Mandag kunne statsminister Erna Solberg (H) fortelle at det blir lettelser i enkelte av de strenge tiltakene i møte med koronaviruset. I skyggen av den politiske debatten om importsmitte og skjenkeforbud foregår det imidlertid en mørk utvikling.
I et ferskt brev Nettavisen har fått tilgang på, fra Helse- og velferdsdirektør Helge Garåsen i Trondheim kommune, beskrives den krevende situasjonen i byen.
Ekstrem økning
I 2020 var det hele 40 prosent økning i antall henvendelser til rask psykisk helsehjelp (RPH) sammenlignet med 2019.
Les mer: – Helt urimelig å stenge ned uten å stanse importsmitten
Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et tilbud for dem som ikke er i akutt fare, men som lider av for eksempel panikkangst, søvnproblemer og depresjonsproblemer.
Etter koronareglene trådte i kraft ble veksten så kraftig at Trondheim kommune var nødt til å stenge tilbudet for nye henvendelser. Tjenesten var stengt i to perioder på til sammen fire måneder i løpet av året.
Tilbudet var ikke alene om å merke konsekvensene av nedstengningen. Også innenfor de tyngre tjenestene ble det fattet langt flere vedtak, som for eksempel innleggelser.
Les mer: FHI vil fjerne skjenkestopp, men Helsedirektoratet nekter
Enhet for psykisk helse og rus hadde en 55 prosent økning i forvaltningsvedtak i første halvår 2020 sammenlignet med 2019.
«Helsesykepleiere opplever stor pågang av barn og unge i koronaperioden. Spesielt etter skoleåpning og etter sommeren. Mange elever sier det er vanskelig med restriksjonene korona medfører på grunn av mindre sosiale omgang med jevnaldrende og noen får heller ikke møte venner på fritiden» skriver helsedirektøren i brevet.
Barn melder om økt selvskading
Langt flere barn og unge beskriver angst- og depressive symptomer, selvmordstanker og økt selvskading.
Psykiatrien er heller ikke alene om å merke konsekvensene av nedstengningene. Barnevernet melder også om kraftig økning på flere fronter. Spesielt er det barn og unge som selv tar kontakt med barnevernet, og beskriver en forverret familiesituasjon.
«Fra høsten 2020 har det vært en klar økning av barn og unge spesielt knyttet til engstelse, nedstemthet, uro og konsentrasjonsvansker, slitenhet og stress.» står det i brevet.
Kommentar: Norsk vaksineproduksjon er en dødfødt tanke og det burde Senterpartiet forstå
Uteseksjonen opplyser at en god del ungdommer har fått stort skolefravær. I første omgang var det positivt med hjemmeundervisning.
«Flere av disse elevene har dessverre opplevd at det fortsatt var vanskelig å møte til undervisning på skolen igjen».
Ifølge en undersøkelse gjennomført av SiT er det en økning fra 12 prosent i april, til 15 prosent på høsten, av studentene som oppgir «alvorlige psykiske symptomtrykk». Det er spesielt disse som opplever studiesituasjonen som svært krevende.
– Veldig rart
Opposisjonsleder Ingrid Skjøtskift i Trondheim Høyre synes det er merkelig at tilbudet ble stengt ned, og forventer at kommunen setter inn mer ressurser til tilbudet.
– Det er veldig rart, og jeg var ikke klar over det før dette brevet kom. Det er veldig uheldig at tilbudet ble nedstengt samtidig som behovet har gått til værs, sier Skjøtskift til Nettavisen.
Les mer: Heftig krangel etter Frp avslørte krisetiltak: – Smålig
– Hva bør gjøres?
– Tilbudet er veldig godt. Spesielt fordi det er lav terskel. Det bør trappes opp. Ikke bare på grunn av pandemien. Men også fordi pandemien har gjort det spesielt synlig for oss. Da må vi ta lærdom av det, sier hun.
Trondheim er en stor studentby, og selv har hun merket at mange studenter som flytter til byen, gjerne uten nettverk, sliter spesielt når det meste er stengt ned.
Les også: – Helt urimelig å stenge ned uten å stanse importsmitten
– Vi vet det har vært tøft for dem. Og det har vært en gjennomgangsmelodi både nasjonalt og lokalt at barn og unge må skjermes så langt det lar seg gjøre. Denne typen tilbud må vi har mer av, og vi må ta hensyn til barn og unge når vi diskuterer tiltak, sier hun.
Nettavisen har vært i kontakt med ordfører i Trondheim, Rita Ottervik (Ap). Hun har ikke besvart våre henvendelser.