Gå til sidens hovedinnhold

Koronakrisen er langt fra over ennå - lørdag ble det satt ny rekord

Lørdag satte verden ny rekord når det gjelder antall nye koronatilfeller i løpet av ett døgn, som en påminnelse til de som trodde vi var ferdig med pandemien.

Lørdag satte verden ny rekord når det gjelder antall nye koronatilfeller i løpet av ett døgn, med 260.000 nye smittede. Og fra fredag til lørdag døde 7.360 personer av covid-19 – den største økningen i dødsfall siden 10. mai.

Dette som en liten påminnelse til de som trodde vi var ferdig med pandemien.

Les også: Dette har legene lært om koronapasientene

Veksten er ekstra stor i USA, der stadig flere stater nå stenger ned igjen etter å ha åpnet for tidlig. Også i land som Brasil, India og Sør-Afrika stiger nå antall smittede rekordraskt.

Samtidig som Norge siste døgn ikke fant en eneste ny koronasmittet.

Som norsk er det lett å slå seg på brystet og hevde at vi har vært flinkere enn alle andre. Og særlig svenskene.

Innboksen flommer over

Ifølge forfatteren Jan Guillou flommer da også hans innboks nå over av mail fra skadefro nordmenn som gjør narr av svenske dødstall, og framhever oss som mer intelligente enn svenskene.

Guillou svarer i Aftonbladet med å hevde at Norge vil ende opp med flere døde enn Sverige, om denne epidemien oppfører seg som andre epidemier. De har nemlig en tendens til å komme i flere bølger, der den andre bølgen gjerne er mest dødelig.

Nå er det som nå skjer ikke en andre bølge, men en oppblomstring av den første, fordi enkelte land ikke har taklet den godt nok.

Men Guillou har rett i en ting: Ingen av oss vet hvor dette vil ende, og heller ikke så mye om hvilke faktorer som har fått epidemien til å treffe ulike samfunn så ulikt.

Og det er mulig vi aldri får vite det. Forskerne krangler ennå om hva som skjedde under Spanskesyken for over 100 år siden.

Les også: - Helsepersonell er Norges viktigste importvare

Tre ulike modeller - alle bommet grovt

Hvor vanskelig dette er skjønner man litt mer av om man studerer de modeller for spredning av viruset som ble laget i begynnelsen av epidemien.

Tre helt ulike modeller la grunnlaget for svært mange av de nasjonale vedtak om smittevern som ble gjort i mars. Deres anslag over mulige dødsfall varierte fra noen få tusen til 2,2 millioner i USA alene.

Alle bommet grovt og er i ettertid blitt utsatt for knusende kritikk på grunn av manglende vitenskapelig grunnlag.

Mannen bak den mest pessimistiske av dem fikk etter hvert selv covid-19, og måtte trekke seg som rådgiver for den britiske regjering fordi han ikke hadde overholdt landets avstandsregler.

En av de som har kritisert bruken av modeller i den tidlige fasen er seniorforsker Sara Fisher Ellison ved Massachusetts Institute of Thechnology (MIT).

Hun sier til Weekendavisen at forskerne kort og godt ikke hadde tid til å utvikle mer treffsikrer modeller på grunn av behovet for å treffe tiltak raskt, der hvilke tiltak i stor grad var avhengig av hvordan man trodde smitten ville utvikle seg.

Boka er skremmende forutseende

I boka «Radical uncertainty», som kom ut 5. mars i år, påpeker økonomene John Kay og Mervyn King et mer grunnleggende problem med bruken av modeller for å forutsi en framtid vi vet for lite om.

Boka nevner ikke covid-19 med ett ord, men er skremmende forutseende når det gjelder hvordan og hvorfor modellene tok feil i mars.

De to har senere skrevet om koronaepidemien, og vist hvordan den nettopp er eksempel på en situasjon der vi vet for lite til å kunne lene oss tungt på modeller. I stedet bør samfunnet utvikle mer «robuste og motstandsdyktige» systemer, der kollaps i en del ikke ødelegger helheten.

Men det er noen tiltak som nesten alle synes enige om har virket: hyppig vask av hendene og avstand til hverandre.

Det de to har til felles er at deres suksess avhenger av oss, de individene som utgjør et samfunn. Og som tar ansvar for det samfunnet.

All grunn til å lytte til Nakstad

Nå er slike tiltak neppe nok, det er lite som tyder på at vi nordmenn har vært mye flinkere til å vaske hendene enn for eksempel svenskene. Men de bidrar utvilsomt, og dette er noe vi kan gjøre selv, hver eneste en av oss.

Ikke minst gjelder det når vi nå igjen kan reise til utlandet. Det vil utvilsomt sende mange av oss til steder med større smittetrykk enn her hjemme.

Det er derfor all grunn til å lytte til assisterende helsedirektør Espen Nakstad som via Dagbladet kommer med følgende oppfordring til oss alle : - Vi kan bli like sårbare (som andre land) hvis vi får inn smitte utenfra som vi ikke klarer å fange opp. Derfor er den enkeltes ansvar veldig viktig om man planlegger utenlandsferie i sommer.

Og om du ikke føler for å følge Nakstads råd fordi både dødstall og smittetall igjen skyter i været, så kan du vel i det minste gjøre det for å hindre at Jan Guillou og svenskene får rett?

Reklame

Nå: Gjør et kupp på alt du trenger til løpeturen

Kommentarer til denne saken