*Nettavisen* Nyheter.

Korona kan skape global matmangel - slik vurderer Norge situasjonen

Flere land er i ferd med å begrense eksporten av landbruksvarer, og Norge er avhengig av import.

Flere land er i ferd med å begrense eksporten av landbruksvarer, og Norge er avhengig av import både for mat til mennesker og dyr. Det gir høyere priser, men landbruksministeren er ikke bekymret for tilgangen til mat i Norge. Foto: (Scanpix / Montasje)

Eksperter advarer mot matmangel. Flere land har innført begrensninger på eksport av mat.

03.05.20 09:01

Korona-krisen er den mest altomfattende krisen verden har sett siden 2. verdenskrig. Land etter land har innført kraftige restriksjoner for å begrense smittespredning. Millioner mister jobbene sine.

Noe av det første som skjedde i flere land når krisen var et faktum, var en umiddelbar hamstring. Samtidig er tilgangen på sesongarbeidere begrenset.

Les også: Jordbruksoppgjøret i boks: Korn, frukt og grønt prioriteres

Har begrenset eksport

Flere land har den siste tiden innført restriksjoner på eksport av råvarer. Nylig valgte Russland, verdens tredje største kornprodusent, å innføre eksportrestriksjoner på en rekke kornslag frem til høstens avlinger var i havn.

Klikk på bildet for å forstørre. FILE PHOTO: Combines harvest wheat and oats in a field owned by the

Russland er verdens 3. største produsent av hvete, bak Kina og India. Foto: Ilya Naymushin (Reuters)

Ukraina har gjort det samme. Begge har begrunnet det med behov for å dekke sitt interne behov.

I Kina har den politiske toppledelsen advart mot en global matvarekrise.

- Den raskt spredningen av den globale pandemien har skapt store usikkerhet i internasjonal landbrukshandel, sa Kinas viselandbruksminister Yu Kangzhen ifølge Reuters, som pekte blant annet på bekymring for import av soyaprodukter og matoljer.

Landet er fra før rammet av en svinepest som har lammet produksjonen.

Nylig ble det kjent at G20-landenes landbruksministre hadde et ekstraordinært møte for å hindre at korona-tiltakene skulle skape problemer for verdens matvareforsyning.

Klikk på bildet for å forstørre. Prisen på ris i norske kroner fra mars 2015 til mars 2020.

Prisen på ris i norske kroner fra mars 2015 til mars 2020. Kombinasjonen av økende priser og svekket kronekurs har gitt en kraftig prisøkning. Foto: (Indexmundi)

Prisen på ris har økt markant siden nyttår, og legger man til effekten av kronekursen har det blitt vesentlig dyrere i Norge.

I USA gikk den store kjøttprodusenten Tyson Foods ut i New York Times og advarte mot at korona-tiltakene kunne føre til kjøttmangel i amerikanske butikker. Årsaken er at slakteriene må stenge på grunn av smitte og mangel på arbeidere.

Norge har stor matproduksjon - men importerer likevel mye

Det svirrer mange forskjellige tall på hvor mye mat Norge selv produserer. Den såkalte «selvforsyningsgraden» i Norge er på rundt 50 prosent. Dette tallet tar derimot ikke inn over seg de enorme fiskeriressursene.

Ifølge Norsk landbrukssamvirke, er «hvor mye norsk mat kunne vi har spist» opp mot 90 prosent om dette tas med.

Dette er heller ikke hele sannheten: Mye av maten Norge produserer er igjen basert på import av fôr, både kraftfor for kyr og soya til laks. Det vil si at hvis tilgangen disse produktene forsvinner, vil vi ikke klare å produsere like mye.

Landbruksministeren mener markedet fungerer

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) mener situasjonen så langt ikke er alarmerende, men melder om at svekkelsen av kronekursen gir dyrere mat.

- Matforsyningen til Norge har hittil fungert godt og markedene har vært åpne. Tidkrevende grensekontroller medfører noe lengre tid på varetransport. Det har vært store svingninger i valutapriser, men i mindre grad i råvarepriser. Landbruksdirektoratet overvåker forsyningssituasjonen i Norge og inn i landet, og rapporterer regelmessig til Landbruks- og matdepartementet, sier Bollestad til Nettavisen.

Også tilgangen til fôr går ifølge ministeren godt:

- Felleskjøpet og andre kraftfôrprodusenter har sørget for stabile fôrleveranser. Kraftfôrprodusentene har kontroll på sine råvareleveranser, produksjonen går som normalt og alle som bestiller kraftfôr vil få dette levert. Valutaendringer har medført prisøkning på noen importerte råvarer til kraftfôrproduksjon, sier hun.

Er ikke bekymret for hvete-tilgangen

- Hvilken beredskap er det i Norge på å håndtere en akutt mangel på for eksempel hvete?

Klikk på bildet for å forstørre. FILE PHOTO: A view shows ears of wheat in a field owned by the

Norge må importere rundt 40 prosent av hveten vi trenger. Foto: Ilya Naymushin (Reuters)

- Norge har en betydelig egenproduksjon av hvete. I gode kornår dyrkes om lag 70 prosent av vårt matkornbehov i Norge. I kornsesongen 2019-2020 viser prognosene at ca 60 prosent av forbruket av matkorn vil dekkes av norsk produksjon (ca 200.000 tonn ) og ca 40 prosent av forbruket må importeres (ca 125 000 tonn). Det er ikke meldt om problemer knyttet til å få dekket det norske importbehovet av hvete. En ser noen endringer i de internasjonale kornmarkedene. Enkelte land har innført eksportrestriksjoner, men i begrenset omfang, sier landbruksministeren.

Prisen på hvete ligger i det internasjonale markedet nå forholdsvis høyt, på like i underkant av 200 euro per tonn, men til tross for eksportbegrensninger i enkelte land har prisene falt noe den siste uken. Det tyder ikke på en panikk i markedet.

Klikk på bildet for å forstørre. Hveteprisen har steget markert siden korona-viruset ble oppdaget i november

Hveteprisen (målt i euro) har steget markert siden korona-viruset ble oppdaget i november

- Den siste prognosen fra det internasjonale kornrådet (IGC) viser forventninger om en total produksjon i 2020-2021 på rekordstore 2,22 mrd. tonn, sier påpeker Bollestad.

Tror norsk matproduksjon vil gå omtrent som normalt

Det ble tidlig i korona-krisen ropt varsku for konsekvensene for norsk landbruk, spesielt i forbindelse med tilgang til midlertidig arbeidskraft.

Bollestad mener den situasjonen nå er under kontroll:

- Jeg ønsker en høy norsk matproduksjon også i år, og regjeringen har iverksatt flere tiltak for å avhjelpe situasjonen med mangel på sesongarbeidskraft i landbruket. Vi har endret dagpengereglene slik at det blir lønnsomt for permitterte nordmenn å søke jobb i landbruket. Vi har avklart at EØS-borgere som skal jobbe i landbruket skal få komme inn i Norge. Utenlandske sesongarbeidere som allerede er her kan få forlenget arbeidstillatelsene sine utover det som til vanlig er maksgrensen. Og de bøndene som ikke klarer å få tak i nok arbeidskraft kan få erstatning for avling som går tapt som følge av mangel på folk.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.