Koronakommisjonen la frem sin rapport om håndteringen av pandemien til statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse klokken 13 tirsdag ettermiddag.
Barn og unge har ikke blitt skjermet i tilstrekkelig grad under pandemien i tråd med det som var myndighetenes målsetting.
– Smitteverntiltakene har rammet barn og unge hardt. Myndighetene har ikke i tilstrekkelig grad klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetting, skriver kommisjonen i en av sine hovedkonklusjoner, sa koronakommisjonens leder, Egil Matsen, på pressekonferansen.
Rapporten som kom tirsdag, er kommisjonens andre og siste rapport. Den har tatt for seg perioden fram til 31. oktober 2021 og tar dermed i hovedsak for seg Solberg-regjeringens vurderinger. Den første rapporten kom i april i fjor, og kommisjonen gikk da hardt ut mot regjeringen for å være dårlig forberedt på pandemien.
Hva som skjedde da Støre-regjeringen stengte ned 13. desember, får vi ikke svar på nå. Det kommer i en ny rapport.
Statsministeren takket for overlevering av rapporter og fortalte det også er behov for å se på arbeidet regjeringen har gjort etter valget i fjor høst.
- Jeg vil sette ned et utvalg som skal se på koronahåndteringen til Ap-Sp-regjeringen. Dette utvalget skal settes ned allerede til uka, opplyste Støre på pressekonferansen.
Fakta om Koronakommisjonen
Koronakommisjonen ble nedsatt av Solberg-regjeringen 24. april 2020.
- Egil Matsen, professor i samfunnsøkonomi, har ledet kommisjonen det siste året. Den består ellers av blant andre jurister, leger og medisinske eksperter, lokalpolitikere og representanter for Forsvaret og næringslivet.
- Kommisjonen ble nedsatt for å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien.
- Den første rapporten ble levert 14. april i fjor. Den kritiserte den daværende regjeringen for ikke å være bedre forberedt på en pandemi, og for at Norge manglet lagre for smittevernutstyr.
- Den første rapporten konsentrerte seg mest om den første smittebølgen – definert fra 26. februar til 7. mai 2020. Men den inkluderte også dokumenter om myndighetenes gjenåpningsplan fra 15. juli samme år og så på myndighetenes håndtering utover høsten, men ikke på en like dyptgående måte.
- I den andre rapporten ser koronakommisjonen særlig på intensivberedskap og sengekapasitet på sykehusene, situasjonen for kommuneoverleger og kommunale smittevernleger, arbeidet for å skaffe vaksiner og vaksinasjonsstrategien.
- Kommisjonen har ikke vurdert pandemihåndteringen etter 1. november i fjor. Det vil si at Støre-regjeringens håndtering av omikronbølgen i høst og tiltakene som ble innført i desember, ikke er gransket. Regjeringen har varslet at et ekspertutvalg skal undersøke denne perioden.
Kilde: Koronakommisjonen/NTB
- For dårlig intensivberedskap
Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet Norge, slår koronakommisjonen fast i sin andre delrapport.
Det var Stortinget som i fjor vår ba koronakommisjonen om å se nærmere på intensivkapasiteten og vurdere behovet for sengekapasitet og intensivberedskap.
– Pandemien medførte i perioder stor belastning på enkelte av landets intensivavdelinger. Intensivberedskapen på sykehusene var for dårlig da pandemien rammet Norge, skriver kommisjonen i rapporten.
Frykt for sprengt kapasitet og kraftig press på sykehusene har vært en begrunnelse for å innføre koronatiltak. Intensivkapasiteten ved norske sykehus har også flere ganger gjennom pandemien blitt kritisert for å være for lav.
Da koronapandemien begynte, var det 289 intensivplasser i norske sykehus. Det var planer om å øke kapasiteten til 925 intensivplasser ved behov i en kort periode. Senere ble dette oppjustert til 1.200 plasser med lavere standard enn normalt. Men i januar i år sa helsedirektør Bjørn Guldvog til TV 2 at det realistiske antallet er omtrent halvparten.
Ifølge Helsedirektoratets oversikt var det på det meste 125 koronapasienter innlagt på intensivavdelingene på norske sykehus. Det skjedde lille julaften 2021. 7. mars 2022 var det flest koronapasienter på en enkeltdag innlagt i sykehusene med 634 koronapasienter.
Nakstad om fjerde vaksinedose: - Spørsmålet er når
Mener regjeringens detaljstyring hadde uheldige konsekvenser
Det var en styrke at regjeringen var involvert i beslutninger på alle nivå, men detaljhåndteringen hadde også uheldige konsekvenser, fastslår koronarapporten.
– Regjeringen utøvde sterk sentral styring for å sikre en helhetlig nasjonal håndtering av pandemien. Vi mener det er en styrke at regjeringen involverte seg og viste handlekraft, heter det i koronakommisjonens rapport.
– Samtidig førte det til at regjeringen drev detaljstyring og var involvert i den løpende krisehåndteringen, også i perioder der den etter vårt syn hadde bedre tid, heter det videre.
Den sterke styringen fra regjeringen og det høye tempoet var i enkelte situasjoner nødvendig og hensiktsmessig, påpeker rapporten, som også påpeker at dette hadde klare utfordringer og uheldige konsekvenser.
– Vi mener flere av svakhetene i håndteringen kunne vært begrenset eller unngått dersom bare viktige og sentrale beslutninger for videre håndtering hadde blitt løftet til regjeringens bord, og dersom myndighetene i større grad hadde greid å skille mellom saker som virkelig hastet, og saker der de kunne tatt seg litt bedre tid.
- Viruset kommer til å gi langvarige helsemessige konsekvenser for en del mennesker. For noen resten av livet
Tidligere skjevfordeling av vaksiner kunne hjulpet
Norge lyktes godt med å skaffe vaksiner, men systemene var sårbare.
Myndighetene jobbet godt med å anskaffe vaksiner, men var avhengig av velvilje og hjelp fra EU, skriver Koronakommisjonen i sin andre delrapport.
I delrapporten slår kommisjonen fast at myndighetene lyktes godt med å skaffe vaksiner til befolkningen, gjennom kreativitet og handlekraft.
– Prosessene viste imidlertid at systemene for å anskaffe vaksiner var sårbare, skriver de imidlertid.
Dette begrunner kommisjonen med at Norge var avhengig av velvilje og hjelp fra EU, og også enkeltland i Europa, særlig Sverige.
Helsepersonell med klar oppfordring: – Ikke vent og se, ring 113
Koronakommisjonen roser prosessen med å vaksinere befolkningen mot covid-19, men mener regjeringen kunne innført geografisk skjevfordeling tidligere.
– Regjeringen kunne likevel med en tidligere geografisk prioritering av vaksiner til områder med høyt smittetrykk i større grad nådd egne mål om å ivareta helse og redusere forstyrrelser i samfunnet, skriver kommisjonen i sin andre delrapport.