Gå til sidens hovedinnhold

- Kontantstøtte fører til økte sosiale forskjeller

Samtidig som venstresiden mener de sosiale ulikhetene øker, vil flere av partiene kutte kontantstøtten til fattige barnefamilier.

Andelen barn som bor i familier under den såkalte «fattigdomsgrensen» har økt under den borgerlige regjeringen. En trend som startet under de rødgrønne.

I 2019 vokste 115.000 barn opp i fattige familier, noe som tilsvarer 4000 flere barn enn i 2018.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes, mener årsaken til denne økningen er knyttet til regjeringens skattekutt.

- Regjeringen fører en politikk der de har kuttet skatten for de rikeste, samtidig som de har svekket velferden for vanlige folk, sier Moxnes til Nettavisen.

Avskaffe kontantstøtten

Moxnes legger frem to konkrete mål for å motvirke barnefattigdommen i Norge. Dette innebærer å øke barnetrygden og sikre sosiale stønader til lavinntektsfamilier.

Paradoksalt nok ønsker partiet, sammen med resten av venstresiden, å avskaffe kontantstøtten. En ordning som er laget for å treffe familier med vedvarende lav inntekt.

Les også: 115.000 barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt

- Vi ønsker å avskaffe kontantstøtten og erstatte den med en ventestønad som man kan få mens man venter på barnehageplass, sier Moxnes til Nettavisen.

SV, Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre ønsker også å innføre ventestønad, mens Fremskrittspartiet, Krf og Senterpartiet arbeider med å beholde kontantstøtten.

Treffer innvandrerfamilier

Kontantstøtten er et alternativ til barnehage og kan benyttes av barn mellom ett og to år. Ordningen gir barnefamilier 7.500 kroner i måneden.

En avskaffelse av ordningen vil koste lavinntektsfamilier 90.000 kroner i året.

Forslaget fra venstresiden innebærer en avvikling av kontantstøtten der den erstattes med en ventestøtte for foreldre som ikke har fått barnehageplass. Når man har mottatt barnehageplass, vil støtten trekkes tilbake.

Les også

Måling: Flertall for at barn skal få koronavaksine

Fremskrittspartiet er blant partiene som ønsker å beholde ordningen. Stortingsrepresentant for Frp, Jon Helgheim, mener kontantstøtten funker bra for de som bruker ordningen fornuftig.

- Vi vil stille krav om at man må tjene seg opp rettigheten til kontantstøtten, gjennom å ha vært i lønnet arbeid i forkant. Da vil det bli slutt på at kontantstøtten belønner de hjemmeværende, sier Helgheim til Nettavisen.

Helgheim mener innvandring er hovedårsaken til økningen i barnefattigdommen i Norge.

- Når et land over tid tar imot langt flere innvandrere enn det klarer å integrere, så gir det utslag i at mange havner utenfor og flere barn vokser opp under vanskelige kår.

- Man må først stanse innvandringen slik at vi kan konsentrere oss om å integrere de som allerede har kommet, understreker Helgheim til Nettavisen.

Les også: Fjerner vi kontantstøtte, skaper vi flere fattige barn i Norge

Innvandrerfamilier er den grupperingen i samfunnet som mottar mest kontantstøtte. Helgheim mener en avskaffelse av kontantstøtten neppe bidrar til å løfte disse familiene og legger til at nøkkelen heller er å få flere innvandrere inn i arbeid.

Kontantstøtte gir økt sosial ulikhet

Hovedargumentet mot kontantstøtten er at enkelte hevder ordningen øker kjønnsforskjellene i arbeidsmarkedet, og gir folk i utkanten av arbeidsmarkedet en økonomisk bonus for ikke å jobbe.

Kamzy Gunaratnam er varaordfører i Oslo (Ap) og er blant de som mener kontantstøtten bidrar til å holde kvinner utenfor arbeidsmarkedet.

- Det er helt ubegripelig for meg å aktivt bruke penger på å holde kvinner hjemme, sier Gunaratnam til Nettavisen.

Hun mener tidlig barnehage er avgjørende for barnas utvikling og at kontantstøtten fører til økte sosiale forskjeller. En utbygging av flere barnehager vil dermed bidra til å gi flere ledige barnehageplasser.

- Kontantstøtte er med på å øke forskjellene i samfunnet - både mellom menn og kvinner i arbeidslivet og mellom barn i barnehage og skolealder.

Les også

VG: Sirin Stav overtar etter Lan Marie Berg

SSB følger EU sin definisjon og setter grensen ved 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. Det er den inntekten som deler befolkningen med inntekt i to like store deler. Har du under 60 prosent av medianinntekten, defineres du som fattig.