Gå til sidens hovedinnhold

Koronakrisen: Derfor har hytteforbudet blitt så betent

Tidlig i koronakrisen var hyttekommunene svært aggressive for å jage hyttefolket hjem. Nå forventer de samme kommunene sympati for at inntektsgrunnlaget er borte.

I koronakrisen er det innført mange tiltak som sterkt begrenser friheten vår. Skoler er stengt. Vi får ikke gått til frisøren. Flyene står på bakken så vi får ikke reist stort. For å nevne noe.

I det store og hele er det stor oppslutning om disse tiltakene for å begrense spredningen av viruset. Men ett tiltak fremstår som mer omdiskutert – hytteforbudet. Årsaken ligger både i hvordan hyttekommunene har opptrådt og at hytteforbudet ikke er godt begrunnet.

Hyttefolket kjeppjages

Da Norge gikk i krisemodus var mange på, eller på vei til, hyttene sine i fjellet. En del kommuner med mange hytter var raskt ute med å be hyttefolket reise hjem. Mange fulgte oppfordringene, men det var også en god del som trosset dem.

Hyttekommunene ville ikke gi seg. Etter sterkt påtrykk både i media og overfor regjeringen, meldte helseminister Bent Høie 19. mars at hytteforbudet ble innført. Hytteforbudet gjelder for innbyggere bosatt i andre kommuner men med noen unntak.

Dette var etter at ordbruken mot hyttefolket hadde vært til dels aggressiv, ikke minst i sosiale medier. Også ordførere i kommunene har fremstått som aggressive overfor hyttefolket. En av dem er ordfører i Vinje, Jon Rikard Kleven (Sp). Han mener at hytteforbudet ved å ha unntak for smittede sine familiemedlemmer slett ikke går langt nok. Til NRK uttalte han:

– Det er ganske sikkert at det følger med smitte når familiemedlemmer kommer opp hit. Vi kommer til å stenge ned hyttefelt fysisk når den første personen kommer hit.

Med dette sitter vi igjen med inntrykket av at hyttekommunene opptrer svært aggressivt overfor hyttebefolkningen. Hyttefolket skal nærmest kjeppjages fra bygda.

Ikke sikkert staten tar regningen

Etter at flere hyttebeboere har forsøkt å bestille rom på Hafjell hotell i påsken, har Øyer kommune nå stengt hotellet. Dermed går det ikke å bo på hotell heller.

Med slike tiltak fra hyttekommunene, som strekker seg langt utover de statlige tiltakene, er det ikke rart det går nedenom og hjem både med hotellnæringen og norsk økonomi. Kommunene regner antakelig med at enhver regning for slike koronatiltak uten videre kan dyttes over på staten. Det er ikke sikkert det går.

LES OGSÅ: Korona-permittert? Her har du en gyllen mulighet

Det burde være mulig å håndtere smitterisikoen uten slike drastiske tiltak. Og så spørs det om de som mister jobben ved hotellet kommer til å takke kommunen sin for dette. Tiden vil vise.

Ikke begrunnet ut fra smittefare

Hadde hytteforbudet vært godt begrunnet ut fra smittefare, ville det ikke vært kontroversielt. Men slik er det ikke. Smittefaren er liten når folk holder seg på hyttene sine eller går skiturer.

En som har gått ut mot hytteforbudet er overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet. Han sa til Dagens Næringsliv:

- Kan være nyttig å ha flere folk i fjellet enn i parker i byene hver helg.

Begrunnelsen som har blitt gitt for hytteforbudet er at helsetilbudet i hyttekommunene ikke har kapasitet til å ta seg av flere enn kommunenes faste innbyggere.

Men er denne begrunnelsen holdbar? Mye tyder på at den ikke er det. Den som måtte få symptomer på koronasmitte skal ikke troppe opp på den lokale helsestasjonen. Der er helserådene helt klare. Har man mistanke om smitte skal man ringe legen og ellers holde seg borte fra andre.

Sykdommen utvikler seg også såpass sakte at den som får symptomer vil få god tid til å komme seg hjem før det eventuelt blir behov for helsehjelp. En som har gått gjennom dette er professor Håvard Teigen som i et innlegg river argumentasjonen for hytteforbudet fra hverandre.

Myndighetene er mest redd for at det blir mangel på intensivplasser ved sykehusene. Da gjelder det å begrense det totale antallet smittede og syke. Der hjelper ikke hytteforbudet.

Studenter skulle ikke reise hjem

Det har vært mye fokus på kommuner som har hytter i fjellet med utenbygds eiere. Kommunen med flest sekundærboliger er Oslo. I Oslo bor det mange utenbys studenter, ukependlere og andre med hjemstedsadresse i andre kommuner.

Studentene har ikke blitt bedt om å dra hjem selv om universiteter og høyskoler er stengt. Studentene har tvert i mot blitt rådet til å bli værende i byene. Det til tross for at det er i byene, med Oslo på topp, smittespredningen er størst.

LES OGSÅ: Brundtland om korona: En varslet katastrofe

Smitten spres lettest der folk bor tett. Ved å bli værende i byene bidrar derfor studentene til smittespredningen.

Politikken er altså å holde flest mulig mennesker i byene, selv om det er der viruset lettest sprer seg. Er dette en fornuftig politikk?

Viktig inntektskilde

Måten hyttekommunene har behandlet hyttefolket på nå under koronakrisen sier noe om hvilket forhold det er mellom hyttekommunene og dem som har hytter der.

Dette er litt rart egentlig. For mange av disse kommunene som nå vil kjeppjage hyttefolket, så er hyttefolket en sentral inntektskilde. Hytteeierne betaler mange millioner kroner i eiendomsskatt og legger også igjen mye penger i butikker, skianlegg og andre tjenester. Dermed bidrar også hyttefolket sterkt til lokal sysselsetting, bosetting og skatteinntekter i tillegg til eiendomsskatten.

Slik er det for eksempel i Hemsedal kommune, en av kommunene der ønsket om å kjeppjage hyttefolket har vært sterkest. Hemsedal budsjetterer med eiendomsskatt12,2 millioner kroner for 2020.

Nå klager hyttekommunene sin nød

Samtidig er det klart at koronakrisen rammer hyttekommunene hardt. Både hyttefolket og skituristene uteblir og det lokale næringslivet kollapser med stor fare for konkurser og tap av arbeidsplasser.

Dette har fått Trysil kommune til å kreve en krisepakke. I tillegg til å være et senter for vinterturisme er Trysil en av landets viktigste hyttekommuner med rundt 6 500 hytter.

Det er all grunn til å ha sympati med Trysil og andre hyttekommuner som er hardt rammet økonomisk av koronakrisen. Men nå er konkurransen om sympati hard. Nedstengningen av Norge har rammet hele landet kraftig. Arbeidsledigheten har brått steget til rundt 300 000 personer.

Betent konflikt

Gjennom måten hyttekommunene har behandlet hyttefolket på, kan ikke Trysil og andre hyttekommuner regne med noen spesiell sympati fremfor andre som er hardt rammet av koronakrisen økonomisk. Kjeppjagingen av hyttefolket bærer ikke preg av sterk nasjonal dugnadsånd.

Vi har tvert imot fått en splittende og betent konflikt mellom hyttekommunene og hyttefolket. Det er mulig hyttekommunene fikk panikk da koronakrisen kom. Likevel burde de ha håndtert utfordringene med stor hyttebefolkning på en bedre måte.

Det ville hyttekommune stått seg bedre på den dagen koronakrisen er over.

Reklame

Black Week: 10 superkupp du bør sjekke ut