*Nettavisen* Nyheter.

Stein Sneve

Korona-krisen: Kurven som forsvant

JEVNE UT: Målet er å jevne ut kurven av smittetilfeller, understreket svenske helsemyndigheter igjen på pressekonferansen onsdag.

Slik så kurven ut da Norge ennå satset på flokkimmunitet, så forsvant den  fra offentligheten. Foto: Faksimile

Norge har valgt en koronastrategi som kan påføre samfunnet permanente frostskader, og det har skjedd nesten uten debatt.

Husker du de to kurvene? De som ble presentert da korona først kom til landet: Den ene bratt, aggressiv og flammende. Den andre mye flatere og mildere.

Den første viste økningen i antall koronasmittede om vi ikke gjorde noe. Den andre hvordan det ville se ut om vi klarte å forsinke smitten, slik at ikke alle ble syke på en gang og overbelastet helsevesenet.

Gunnar Stavrum: Ny studie: Slutten på epidemien kan komme tidligere enn antatt

Ser man på flaten under de to kurvene var de omtrent like store; det vil si at de baserte seg på samme antall smittede, bare over ulik tidsperiode.

Det er en stund siden noen har vist oss disse kurvene, og det har sin grunn.

Det finnes i bunn og grunn bare en metode for å hindre videre spredning av et nytt virus; at mange nok i befolkningen blir immune mot det og dermed ikke sprer det videre.

Det igjen kan skje på to måter; enten ved at folk vaksineres, eller ved at de blir syke, overlever og dermed blir immune.

Dette siste kalles «flokkimmunitet» og var grunnlaget for de to kurvene. Begge ville gitt flokkimunitet, den flate varianten uten å overbelaste helsevesenet.

Så når man ikke bruker kurvene i dag er det fordi målet ikke lenger er flokkimmunitet, men å vente på en vaksine. Den kan antakelig ikke være klar før tidligst høsten 2021, ja, det kan gå enda lenger tid.

Nettavisen Pluss: Andreas gikk Norge rundt i ett år - her er hans beste tips til norgesferien

Selv om en vaksine skulle utvikles relativt raskt - og verdens beste hjerner jobber med dette - kan man ikke forsere testingen uten å risikere livsfarlige bivirkninger.

Deretter skal vaksinen produseres og tas i bruk. I Norge regner man med at cirka 50 prosent av oss må gis vaksinen før det har noen efekt. Det vil også ta tid, så vi kan fort skrive tidlig 2022 før vi er tilbake til «normalen».

Hvilket samfunn er det da vi vender tilbake til? Etter opptil to år med strenge restriksjoner på det som gir vår liv mening; samvær, kultur, opplevelser. Faren er stor for at det vil være et samfunn med permanente frostskader.

Nå skal vårt samfunn åpnes gradvis framover, men her er det operative ordet gradvis. Skoler, butikker og utesteder kan nok åpnes relativt raskt, men hva med konserter, fotballkamper, festivaler; de store møteplassene der vi samles for å finne felles mening.

Les også: Ikke første gang for Nicolai Tangen: Ga bort yachtferie til 440.000 kroner til eks-ordfører

I dag skal vi ikke samles mer enn fem, om litt kanskje ti. Men når kan vi bli 100 slik at kinoene kan åpne? 500, slik at Rockefeller kan åpne? 5000 slik at Aspmyra kan åpnes? 10.000 slik at Øya og Parkenfestivalen kan avvikles? Helsedirektøren har allerede antydet at det tidligst kan skje i 2021. I realiteten skjer det neppe før en vaksine er klar, altså om halvannet til to års tid.

Såpass får vi tåle, vil du kanskje si, dette handler om å redde liv. Men såpass kommer vi ikke til å tåle, det viser all erfaring. Mennesket er, for å sitere sosialfilosofen Charles Taylor, er et meningssøkende og meningsskapende vesen i en sosial verden.

Restriksjoner som dette over lang tid vil føre til apati hos noen, en slags tillært hjelpesløshet, mens andre vil gjøre opprør og begynne å bryte reglene.

Vi ser tendensen allerede, og det er bare gått en måned. Eneste måte å hindre dette på er stadig mer repressive tiltak, som politi og overvåking. Som vil skape enda sterkere motsetninger, i en stadig mer negativ spiral.

Les også: Det er dessverre mange som må lide for at du skal se ut som en raus person

Mens Norge relativt raskt skiftet strategi, og nå vil vente på vaksinen, har Sverige hold fast på kurvene, og flokkimmuniteten.

Der antydes det nå at en slik kan inntre i deler av hardt rammede Stockholm allerede i mai. Det synes overdrevent optimistisk, og er basert på en type datasimuleringer som har fått en alt for stor plass i debatten om korona.

Det var en slik engelsk simulering over antall dødsfall som fikk Norge til å skifte strategi. Den er siden kraftig nedjusert, og var basert på et sett av forutsetninger som mildest talt var spekulative.

Strategi-skiftet kom også før rapportene om at koronaviruset muligens kan gi mindre immunitet enn andre virus. Noe som strengt tatt bare er en spekulasjon, som så mye annet i denne forvirringens tid.

Les også: - Faren tilbudt 500 millioner i blodpenger for å glemme drapet på datteren

For heri ligger mye av problemet; nær sagt alle varianter av korona-strategi kan vise til forskere som støtter den.

Poenget er derfor ikke om den norske strategien er bedre eller verre enn den svenske. Det er at vi har valgt vår strategi nesten helt uten debatt. Vi har vært mer opptatt av å latterliggjøre svenskenes valg.

Ikke bare det, når sentrale smittevernskesperter presses på strategivalgene, blir svarene svært ulne. Til tross for at strategien som er valgt handler om mye mer enn smittevern.

Den handler dypest om hvordan vårt samfunn skal se ut om to år. Det bør hele folket få være med på å diskutere, uten fordommer og svenskehat.

Nettavisen Pluss: Vendela letter på sløret om frieriet: - Jeg skjønte ingenting

Det hevdes at Winston Churchill under krigen ble forelagt et forslag om å kutte i bevilgningene til kultur for å skaffe mer penger til krigsinnsatsen.

Churchill avviste forslaget tvert, med følgende begrunnelse: «Hva er det da vi kjemper for».

Det er kanskje på tide noen begynner å stille samme spørsmål nå.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag