnet, så må vi kanskje ha enda sterkere tiltak for å få kontroll, sier Forland.

- Tiltakene rundt Follo og Oslo vurderes igjen snart, og vi har satt inn tiltakene for to formål: det var for å få kontroll, og det er vi i ferd med å få. Den andre faktoren var for å hindre mobilitet, fordi vi enda ikke visste hvor mye det var spredt. Dette tyder på at det kan lettes på noen av tiltakene, men det er det regjeringen som bestemmer.

Les også: Mange år til vi får korona-sannheten

Hans M. Nordahl, Dr. philos er Professor i medisin (medisinske atferdsfag) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han forteller Nettavisen at til tross for at vi langt på vei har blitt vant til en ny normal, er det stadig økende antall mennesker som sliter med de inngripende tiltakene.

- Jeg har hatt mange henvendelser fra folk som kommer inn i litt onde sirkler, i forbindelse med den ulike informasjonen som kommer omtrent ukentlig. Det skaper for mange et vedvarende fokus på ting som på en måte ikke bør gjøres. Det skaper et fokus på smitte som en fare, som man på død og liv må unngå fordi man kan bli alvorlig syk.

De fleste av oss kjenner seg nok igjen i bildet Nordahl tegner. Det er ikke lenger uvanlig at turen til kontoret i dag er fra soverommet til kjøkkenet, og den sosiale kontakten med andre mennesker er begrenset til et minimum.

Alle ønsker selvfølgelig å bidra i dugnaden, og vi får konstant beskjed om at det går mot lysere tider og at vaksinasjonen er i full sving. Samtidig er du oppmerksom på å holde avstand i køen på Rema 1000, og skulle du være så uheldig å hoste på bussen i rushtiden lar ikke de granskende blikkene vente på seg - hvis det i det hele tatt er noen andre enn deg og bussjåføren ombord.

Alt dette påvirker oss, selv om vi biter tennene sammen på Zoom-morgenmøtene.

- Og dette gjelder flere enn vi tror. Det er ganske mange som sliter. Det er mye unnvikende atferd. For så vidt er det oppfordret til, men man unngår nødvendige gjøremål. Vi unngår butikker, sosiale kontakter. For mange, uten at jeg tør å si et eksakt tall, men for en stor del er dette svært inngripende tiltak. Problemene vil jo sitte i også fremover. Det vil bli en ny normal. Folk vil ha en vaktsomhet, og en viss bekymring. Dette er noe folk vil preges og bekymres av i lang tid fremover.

Massiv motstand i sosiale medier

Det er også de som mener at tiltakene aldri har vært rettferdiggjort. Facebook-gruppen «Stopp Lockdown: Full åpning av Norge - NÅ!» har i skrivende stund nesten 24.000 medlemmer, fordelt på en norsk og internasjonal utgave av gruppen.

Oppsiktsvekkende skildring fra New York: Vaksineturisme får folk til å rase

Professor Jörn Klein ved Universitetet i Sørøst-Norge, mener det er viktig at folk flest forstår hvorfor myndighetene gjør som de gjør, og hva som egentlig er formålet med tiltakene.

- Jeg tror det er viktig igjen å påpeke at vitenskapen gir anbefalinger på vitenskapelig grunnlag og det er politikerne som tar beslutningen. Så ifølge planen, hvis kommunene har klart å komme til null insidenser, og etter en kort sikkerhetsperiode, hvor du virkelig kan være sikker at ingen skjult smitte er tilstede, ved å vente en uke lenger, så kan du faktisk slippe tiltakene helt, forklarer han til Nettavisen.

Før nyttår snakket også Bent Høie om viktigheten av strenge tiltak i kommuner som opplevde liten - eller ingen smitte.

- Vi vet ikke hvor det neste utbruddet kommer. Det kan starte i en middag i en kommune hvor det ikke har vært registrert smitte på månedsvis, sa helseministeren i oktober måned.

Det er også grunnen til at det i skrivende stund er fordelt ut omtrent 11.000 enkeltdoser av vaksinen til 96 kommuner i Norge uten smittede så langt i 2021.

Klein forklarer videre hva det kan bety for Norge om stadig flere mindre kommuner kan regne seg som helt smittefrie.

- Da kan du virkelig si at vi i nullområdet. Det vil ikke svinge nå, det er ikke flere gnister på engen vår her, og vi kan nå åpne alt. Vi kan leve normalt. Og nabodistriktet kan ha oppnådd det også. Dette skaper da grønne sonene, altså de grønne sonene som spiller en rolle i denne strategien, som da også kan utvides til hele landet. Dette skaper regioner der det ikke lenger er behov for tiltak. Uansett om du nå er en tilhenger av dette målet om å oppnå null tilfeller, eller om du sier at fremfor alt vil vi at helsemyndighetene skal kunne ta grep igjen og vi ikke trenger å komme til null, men bare til en viss lav insidens - måten å oppnå det er det samme.

Det resonnerer også med de siste meldingene fra myndighetene, som har blitt stadig mer klar på at koronaviruset antageligvis er noe vi kommer til å leve med - og ikke bli kvitt. De nye mutasjonene som dukker opp gjør det nærmest utenkelig at vi vil havne i en nullsmitte-situasjon, og det heller mer mot at vi må forholde oss til koronaviruset som en sesongforkjølelse, heller enn en ting vi har klart å bekjempe.